Ivar Grydeland, Ingar Zach og Karl Seglem er intervjuet over to sider i den nyeste utgaven av The Wire, samtidig som bladet også går gjennom deler av historien til norsk (fri)jazz og improvisasjonsmusikk, og fremhever Stavanger-saxofonisten Frode Gjerstad som en viktig pioner innen den norske scenen. Journalist Ben Watson fremhever Zachs og Grydelands konsertter i London i januar, der særlig opptredenen på kunstgalleriet og platebutikken Sound 323 blir fremhevet som ”spellbinding, creating an eletric contradiction between trance and humour”. De to musikerne blir kalt ”Improv-fundamentalists”, samtidig som skribenten fremhever at de har funnet sin egen personlige stemme, der de også bygger videre på impulser fra pionerer som Derek Bailey og Tony Oxley, som begge har medvirket på plater i regi av SOFA-etiketten.
I tillegg til fokuset på SOFA trekker The Wire som vanlig frem Blå som en spydspiss for det de omtaler som ”the burgeoning New Music scene in Norway”, og nevner også Supersilent som et flaggskip for norsk musikk utenlands. Gitarist Ivar Grydeland snakker ellers om å finne ”sitt instruments språk”, mens både Zach og Grydeland uttrykker glede over at Norsk Komponistforening nylig tok opp Lasse Marhaug som medlem, til tross for at han ikke leser eller skriver noter. Begge er enige om at musikken i seg selv er viktigere enn måten den er blitt til på.
— Det som interesserer oss er lyden, ikke hvordan et stykke ble lagd. Det spiller ingen rolle om det er komponert eller ikke.
I februarutgaven av The Wire var det for øvrig en større live-anmeldelse fra .No-festivalen på Blå i desember, der bl.a. Alexander Rishaug, Alog, Spunk, Kim Hiorthøi og Jaga Jazzist opptrådte. Wire er selv en slags sponsor for disse arrangementene, og sparer da heller ikke på godordene. I samme utgave finner vi også en anmeldelse av albumet ”Hello Goodbye” med før nevnte Frode Gjerstad, Johns Stevens og Derek Bailey. I det nye nummeret er det anmeldelser av bl.a. Rune Kristoffersens Monolight, Spunk, Alexander Rishaug og Jaga Jazzist, der de sistnevntes album ”A Livingroom Hush” omtales som ”a feast of infectious beats and exciting arrrangements delicately resolved with nuance to produce a variety of atmospheric pleasures”.
The Wires nettutgave finner du ved å følge bedriftslenken nedenfor. Her kan du også finne ut hvordan du kan abonnere – noe som kanskje slett ikke er så dumt, i og med at dette månedlige magasinet til tider gir et vel så godt bilde av den mest spennende norske musikken som nesten alle norske publikasjoner lagt sammen.
Ujevn og uklar "Terminus"
Tekst og musikk trekker i hver sin retning, kryssende agendaer gjør resultatet dels for anmassende, dels for sprikende, midt i den gode viljen, skriver kritiker Erling E. Guldbrandsen om kammeroperaen "Terminus".
Om søyler, sari og svevende skip
Ballade klassisk tar for seg fire nye kunstmusikkplater, og kritikeren gleder seg over det han får oppleve.
Hvor brenner det, Erica Leypoldt og Lars Tefre Baade?
Vi må snakke om PROMO. Fungerer utstillingsvinduene i dag, og hvordan promoterer artister seg best i 2025? Hvem vil pressen egentlig snakke med? Her er spalten for deg som vil høre mer om de store spørsmålene i musikkbransjen.
Jørgen Karlstrøm til svenske Bonus Copyright Access
Karlstrøm blir administrerende direktør i svensk opphavsrettsorganisasjon.
Salt i Oslo kan bli nødt til å stenge dørene
Myndighetene varsler full stopp av aktivitet innen 1. juli.
Derfor bør vi lære norsk folkemusikk og folkedans på voksenopplæringen
Det burde være flere arenaer for formidling av norsk folkemusikk og -dans i voksenopplæringen. Det er en super inngang til å lære språk, historie, kroppsspråk og sosiale koder – samtidig som det bygger fellesskap, skriver Ely Navarro i Stiftinga Hilmar Alexandersen.
