Game Audio Conference Oslo (GACO) ble arrangert i slutten av september. Den årlige konferansen er i stadig økende grad også en viktig møteplass for norsk musikkbransje, men det er mye uforløst potensial, sier bransjene selv.
Johan Husvik- Olaussen fra musikkforlaget Artic Rights Management var en av av representantene fra musikkbransjen på årets arrangement. Han jobber med å lisensiere og plassere musikk i TV-serier, filmer, reklame og spill, som skal bidra til å skape merverdi i selskapets katalog og kommende utgivelser.
– I hvilken grad er et arrangement som GACO relevant for norsk musikkbransje?
– GACO er et veldig bra og nyttig arrangement! Det er supert for å nettverke, og jeg får et unikt innblikk i spillbransjen som jeg ikke hadde fra før, svarer en engasjert Johan Husvik-Olaussen.
– Jeg tror det er veldig bra for musikkbransjen å være til stede på alle arrangementer der bransjen har forbedringspotensial, og der man kan lære nye ting og heve kunnskapsnivået for å kunne operere mer profesjonelt.
Ingrid Ytre-Arne er prosjektleder i Musikkforleggerne, og var også til stede på konferansen. Hun er enig med Husvik-Olaussen i at tilstedeværelse på arrangementer relatert til spillbransjen er viktig.
– Jeg deltar for å lære mer om hvordan musikk brukes i spill, og på hvilken måte opphavere og musikkforlag kan benytte seg av mulighetene som finnes i spill og spillmusikk. Jeg tror arrangementer som GACO er kjempeviktig for å bygge bro mellom musikkbransjen og spillbransjen. Både det faglige innholdet og det å ha en møteplass hvor vi kan utveksle erfaring og kunnskap og finne felles løsninger er utrolig fint.
Konferansens arrangør, GAiN, er et fagforbund for lyddesignere og spillmusikere i Norge. Alexander Espeseth er nestleder i GAiN, frilanskomponist og lyddesigner for spill og PhD-kandidat ved Kristiania. Han er tydelig på at arrangementer som GACO er relevant for norsk musikkbransje:
– Jeg tenker det er nødvendig på flere nivå. Blant annet diskuterer vi hvordan vi kan løse musikkutgivelser på global basis i spill uten å skremme vekk globale aktører med TONO-avgift. Så nettopp hvordan vi kan finne en løsning der vi som opphavere, TONO og bransjen blir fornøyd er et veldig relevant tema. Vi prater også om hvordan musikk skapes, og om hvordan nye verktøy – som for eksempel Unreal – tas i bruk. Det er mye her som musikkbransjen ikke enda forstår verdien av, som jeg synes er veldig synd. Vi jobber med fremtiden midt i Oslo, men vi føler ikke vi blir sett.
Hans Marius Graasvold under GACO-konferansen. (Foto: Mats Aasrum)
Og nettopp TONO-avgifter og rettigheter var tema i advokat Hans Marius Graasvolds foredrag “Creative Copyright Game Music dos and don’ts”. Her fikk salen en gjennomgang i musikkjuss og innsikt i forlags- og masterrettigheter og trender i spillbransjen. Et av emnene Graasvold tok opp er den økende trenden hos spillselskaper til å kjøpe opp rettighetene som er knyttet til verkene som brukes. Dette er en viktig tematikk, mener Ingrid-Ytre Arne i Musikkforleggerne:
– Det er flere utfordringer særlig knyttet til forvaltning av rettigheter rundt musikk brukt i spill, sier hun. – Selv om det nå er utviklet et system for å bruke originalskrevet spillmusikk av opphavere som er medlem i TONO, så er det fortsatt uklart hvordan man skal forholde seg til allerede eksisterende låter og musikk som blir synkronisert til spill.
Alexander Espeseth* adresserer også problematikken rundt forvaltning av rettigheter i spillmusikk:
– Vi i GAiN er veldig glade i TONO og vil finne en løsning, men per i dag finnes det ikke en god løsning for å registrere spillmusikk hos TONO. Flere utviklere av spill ender nå opp med å betale avgiftene som kommer med å bruke musikk registrert hos TONO, som igjen fører til at utviklere og spillmusikere styrer unna, forklarer han.
– Det er uklart hvordan vi skal løse dette, men jeg er positiv til at GAiN i et samarbeid med TONO vil finne en løsning som tilfredsstiller kravene fra begge sider. Om det er å finne en utenom-TONO-løsning eller å rigge et system for at utgiver eller plattform betaler avgifter gjenstår å se.
Før publisering av denne saken tok Ballade kontakt med kommunikasjonsdirektør i Tono, Willy Martinsen, for en kommentar til innspillene fra Espeseth og bransjedeltakere på konferansen:
– Tono er i høyeste grad på ballen når det gjelder musikk i spill. Vi deltok i samarbeid med Sony og GAiN både på Viken Filmsenters Spillkonvent 2022 og på Konsoll 2022. Vi er enige med Espeseth i at slike arrangementer er relevante for oss i musikkbransjen, presiserer Martinsen, og utdyper:
– Tono og våre internasjonale søsterselskaper jobber aktivt for å sørge for at vi i størst mulig grad forvalter musikkrettigheter etter lik oppskrift på tvers av landegrenser. Det er for tiden et fokus på å finne gode løsninger for musikkbruk i spill, hvor vi vet at det er varierende praksis. I et internasjonalt spillmarked ser vi stor verdi i å samstemme lisensieringsmodellene. For vår egen del har vi åpnet for at våre medlemmer kan egenforvalte bestillingsverk de lager til spill.
Musikkbransjeaktørene NOPA og Music Norway var også på årets GACO. Alexander Espeseth sier det er en økning i interessen rundt spillmusikk, og peker på at det i de siste årene er gjort flere store avtaler som involverer mye penger i slike avtaler. Han er likevel tydelig på at norsk musikkbransje fortsatt er for passive i sin tilnærming til spillbransjen.
– Norsk musikkbransje trenger å ha stort fokus på synk til spill, for det er der folket er. Film og streaming er på ingen måte dødt, men om vi ser på mengden penger spillindustrien tar inn, og mengden spillere, så synes jeg det er rart at ikke flere musikkselskaper har egne team i Norge som kun fokuserer på synk til spill tjuefire-sju, sier Espeseth.
Alexander Espeseth er frilanskomponist og lyddesigner for spill, PhD-kandidat ved Kristiania og nestleder i GAiN. Arrangementer som GACO er relevant for norsk musikkbransje, mener han. (Foto: Andreas Vartdal Engeset)
Årets konferanse bød også på internasjonale gjester, blant dem den kanadisk-amerikanske komponisten Lena Raine, som har jobbet med spill som Minecraft, Celeste, Guild Wars og Gran Turismo-serien. Alexander Espeseth syntes det er synd at det ikke er større interesse fra musikkfeltet når størrelser som Raine gjester Norge.
– Vi fikk en utrolig spennende historietime som gikk over i komposisjonsteknikker og fremgangsmåter. Jeg synes personlig at det er en skam at ikke hele salen var full av komponister og låtskrivere fra hele landet.
På spørsmål om norsk musikkbransjes posisjon i spillbransjen i dag, gir også Johan Husvik-Olaussen fra Artic Rights Management uttrykk for at den ikke er særlig sterk.
– Jeg er usikker på om norsk musikkbransje har noen særlig posisjon å snakke om, det er i alle fall mitt personlige inntrykk. Jeg tror det er mye tilfeldigheter rundt hva som skjer av samarbeid, sier han.
– Det kan virke som om det er et stort juv mellom de to bransjene, og mye uforløst potensial. Jeg tror det er upløyd mark for mange, og jeg har inntrykk av at det er ganske mye usikkerhet på begge sider av bransjene rundt hvordan man kan jobbe sammen, både kreativt og ikke minst juridisk i forhold til avtaler og liknende. I alle fall i Norge. I utlandet er de flinkere til å samarbeide, men jeg vil ikke si at den norske musikkbransjen er noen ledestjerne i den internasjonale spillbransjen, heller. Mitt generelle inntrykk er at det i Norden er to bransjer som gjerne vil komme nærmere hverandre, og det burde absolutt være mulig. Jeg har inntrykk av at spillbransjen generelt er veldig rause og inkluderende, og det er gøy å jobbe med.
Sara Skarpaas fra Sony Music Norge jobber i likhet med Husvik-Olaussen med å lisensiere og plassere musikk i filmer, serier, reklame og spill. Hun er også medlem av styret til GAiN. Skarpaas slutter seg til Husvik-Olaussen, og utdyper:
– Den norske musikkbransjen og den norske spillbransjen har inntil nylig levd ganske parallelle liv uten særlig kontakt på tvers, så vi som bransje har nok ingen nevneverdig posisjon i spillbransjen. Spillbransjen er full av musikere, komponister og dyktige fagfolk som har valgt en litt annen retning for kunsten sin. Men ønsket om, og bevisstheten rundt, potensielle synergieffekter og kunnskapsutveksling er definitivt der, og i stadig økende grad. Jeg mener bransjene har mye å tjene på å spille hverandre gode. Selv om mange fra musikken vil inn i spill, tror jeg vi som bransje sitter på mye bra kunnskap og erfaring som spillbransjen kan dra god nytte av den andre veien også, sier hun.
– Hvilke muligheter og utfordringer ligger i tettere samarbeid mellom de to bransjene?
– Både spill og musikk er bransjer som oser av kreativitet og muligheter, så det er vel bare fantasien som setter grenser for hva som er mulig å oppnå, sier Husvik-Olaussen. – Spill er en fantastisk plattform å nå ut til mennesker på, og jeg tror det vil være en av de viktigste plattformene å være til stede på for musikkbransjen i fremtiden.
Sara Skarpaas legger til:
– Det er svært mange gode muligheter for norsk musikk i spill. Spillutviklere tenker nesten alltid globalt fra start, så musikken reiser ut i verden fra første øyeblikk. Får du låten din med i et musikkspill får du sync fee, royalties og et potensielt nytt publikum. Utfordringene går kanskje mer den andre veien, påpeker hun.
– Med mindre det er en del av konseptet, bør musikken stort sett være på engelsk. Hvis spillselskapene ønsker å bruke artister i spillet eller markedsføringen av det, vil de gjerne samarbeide med en artist med en stor utenlandsk følgerskare, eller som er spesielt riktig innenfor sin nisje globalt. Av typisk norske artister som er spesielt aktuelle for spill er Aurora og Wardrunas Einar Selvik**. De har allerede gode spillplasseringer og -samarbeid på CV-en.
Mingling under GAiN-konferansen. (Foto: Mats Aasrum)
Det finnes imidlertid gode muligheter for norske musikere og opphavere, sier Skarpaas:
– Det er gode muligheter for å få musikken med på for eksempel FIFA-soundtracket, der de gjerne er ute etter lokalspråklig musikk for lokale markeder. Jeg tør også påstå at selv om det norske markedet er knøttlite i global sammenheng, tror jeg det ikke det ville skadet den norske spillutviklerbransjen å gjøre seg mer synlig lokalt i Skandinavia ved å teame opp med lokale artister. Man vet aldri hvem som kan starte hypen rundt et nytt spill. Jeg tror det er mange spennende muligheter, og at vi bare så vidt er i gang.
*Red. mrk.: Alexander Espeseth har tidligere skrevet om spillnyheter for Ballade.
**Red. mrk.: Artikkelforfatteren jobber i plateselskapet Indie Recordings, som tidligere har samarbeidet med bandet Wardruna.
Red. mrk.: Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Musikkforleggerne er medlemmer i Foreningen Ballade.
- På «TONO-hjelpen» under informasjon om muligheten for egenforvaltning
- Innføring av rettighetskategoriene
- I åpenhetsrapporten under rettighetskategorier (her eksempel fra side 12)
Seks halvsannheter om Spotify
Det er mange som har meninger om musikkstrømmetjenester, og særlig om Spotify. Det skulle bare mangle. Det siste året har gründer Daniel Ek solgt aksjer og hentet ut noen milliarder, og i sosiale medier og diverse debattfora dominerer som vanlig kritikk og frustrasjon. Noe er bygd på kunnskap og analyse fra statistikk og data, annet på anekdotiske bevis og ad hoc-data fra egne erfaringer og nettverk, skriver musikkviter Audun Molde.
Ballade jazz: Bang Bang
Kan vi oppleve tid gjennom rytme? Kritikar Torkjell Hovland reflekterar rundt nye album frå Karl Bjorå, Telehiv, Building Instrument og Hulbækmo/Kalman i Ballade jazz.
Astrid Kvalbein gjenvalgt som rektor ved Norges musikkhøgskole
Kvalbein blir rektor i fire nye år, med musiker og professor Morten Qvenild som prorektor.
Kunstneropphold på Folkemusikksenteret i Buskerud
Åpent for alle musikere å søke, til øving, låtskriving og fordypning i norsk folkemusikk.
Bevar Musikkbiblioteket ved NTNU!
Et så viktig universitet som NTNU må ha et rikholdig bibliotek for musikkprofesjonsutdanningen, og med kvalifiserte ansatte. Norsk musikkbibliotekforening støtter innspill om musikkbiblioteket ved NTNU, skriver Tone Nøtvik Jakobsen.
Ballade video: I stua, i limbo
Med Marie Sahba, Adam Douglas, Iris Caltwait, Intertwine, Barren Womb og ARV. Samt en fem låters mini-konsert med Sweetheart.
