– Vi må aldri miste kunstens mål av syne

Ballade har de par siste årene fulgt debatten og spørsmål som dreier seg om bredde og mangfold i partiturmusikken, og under årets Festspillene i Bergen ble det arrangert en debatt som adresserer, og kanskje viktigst, foreslår konkrete løsninger på disse problemstillingene.

Utgangspunktet for samtalen var Bergen byråds plan for deltakelse og mangfold i kunst – og kulturfeltet fra 2021 til 2030, og debatten ble arrangert av Festspillene i Bergen, Balansekunst og Bergen offentlige bibliotek fredag 28. mai.

Hør hele podkasten her (debatten foregikk på engelsk).

Det er første gang det utarbeides et forpliktende initiativ til å jobbe målrettet for å bryte ned institusjonalisert ekskludering i Bergen kommune.
– Vi trenger øyne og ører, men også politiske inngrep for å identifisere stemmene, de kunstneriske uttrykkene og diskusjonene som finnes utenfor rampelyset, innledet byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune, Kathrine Nødtvedt.

Kathrine Nødtvedt (MDG), byråd for kultur, mangfold og likestilling i Bergen kommune. (Foto: Paul Johannessen)

Til stede i panelet var fiolinist Tai Murray, programsjef for Voksenåsen sommerakademi, Anna Floren, og programsjef og mangfoldsansvarlig i Music Norway, Einar Idsøe Eidsvåg. Ordstyrer var førsteamanuensis ved Institutt for musikk ved NTNU, Thomas Richard Hilder.

I innledningen til panelsamtalen påpekte Nødtvedt ironien i at til tross for en flott seremoniåpning under årets festspill, var bare to av komponistene kvinner. Det øvrige repertoaret var skapt av menn. For mange kom det heller ikke som noen overraskelse at en debatt som tar for seg konkrete mangfoldstiltak i all hovedsak trekker kvinner til salen.

I samme øyeblikk kunne Idsøe Eidsvåg bringe noen oppsiktsvekkende tall fra Norsk Komponistforenings (NKF) repertoarundersøkelse fra høsten 2019 på bordet:

– Bransjen har åpenbart problemer. Når det kommer til antallet kvinnelige komponister, snakker vi total katastrofe. 95 prosent av all klassisk musikk som er fremført er laget av menn, og bare 3 prosent av musikken hos norske orkestre av kvinner. Dette tallet er svært lavt, sammenlignet med antall kvinnelige komponister i Norge.

Noe av forklaringen skyldes at det fremføres mye eldre musikk, forklarer Idsøe Eidsvåg.

– Bare 19 prosent av all musikk som fremføres i konsertsalene i dag, er komponert siste 30 årene.

…Så hvordan snur vi trenden?
Byrådets plan for deltakelse i mangfold fra 2021 til 2030 er nyskapende når det gjelder kunst – og kulturfeltet, og vektlegger to hovedmål. For det første skal initiativet sikre økt deltakelse i kulturlivet fra publikumsgrupper som i dag ikke deltar, samt utjevne forskjeller innen felt og sjangre der det i dag er en skjevfordeling.

For det andre skal planen legge til rette for at mangfoldet i befolkningen speiles i både utøvelsen av kunst og kultur og i opplevelsen av tilbudene innen denne sektoren.

Men først en liten begrepsavklaring: Ifølge panelet benyttes mangfoldsbegrepet på så mange ulike måter at det kan være utfordrende – og tidvis forvirrende – å diskutere det.

– Mangfoldbegrepet blir fort teoretisk, og dreier seg i stor grad om å huke av noen bokser som kan rapporteres tilbake til institusjonene for å motta midler. Det er farlig å kun fokusere på boksene. På praktisk nivå handler diversitet om det om å hele tiden utfordre normene, sier Floren.

Det sier panelet seg enig i. Å utfordre normene er et langt mer effektivt uttrykk fordi det fokuserer på et verb, altså handling. Og handling må til.
1 av 5 nordmenn har minoritetsbakgrunn. 3 av 5 Osloborgere er ikke født og oppvokst i Norge. Mangfoldet i befolkningen gjenspeiles hverken i utøvelsen, repertoaret eller i konsertsalen.

Underrepresentasjon er ifølge panelet hovedårsaken til mangel på diversitet innen klassisk musikk.

– Musikkbransjen i seg selv er grunnleggende global. Vi opplever stor diversitet i orkestrene. Representasjon av alle deler av samfunnet for øvrig, er derimot svært lav, fastslår Floren.

Utdannelse er svaret på det meste
For å sikre at alle skal få anledning til å delta og utfolde seg i et fritt og mangfoldig kulturliv, er rekruttering og utdanning av barn og unge avgjørende, mener panelet.

– For meg er svaret på hvorfor jeg ble fiolinist enkelt: Jeg er her fordi jeg bestemte det, sier Murray.

Utdannelse er svaret på det meste, mener den anerkjente fiolinisten. Rekrutteringen av talenter bør skje så tidlig som mulig, og oppfølgingen må fortsette i voksen alder.

Økt fokus på frivillighet er gjennomgående i Bergen byråds plan for inkludert og mangfold. Bergen ønsker å bli en foregangsby for frivilligheten innenfor ulike samfunnsområder, og vektlegger frivillighetens selvstendige stilling.

– Kulturskolens mandat innebærer samarbeid med ulike aktører, være seg byens amatørkulturliv, det profesjonelle kunst- og kulturfeltet, museumsfeltet og kulturvern, utdyper Nødtvedt.

Økt tilgang er et viktig stikkord i handlingsplanen. Bergen kommune plikter å gi det frivillige feltet virkemidler for å drive frem nye initiativ i lokalsamfunnet. Blant annet skal det tilbys gratis kunstmøter til alle kommunale og private barnehager for å nå flere barn uavhengig av foreldrenes bakgrunn.

Aktivitetskortet, som startet som en prøveordning høsten 2016, skal forhindre inntektsbasert utestengelse fra viktige lokale arenaer, og slik fremme integrering og deltakelse i et lengre perspektiv. Eksemplene på strategiske tiltak i byrådets plan er mange.

Nødtvedt mener selv at kulturskolen er den desidert viktigste arenaen for å nå fremtidens klassiske talenter.

– Kulturskolen er en viktig bro, kanskje den viktigste, mellom skolen og kunstens verden for unge mennesker. Kulturskolen gir dem en mulighet til å utvikle sitt eget kulturelle uttrykk og ikke minst oppdage lidenskapen deres tidlig alder, slår hun fast.

Skape trygge rom slik at folk kan være seg selv
I tillegg til å sikre bredere rekruttering av talenter, mener panelet at det er avgjørende å legge til rette for nye nettverk for å øke oppslutningen om – og interessen for – kulturelle fellesskap.

Idsøe Eidsvåg fra Music Norway trekker frem Borealisfestivalen i Bergen som et svært forbilledlig prosjekt. Borealisfestivalen har over flere år jobbet målrettet med å sikre kjønns – og mangfoldsbalanse i sine programmer. Festivalen har høstet enorm nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for sine tydelige likestillingsmål.

– For oss er Borealis en viktig rollemodell. De etablerer nettverk på tvers av landegrenser, og har tatt aktive valg i programmeringen. Flere av punktene har vi i Music Norway latt oss inspirere av, sier Idsøe Eidsvåg.

LES OGSÅ: Borealisfestivalen: – Vi tar utgangspunkt i hvordan vi vil at verden skal se ut

– Et viktig mål er å skape trygge rom slik at folk kan være seg selv. Dette er essensielt for å slippe inn mangfold i rom der beslutninger tas, slik at mangfold på agendaen bare ikke blir et fargevaskningsprosjekt.

I Music Norways veileder “Døråpneren” presenteres langt på vei en oppskrift for mangfoldsarbeid i musikkbransjen. Her oppfordres blant annet aktørene til å sette seg konkrete mål, snakke om moderat kvotering, ta et tydelig og synlig standpunkt, sørge for at informasjon om ansettelser når utenfor deres eksisterende nettverk og gjøre seg bevisst inkluderende språk og billedbruk.

En viktig oppfordring i veilederen er dessuten å eksponere publikum for ulike kunstuttrykk. Booker man mer mangfoldig, bookes ikke bare nye artister, men også nye publikummere, frivillige samt et større nettverk.

Også Murray trekker frem kunst- og kulturinstitusjonens potensial til å kunne nå et langt mer sammensatt publikum enn de gjør i dag.

– Jeg er en del av en festival som har utviklet seg til å bli et sosialt prosjekt. Vi reiser til småbyer i Brasil, setter opp små scener og spiller klassisk musikk for hele befolkningen. Det er ikke noe fastsatt program, og ingen har forhåndskunnskaper om hva vi spiller. Folk nyter det faktum at vi gir dem noe, sier hun og utdyper:

– Vi må aldri miste kunstens identitet av syne. Den må bli gitt. Starter vi der, vil diskusjonen om mangfold ikke oppleves så skremmende. Kunst og kultur er noe alle kan føle seg knyttet til, om det blir gitt av sjenerøsitet.

Til slutt, om ikke vel så viktig: Institusjonene og strukturene må la seg forandre for å kunne la forandringene skje.

– Vi må alle være den forandringen vi ønsker å få til. Hvis alle i klassen ser ut som deg, og du har problemer med det – finn noen andre som ikke ser ut som deg. Diversifiser menneskene du snakker med, diversifiser menneskene du deler informasjon med. Det er første skritt, avslutter Murray.

Les mer om tiltakene i Bergen byråds plan her.

Red. mrk.: Panelsamtalen foregikk på engelsk, og er oversatt av artikkelforfatteren.

Foreningen Ballade er eier og utgiver av redaksjonelt uavhengige ballade.no. NOPA, Norsk Komponistforening og Norsk musikkforleggerforening er medlemmer i Foreningen Ballade.