Ti år med Smalltown Supersound feires på Blå

Av Hild Borchgrevink

I år er det ti år siden Smalltown Supersound utga sine første taper og 7-tommere på et selskap som i begynnelsen het «Rød bil». De første seks årene var labelen ifølge opphavsmann Joakim Haugland en ”soveromsbedrift”. De siste fire årene har Smalltown kommet seg ut av soverommet, og blitt en utsøkt og kvalitetsbevisst platelabel med navn som Jaga Jazzist, Lasse Marhaug, Mats Gustafsson, Paal Nilssen-Love og Jazzkammer under sine vinger og delikat innpakning blant annet signert Kim Hiorthøy, som også er blant Smalltowns musikere.

De rosende ordene sitter løst om Joakim Hauglands innsats.

Kollega Rune Kristoffersen i Rune Grammofon håper Smalltown Supersound fortsetter å være kompromissløs.

— Smalltown drives etter de samme hovedprinsippene som Rune Grammofon, men oppleves ikke som en konkurrent, snarere som en kilde til inspirasjon, hilser han. – Jeg ønsker Joakim all mulig suksess fremover, håper at han står imot fristelser og fortsetter med å være tro mot sine idealer. Kjenner jeg ham rett, er det ingen fare med det. Gratulerer med 10 år, lyder det fra Rune Grammofon.

— Jeg vet ikke om Smalltown har noen profil, eller, det er ikke noe skille mellom hva profilen er og hva Smalltown er. Smalltown Supersound er Smalltown Supersound. Det er en sammenhengende ting. Den beste, sammenhengende tingen. Og når det gjelder Joakims måte å drive plateselskap på, så er det den eneste måten, sa Kim Hiorthøy nylig til Dagbladet om sin nære venn og samarbeidspartner Haugland. Joachim Haugland ble tipset om at filmskaper og designer og forfatter Kim Hiorthøy også lagde elektronika.

— Jeg fikk en teip med sånn derre… ting fra ham, som jeg syntes var helt fantastisk. Og så ble vi enige om at han var min, sier Haugland til avisen.

Kim Hiorthøy har siden blitt hans nærmeste rådgiver. Ikke minst er Hiorthøy også mannen som insisterte på at Smalltown skulle signe Tønsberg-bandet Jaga Jazzist.

— Jeg visste jo om dem. Jeg hadde bare ikke tenkt om dem på den måten før, sier Haugland.

Kim Hiorthøy og Jaga Jazzist har siden blitt Smalltowns to største internasjonale suksesser.

Kim Hiorthøys debutalbum “Hei” og oppsamlingsplaten “Melke” fikk mye ros verden over. Med musikken som med design, illustrasjoner og bøker har Hiorthøy skapt sitt eget, helt spesielle univers: elektronisk pop med naiv sjarm og varme. Live-settene har vært noe hardere og tyngre, men er utført med samme lekenhet og orginalitet som albumene. I løpet av våren kommer det tre utgivelser med Hiorthøy: en ny EP, et livealbum og et album med field-recordings.

— For Jaga Jazzist betydde Smalltown Supersound å ta steget ut av Norge og ut i verden, sier Martin Horntveth til Ballade.

— Vi fikk innpass i et miljø ute som holdt på med de samme tingene som vi. Både folk vi aldri hadde hørt om før og folk vi lenge hadde hatt lyst til å komme i kontakt med. Smalltown var jo også vår vei inn til Ninja Tunes, den engelske labelen vår.

— Jeg har vel alltid vært orientert mot utlandet, egentlig helt siden jeg var sytten, sier Joakim Haugland. – Det bygget seg opp et nettverk, sakte men sikkert, av folk jeg kjente og folk jeg møtte. Det ballet bare på seg, jeg reiste mye rundt og hørte musikk, og møtte selvfølgelig også noen gjennom jobben min i Voices of Wonder.

I Norge har det de siste årene vokst fram en struktur hvor små, smalere platelabeler, ofte enmannsbedrifter, er de som får mest oppmerksomhet ute, mens de store multinasjonale selskapene har vanskeligere for, eller ikke prioriterer, å nå utenfor Norges grenser med artistene sine. Før de kom på Smalltown, var Jaga Jazzist på Warner. Fungerer det tilsvarende i utlandet?

— De fleste av dem jeg samarbeider med er selskaper som er mye større enn Smalltown Supersound, sier Joakim Haugland. – Jaga Jazzists engelske plateselskap er jo en stor aktør. Men de er jo mindre i internasjonal sammenheng, mye mindre enn de store majorlabelene.

— Jaga Jazzist og Smalltown Supersound har blitt et toveissystem som styrker hverandre gjensidig, sier Horntveth. – I utgangspunktet fikk vi tilgang til et nytt nettverk. Etter at det begynte å ta av internasjonalt for Jaga, har det også hjulpet Smalltown Supersound til å bli større, og flere av de andre artistene til Joakim har fått internasjonal drahjelp og mer oppmerksomhet via oss.

Jaga Jazzists to album ”A Livingroom Hush” og ”The Stix” ble begge lansert internasjonalt av Ninja Tune/Smalltown Supersound til panegyriske anmeldelser og utsolgte konserter. Nå er bandet hjemme for å skrive sitt neste album, og spiller på Blå på lørdag.

— Smalltown får etterhvert veldig god presse i utlandet, sier Haugland, – for det første når vi er ute og reiser, men også ved at viktige utenlandske aviser, magasiner og radiostasjoner kommer hit og er nysgjerrige på oss og vil lage reportasje.

Norsk UD har flere ganger den siste tiden proklamert at de ønsker å satse mer utradisjonelt og høre mer på fagmiljøene innen hver enkelt musikkgenre når det gjelder å bruke musikk som markedsføring av Norge.

— UD ønsker mer aktivt å bruke musikk og kultur til å profilere Norge i utlandet. Vi vil i enda større grad enn tidligere delegere og legge vurderinger til fagmiljøer utenfor huset, erklærte ekspedisjonssjef Ann Ollestad i Utenriksdepartementet da hun ble ansatt høsten 2002. – Også black metal-miljøet og band som Satyricon kan få ærefulle oppdrag som offisielle representanter for Norge, sa Ollestad. – Vi har tillit til at fagmiljøene på en utmerket måte kan vurdere og velge ut hvilke utøvere som kan representere og profilere norsk kultur og identitet i utlandet.

Har dette initiativet hatt noe å si for Smalltown Supersound?

— Vi har ikke hatt noen direkte kontakt med UD, nei, sier Haugland. – Men vi har samarbeidet veldig godt med ambassaden i London om Jaga Jazzist, og med ambassaden i Japan om flere forskjellige prosjekter. Særlig London-ambassaden er veldig aktive og hjelpsomme.

Martin Horntveth har også gjort seg bemerket solo med EPene ”Fast Motion EP” og Skull EP” som har ført til turneer over hele Europa og USA med hans enmanns elektroniske freakshow. Paal Nilssen-Love og Mats Gustafsson har begge spilt med store utenlandske navn. Gustafsson har spilt med Jim O` Rourke og Thurston Moore, David Grubbs, Ken Vandermark, Peter Brötzmann, Joe McPhee og Sonic Youth. Paal med Ken Vandermark, Joe McPhee, John Butcher, Peter Brötzmann, samt som medlem av The Thing, Scorch Trio og Atomic. Deres duoplate ”I Love It When You Snore” er utgitt på Smalltown Supersound.

Det såkalte Duperkammer-prosjektet ble egentlig startet ved at Jørgen ”Sir Dupermann” Træen måtte steppe inn for Lasse Marhaug for noen Jazzkammerjobber i Singapore. Deretter ble prosjektet booket til Sonarfestivalen i Barcelona, noe som også førte til at Duperkammer EPen ble utgitt på Smalltown Supersound. Landets fremste lyd-freaks Jørgen Træen, Lasse Marhaug og John Hegre (Kaptein Kaliber) opptrer for første gang sammen på Blå i helgen.

— Men vi tenker ikke så mye på at vi er norske, sier Haugland. – Vi gjør det vi aller helst vil og samarbeider med folk som holder på med ting vi synes er interessante. Vi gjør det jo for oss og ikke for Norge. Men det er klart at den synligheten vi har oppnådd ute med så mange forskjellige musikere kan fungere som reklame for et land. Tenk bare på hvor mye Björk har hatt å si for Island.

De norske superlydenes eneste problem for tiden er fonetisk.

— Lars Horntveth, Kim Hiorthøy. Det er problematisk, det der. Det kan bli litt mye th-endinger. Så det kan hende vi må gjøre noen grep, sa jubilant Haugland i det tidligere nevnte Dagbladet-portrettet.

Det fullstendige programmet til helgens store Smalltown Supertown-fest finner du i en annen artikel på Ballade i dag – følg den lille byen til Blå i helgen og hør av Norges fremste lydmakere akkurat nå!