Kronikken sto på trykk i Bergens Tidende 30. mai. Orkesterkonferansen «Morgendagens orkestermusiker» ble holdt i Bergen 30.-31. mai.
Under Festspillene i år inviterer Norges musikkhøgskole og Bergen Filharmoniske Orkester til en nordisk konferanse der temaet er «morgendagens orkestermusiker». Man kan spørre om behovet for å diskutere dette. Er ikke orkestermusikerens rolle og oppgave slik den alltid har vært – å spille best mulig i optimalt samspill med like(ut-)dannede kolleger i orkesterkollektivet? Symfoniorkestrenes viktigste oppgave er også stadig den samme – å fremføre og formidle symfonisk basert kunstmusikk til et bredest mulig publikum, ivareta den klassiske musikkarven og bidra til fornyelse og utvikling av kunstformen.
Viktig for demokrati
Enger-utvalgets innstilling om kulturpolitikken etter 2014 fastslår temmelig entydig og positivt at kulturinstitusjonene har en viktig plass og at de er av grunnleggende betydning for et vitalt kultur-
og samfunnsliv. Utredningen fremhever at kulturfeltet betyr mye for meningsytring og demokrati. Samtidig utfordrer utvalget institusjonene når det gjelder forhold som fleksibilitet i driften og fornyelse
av kunstformen. I lys av dette kan det være på sin plass å reflektere og diskutere symfoniorkestrenes rolle og betydning i samfunnet. Verken institusjonene selv eller publikum kan ta symfoniorkestrene for gitt.
Les også: [link id=68342 title=»Tid for endring?«]
Ungdomsorkester
Tradisjonelt er det kunstneriske mandatet enerådende for orkestrene. I mange land er imidlertid symfoniorkestrets samfunnsrolle allerede i endring. Mange orkestre utvikler flere og mer varierte roller.
I USAs kanskje fremste og største orkesterinstitusjon – Los Angeles Philharmonic – snakker man om et paradigmeskifte – om et nytt kunstnerisk-sosialt grensesnitt: Det kunstneriske mandat må flyte sammen med et sosialt imperativ. For LAPhil har naturligvis El Sistema-dirigenten Gustavo Dudamels inntreden som sjefdirigent betydd svært mye, og en sammenligning med norske forhold halter selvsagt. I California er det store sosiale ulikheter i befolkningen og offentlig musikkopplæring finnes så å si ikke. At LAPhil etablerer sitt ungdomsorkester (YOLA) og partnerskap for musikkopplæring blant barn og unge må sees i en slik kontekst.
Utvidet jobbrolle
Men dette strategiske grepet har ikke medført lavere kunstnerisk nivå eller at man har gått på akkord med sin egenart. Det har trolig medført at orkestermusikerne har fått en utvidet og mer variert jobbrolle, og kanskje også styrket sin selvfølelse og identitet. Kanskje får det kunstneriske arbeidet ny energi og nye impulser.
LA Phils´s ”creative chair” – kunstnerpersonligheten Peter Sellars snakker om formidling og musikkopplæring som viktige humaniserings- og demokratiprosjekter samtidig som han sterkt går i bresjen for kunstnerisk nyskaping – ”it isn´t finished yet”, sier han, noe han ikke minst beviser gjennom egne innovative konsepter.
Musikk for demens
Bergen Filharmoniske Orkester ser også med nysgjerrighet på hvordan orkesteret som nav i byens musikkliv kan bidra ytterligere til samfunnet og ha et bredere nedslagsfelt. Denne våren har orkesteret gjennomført et pilotprosjekt innenfor området ”musikk og helse”, hvor orkestermusikere har deltatt i et konsertprosjekt sammen med mennesker med ulik grad av utviklet demens. Den avsluttende ”Musikk for minnet”- konserten i Grieghallens foajé ble et slående og rørende uttrykk for musikkens kraft, også hos dem som ikke lenger har den fulle uttrykksevne. Prosjektet er et eksempel på hvordan orkestrenes formidlingsarbeid kan bli mer relevant for flere.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Ballade på Twitter
Legger vi dette perspektivet til grunn, må vi like fullt spørre oss: Har en slik utvidelse av orkestrenes samfunnsrolle konsekvenser for den enkelte musiker? Har morgendagens musikere den nødvendige kompetanse til å fylle en slik utvidet rolle? Her ligger det utfordringer, ikke minst for de høyere utdanningsinstitusjonene.
Mer praksis
Norges musikkhøgskole arbeider nettopp med disse utfordringene. Nye studieplaner løfter fram betydningen av et ”helhetlig musikerskap”, og at studentene styrker sin formidlingskompetanse og evne til kritisk refleksjon. Samtidig viser den sterkt økende internasjonale konkurransen både om studieplassene ved musikkhøgskolen og om stillingene i de norske symfoniorkestrene, at det er nødvendig å styrke forutdanningen for norske musikktalenter og å gi studenter innenfor høyere musikkutdanning bedre mulighet til profesjonell praksis under utdanningen.
Prøvespill
Ansettelse i symfoniorkestrene skjer i dag gjennom prøvespill, og å komme gjennom dette nåløyet krever lange kunstneriske og håndverksmessige forberedelser. Det kan være grunn til å spørre om disse etablerte prøvespillordningene i tilstrekkelig grad tar høyde for den pågående nyorienteringen av orkestrenes virksomhet og behovet for en bredere kompetanseprofil hos morgendagens orkestermusikere. Orkestrene må tørre å utfordre seg selv med hensyn til hvordan de rekrutterer til musikerstillingene. De må spørre seg selv om dagens prøvespillordninger ivaretar symfoniorkestrenes behov for fremtidens kompetanse eller om de virker for konserverende. Kanskje bør også kriterier knyttet til formidling, refleksjon og personlig egnethet vektlegges, i tillegg til selvsagte krav om fremragende utøvernivå.
Ut av komfortsonen
Spørsmålene er mange og sammensatte, og det finnes neppe entydige svar. Men det er viktig at både
symfoniorkestre og de høyere utdanningsinstitusjoner våger seg ut av komfortsonen og inn i ukjent terreng. På dagsorden står symfoniorkestrenes fortsatte kunstneriske utvikling og fornyelse av deres formidlingsvirksomhet til beste for et livskraftig samfunn.
Bernt Bauge er direktør i Bergen Filharmoniske Orkester. Eirik Birkeland er rektor ved Norges musikkhøgskole.
Torgny Amdam: Total sjangerforakt
Torgny Amdam er aktuell med plate inspirert av brevene han sendte hjem som 17 år gammel utvekslingsstudent i USA. – I dag har jeg total sjangerforakt, og bryr meg ikke om å tilhøre et spesielt musikalsk miljø, sier 51-åringen til Ballade.
Det endelige tapet av kunstens selvstendighet. Om Suno, Adorno og friksjon
INNLEGG: Spørsmålet om hva musikk skal være har blitt mer viktig og mer politisk enn noen gang. Hans Ole Rian i Creo kommenterer musiker Anders Oddens innlegg "Er musikk gøy å lage?".
Ny digital verktøykasse skal gjøre kulturlivet grønnere
Kulturdirektoratet samler alt kulturaktører trenger for å bidra til et mer bærekraftig samfunn.
Kjære konsertarrangører, ikke svikt oss nå!
INNLEGG: Kjære arrangører – vern om menneskelaget musikk, håndverket, det levende musikklivet. Ta et standpunkt, ber artist og låtskriver Ylva Sofie Lærum.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
