Av Carl Kristian Johansen
— Jeg har alltid hørt mye på musikk og vært mye på konserter i alle typer genre. Og jeg har alltid fått mye input fra venner i musikkmiljøet. Jeg er opptatt av hva musikken representerer i mennesket, og jeg opplever at jeg får veldig mye ut av konsertsituasjonen. Man kan fort bli litt fjernet fra det virkelige livet, sier Kristina Øren.
Kan du beskrive hvordan prosessen med denne forestillingen har artet seg?
— Jeg har bedt en del mennesker å sende meg sin optimale rockelåt, og resultatet ble veldig tredelt. Det handler en del om den psykedeliske rocken fra 60- og 70-tallet, fire flate-rock som Ramones, AC/DC og lignende, den siste kategorien som skilte seg ut handler om den hardere delen av rocken som Slayer og Entombed.
— Man kommer ikke til å høre disse artistene på forestillingen, men det har fungert som en inngangsport. Disse bidragene har fungert bra som et startsted, og forestillingene er bygd opp i tre tablåer i disse kategoriene musikk, sier Øren.
Rocekfot som koreografisk verktøy
Kristina Øren har jobbet som scenekunstner i en rekke produksjoner i Norge og internasjonalt i grupper som Vampire State Building, Motherboard, Kreutzer Kompani, og med Mette Edvardsen, Snelle & Siri og Unn-Magritt Nordseth. Øren underviser også i moderne dans ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).
I hennes egen beskrivelse av konseptet skriver Øren:
”Rock kan som få andre uttrykk gå rett i hjertet på publikum. På en konsert kobles det musikalske, det visuelle og det emosjonelle med den rent fysiske opplevelsen av lyd og volum. Alle sanser bombarderes, og på magisk vis foregår en sammensmelting av intellektet og underlivet, eller hodet og rockefoten.”
Tordenhjerte er Ørens koreografiske debut, og hun setter blant annet opp følgende problemstilling for forestillingen: «Hvordan kan rockefoten brukes som koreografisk verktøy?»
Kan du utdype dette med ord, Øren?
— For meg handler rockefot helt konkret om gitarister og bassister som ofte løfter det ene kneet. Akkurat det er ikke med i forestillingen, men det handler mer om energien en rockekonsert gir. Jeg vil prøve å transformere den inn i en råere og mer direkte måte å bevege seg på som danser, sier Øren:
— Rockekonserter kan ofte ha en kjedelig scenografi, men det er veldig krevende å utvikle den sceniske biten. I Tordenhjerte vil jeg prøve å kombinere to verdener som har hatt mye betydning for meg både profesjonelt og personlig.
Lyd/bevegelse integrert
Hvordan arter samarbeidet med Koren seg?
— Vi jobber rundt tablåene og temaene vi har satt opp. Det blir en form for improvisasjon, men vi er veldig tydelige rundt temaene. Leif kan ligge før, over, under og etter meg, og vi kan bryte med hverandre, alt ut fra hvordan jeg beveger meg. Dette blir en kombinasjon av dans og lyd på en veldig annen måte enn jeg har vært med på tidligere, forteller danserinnen.
— Vi har greid å få lyd og bevegelse veldig integrert i hverandre, vi er som en enhet. Det handler ganske enkelt om lyd til bevegelser, jeg mener vi har greid å finne fram til noe annet enn det man kan oppleve til vanlig, sier Øren.
I beskrivelsen av forestillingen har Øren også satt opp de forskjellige kulturene og mekanismene rundt det å gå på rockekonsert i forhold til en danseforestilling.
”Det å gå på rockekonsert i Oslo er ikke akkurat regnet som finkultur. Ofte forholder ikke engang rockemiljøet seg til at de utøver, skaper og opplever kunst. Det samme kan man dessverre ikke si om det å gå på danseforestilling. Men man burde ikke trenge å kle seg ut som voksen og sitte musestille, man burde kunne komme som man er, som når man går på en konsert i en garasje på østkanten av Akerselva.”
Er Tordenhjerte også et forsøk på å bryte ned disse forskjellen du setter opp her?
— Jeg har først og fremst en personlig agenda. Jeg liker alt musikken kan gi meg; låter, riff og komposisjon. Det transporteres inn i deg og blir til noe inni deg. Jeg tror også at bevegelse kan ha den effekten på folk, at det fysiske kan berøre publikum på samme måte. Når jeg ser dans får jeg sjelden den feelingen, og det er synd. Min vei inn det denne gangen er ganske direkte, og gjennom det håper jeg å finne en måte å kommunisere med publikum på, sier Øren.
Første forestilling av Tordenhjerte skjer i Transporthallen i Stockholmsgate 12 på Rodeløkka i Oslo, tirsdag 06.06.06. Gratis adgang. Øren kommer til å videreføre Tordenhjerte-konseptet til gitar og vokal på senere tidspunkter. Leif Friman Koren kommer til å bidra på bass-konseptet. Harald Fetveit står bak rom- og lysdesign. Fetveit står også bak konsertserien Dans for Voksne i Oslo. Tordenhjerte springer ut fra den nye gruppen Rabagast, som har denne internettsiden: Rabagast.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
Å være musikalsk i et etisk perspektiv
Under festivalen "Ding-dong eller dong-ding?" 4. mars vil pianist Ellen Ugelvik og musikkterapeut Gro Trondalen utfordre publikum til å reflektere over hva det egentlig betyr å være musikalsk, også i et etisk perspektiv.
Norske arrangører om «de fire store» og internasjonal konkurranse
Får «de fire store» i livemarkedet for mye makt? NKA-lederen peker på maktskifter som kan skape en ubalanse i resten av feltet.
En ny vår for norsk opera: To × opera off-Bjørvika
Ballades klassisk-anmelder Ola Nordal opplevde nylig operaene «Heroin Chic» og «Nokon kjem til å komme» på Parkteatret i Oslo. I denne dobbeltanmeldelsen prøver han å fange noe av det som skjer i norsk operaproduksjon.
Symre: – Kulturen for å gi videre til de som kommer etter er noe av det fineste med musikk
Symre Bang flyttet hjem til Morgedal. Her bygger hun bedrift og musikkliv, drevet av eksistensiell uro, praktisk ansvar og en urokkelig vilje til å bruke tiden godt.
