Ellen Ugelvik har spesialisert seg på ny musikk. Med jevne mellomrom bestiller hun som utøver nye komposisjoner, og søker Kulturrådets bestillingsstøtte.
I 2011 fikk hun tilslag på en søknad om kr 117 000 for å bestille en konsert for piano og sinfonietta. Verket er av komponist Dai Fujikura og skal urfremføres på Huddersfieldfestivalen i år. Når sistedel av honoraret skulle utbetales, måtte Ugelvik gå flere runder med både revisor og Kulturrådet for å få godkjent regnskapet.
Ifølge Kulturrådets støtteordning for bestillingsverk er tildelinger over 100 000 kr revisjonspliktige. Grensen er fastsatt av Kulturdepartementet, og er en betingelse for alle tilskudd fra Norsk kulturfond. Ved bestillingsverk skal tilskuddet ”i sin helhet gå til komponisthonorar” – halvparten før påbegynt arbeid, og resten når verket er ferdig og et regnskap lagt frem.
”Komisk” ekstrautgift
– Siden regnskapet var så enkelt, kun en enkel sum fra Kulturrådet til komponist, sendte jeg inn mitt hjemmesnekrede oppsett, men fikk det tilbake med beskjed om at jeg måtte ha det revidert, forteller Ugelvik.
Hun kontaktet et regnskapsbyrå, som brukte to uker på å sette opp prosjektregnskapet, for så å bli videresendt til et annet byrå som brukte ytterligere to uker på å revidere regnskapet. Hun måtte flere ganger purre underveis.
– På dette tidspunktet begynte det å bli ubehagelig, ettersom komponisten ventet på pengene i andre enden. Da jeg fikk se hva det reviderte regnskapet betød, ble situasjonen komisk. Det var helt likt mitt, pluss utgiften til revisor, forteller Ugelvik.
Revisorkostnaden på 3200 kr må Ugelvik dekke selv.
– Sårbart for frilansmusikere
– Så lenge det er ett beløp som skal mellom Kulturrådet via meg til komponist, blir dette vel byråkratisk. At mine penger skal gå inn i dette synes jeg er dumt, sier Ugelvik.
Følg musikkdebatten: Ballade på Facebook
Følg Ballade på Twitter
Hun understreker at hun var informert om revisorplikten gjennom Kulturrådets tildelingsbrev, men at størrelsen på utgiften var ukjent.
– Jeg er stipendiat nå, men revisorutgiften er en del penger hvis man ikke hadde regnet med det. Jeg spurte Kulturrådet om det var måter å få det dekket på, men fikk da et litt knapt svar tilbake om at de ikke kjente til ordninger for dette.
Ugelvik påpeker at mange oppdragsgivere er frilansmusikere som gjerne ikke har like stort økonomisk spillerom som større, mer organiserte oppdragsgivere, og mener at Kulturrådet bør bedømme søknader på individuell basis eller heve summen for revisorplikt.
Kulturrådet vil heve grensen
Sistnevnte kan skje allerede neste år, ifølge Kulturrådet.
– Kulturrådet mener beløpsgrensen bør heves, og det er satt i gang en prosess for å øke grensen for revisjonsplikt til 200 000 kroner. Men så lenge den nåværende forskriften gjelder, må vi forholde oss til den, sier seniorrådgiver i Kulturrådets musikkseksjon, Hilde Lea Næss.
Hun forteller at arbeidet med endringen av de nødvendige forskriftene er satt i gang, og håper disse vil kunne tre i kraft i begynnelsen av 2014 etter en høringsrunde.
– Har du forståelse for at revisorplikten i enkelte tilfeller fører til unødvendig byråkrati og kostnader?
– Kulturrådet ønsker å støtte den skapende delen av norsk musikkliv og stimulere til mangfold og nyskapende virksomhet gjennom årlig å finansiere et stort antall bestillingsverk, sier Lea Næss.
– Bestilleren – om det er en enkeltmusiker, et ensemble eller en institusjon – mottar et verk som i sin helhet er finansiert av offentlige midler, men må ta på seg ansvaret for gjennomføringen av prosjektet innenfor vilkårene som stilles.
I forskrift om tilskudd fra Norsk kulturfond står dette om revisorplikten: «Regnskap for tilskudd over kr 100.000 skal revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er institusjoner som benytter kommunerevisjon eller annet offentlig revisjonsorgan».
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
