Visa får eget akademi

I slutten av november ble det aller første arrangementet i regi av Norsk Viseakademi avholdt.

Med Alf Prøysen og Sverige som tema, ble tre datoer i henholdsvis Ringsaker, Oslo og Göteborg fylt med seminarer og konserter.

Arrangementene markerte etableringen av Norges første akademi for viser, et initiativ som kommer fra visemusiker Lars Klevstrand. Inspirasjonskilden er Svenska Visakademien, og Klevstrand mener tiden er inne for å se på visa som objekt for studier og forskning også her til lands.

– Det er om å gjøre og stå opp for formen, gå i dybden på den musikalske og litterære siden på visa. Visa har ikke hatt samme fokus som annen musikk, og jeg håper vi kan spille ball med blant annet myndighetene om dette.   

Vil nå bredt
Målgruppen er alle med en spesiell interessert for visa.

– Jeg vet ikke hvem som føler seg kallet til å høre foredrag om Lillebjørn Nilsens rim eller Ole Paus’ høyrehåndsbruk, men til forskjell fra Svenska Visakademien håper jeg på større bredde. Seminarene der er i regi av universitetet i Göteborg, det blir litt lukket. Jeg vil prøve å spre det og gjerne avholde seminarer i de største byene slik vi gjorde med Prøysen.

Klevstrand har samarbeidet tett med Norsk Viseforum  i utviklingen av prosjektet. Han understreker likevel at akademiet fortsatt er i støpeskjeen, formaliteter og organisasjonsstruktur er ikke på plass. Formålsparagrafene som foreløpig ligger til grunn er lånt fra Svenska Visakademien og indikerer at akademiet skal verne om visetradisjonen, fremme fornyelse, utdanning og forskning, og initiere debatter om visa.

– Så langt har jeg kun satt seminarer som det første vi må gjøre, det er noe som synes og som vekker oppsikt. Men jeg skal ikke alene svare på dette. Akademiet er ikke ordentlig etablert, formalia gjenstår. Jeg samarbeider med Norsk Viseforum, og håper på aktiv støtte fra visemiljøet, akademia, det litterære miljøet – jeg håper på en bred klangbunn i medlemsmassen. Men de som skal jobbe med dette må få et mandat om hva som skal gjøres.

– Ikke bare museumsvirksomhet
Tema for akademiets første seminar falt på Prøysen på grunn av jubileumsåret, men i neste runde vil det være naturlig å ta for seg hvor visa er i dag, forteller Klevstrand. Han mener det er nok av innfallsvinkler å ta for seg.

– Historien, store komponister, hva skjer i dag, hvor er visa i forhold til singer-songwriter-sjangeren, skriving og utvikling på norsk – alt dette er potensielle temaer. Vårt første seminar om Prøysen var en invitasjon til oppstarten. I neste omgang vil vi kaste et blikk på det unge uttrykket, vi skal ikke bare drive museumsvirksomhet, forteller Klevstrand, som planlegger å innkalle til et plenumsmøte like over nyttår.

– Vi må hegne om ordet visa som et urnordisk begrep.

”Vinn-vinn” for Viseforum
Daglig leder i Norsk Viseforum, Audun Reithaug, er svært positiv til initiativet som kommer fra ett av Viseforums egne medlemmer.

– Lars Klevstrand har kommet opp med et godt tiltak og har blant annet fått økonomisk støtte fra NOPA og Fritt Ord. Norsk Viseakademi dekker et felt som Norsk Viseforum gjerne skulle dekket bedre selv hvis vi hadde hatt ressurser til det. Derfor er dette en vinn-vinn situasjon for oss.

Norsk Viseakademi er en slags ”rebranding”, vi får flere ben å stå på. Det er som når Telenor lanserer Djuice for å treffe yngre brukere.

Han anser akademiet som et friskt pust for visefeltet.

– I noens ører er Norsk Viseforum fortsatt for sterkt knyttet til det kulturelle tankegodset vi ble grunnlagt på i 70-årene, så Norsk Viseakademi er en slags ”rebranding”, vi får flere ben å stå på. Det er som når Telenor lanserer Djuice for å treffe yngre brukere. Vi er ikke opptatt av merkelapper, men det er tydelig at historien henger igjen ved Norsk Viseforum og det er et hinder for mange, sier Reithaug.

– Skal utfylle hverandre
I likhet med Norsk Viseakademi jobber også Norsk Viseforum for å styrke og formidle norsk visetradisjon, men ifølge Reithaug skal godt samarbeid og tett kommunikasjon forhindre overlapping mellom de to organisasjonene.

– Norsk Viseakademi har en del ideer og formål som sammenfaller med vår strategiplan. Vi kommer til å utfylle hverandre for at det ikke skal bli overlapping, og vi er opptatt av å holde akademiet tett til Norsk Viseforum.

Han understreker også at Norsk Viseforum er en støttefunksjon til lokallag og foreninger, og tar seg av en rekke administrative oppgaver knyttet til feltet som faller utenfor Akademiets tiltenkte mandat.

Klevstrand tror også bestemt at de to organisasjonene kan leve godt side om side.

– Så vidt jeg vet har ikke Viseforum drevet med seminarer på denne måten. Mulig de har avholdt kurs, men jeg vil ha dette opp på et akademisk nivå.

– Ting tar tid
Ideen om et viseakademi i Sverige kom fra Evert Taube på 1940-tallet. Over et halvt århundre senere ble Svenska Visakademien etablert. Ett av rådene fra formann Torbjörn Johansson når Norge nå går i gang med eget akademi er å ta tiden til hjelp.

– Man må smøre seg med tålmodighet i denne bransjen, ting tar tid. Det er også viktig å få inn personer med ulike erfaringer. Det er viktig med utøvende visesangere, men det er minst like viktig med litteraturvitere og musikkvitere. Fruktbarheten kommer av at man kan treffes å resonnere, sier Johansson.

Han forteller at akademiet i Sverige har brukt tid på å bygge seg opp. I dag samarbeider de blant annet med Folkuniversitetet og ABF, de arrangerer seminarer med støtte fra Västra Götalandsregionen og har nylig gitt ut boken ”Elva sider av Taube” basert på en seminarserie som ble avholdt i samarbeid med Göteborgs universitet og Folkuniversitetet i perioden 2007 – 2012. De har også hatt store arrangementer knyttet til den politiske visa og middelalderens trubadurdiktning.

Johansson ser for seg et tett samarbeid med nyetablerte Norsk Viseakademi.

– Ja, det regner vi med, vi har så mye til felles. Visa er i Sverige, Norge, delvis i Danmark og delvis i svensk-Finland, ellers finnes ikke den sjangeren i Europa. Det er utrolig å se på hvor mange store diktere som har syslet med dette, og at det samtidig er så tilgjengelige for den vanlige mannen. Så jeg synes det er veldig spennende at Norge nå har kommet i gang, avslutter Johansson.