Isa K. Gericke

Sterk platevår med Simax

Simax Classics har satset offensivt denne våren, og tilbyr i alt åtte nye utgivelser innen det klasssiske musikkfeltet – med en spennvidde fra Mahlers 1. og 9. symfoni til samtidsmusikk med kontrabassist Bjørn Ianke. Ballade har slått av en prat med produktsjef Erik Gard Amundsen, som også har ansvar for Aurora-labelen. – Som label manager har jeg ikke noe høyere mål enn å gi folk store musikkopplevelser, og for øvrig gå rundt økonomisk, sier han.

Kalender

Av Arvid Skancke-Knutsen

Erik Gard Amundsen er født i Bergen i 1969, og tok sitt hovedfag i musikkvitenskap, klassisk musikkproduksjon ved Universitetet i Oslo med oppgaven «Utøvende musisering og musiserende lytting – en undersøkelse av den klassiske opptakssituasjon med blikk for kreative prosesser.» Han fungerte som tekniker ved Norges musikkhøgskole i 1992-1995, og var produsent, editor og tekniker i Pro Musica AS fra 1992-2000. I 2000 ble han leder for den klassiske avdelingen i Grappa Musikkforlag AS, med ansvar for plateselskapene Simax Classics og Aurora.

— Simax Classix har eksistert i tredve år, og katalogen er meget bred. Vi har store seriersom vi kjører over flere år, ett eksempel er Nordic Edition, i tillegg til en rekke enkeltutgivelser. På vårens liste finner man flere debutanter – nye, norske talenter som etter min oppfatning ligger på et internasjonalt nivå. Nivået på internasjonale utgivelser blir for øvrig bare høyere og høyere. Man kan finne bortimot perfekte innspillinger rent utøverteknisk på de store, utenlandske plateselskapene, som gjerne knytter til seg så unge talenter som mulig. Men jeg synes fort det kan gå litt inflasjon i all vektleggingen av det virtuose. Simax Classics går en litt annen vei, og synes det er viktig at musikerne utvikler sin egen stemme først. Fiolinst Sølve Sigerland er 33 år, og debuterer nå som soloartist hos oss. Sopranen Isa Katharina Gericke er 30. Jeg liker å arbeide med prosjekter og artister til jeg føler meg trygg på at vi gir ut noe velfundert. Dette er prosesser som kan gå over flere år.

Simax har da også en imponerende plateliste dette halvåret. Det startet alt i januar med Per Vollestads «Sinding Songs Volume 2»- den andre i den pågående serien med i alt 118 av Sindings romanser, glimrende fremført av Vollestad, som nylig tok den første doktorgraden i Musikkhøgskolens historie. I februar kom «Contemporary Solo Double Bass, Volume 3» med Bjørn Ianke, som bød på musikk av bl.a. Nordheim, Xenakis, Hellstenius og Hedstrøm, samt «Organ Works» av L. M. Lindeman, fremført av Kåre Nordstoga i Oslo Domkirke. I mars kom «Music for Violin Solo» av Bjarne Brustad, med fiolinist Sølve Sigerland og bratsist Lars Andreas Tomter – samt Mahlers 1. og 9. symfoni i live-utgave med Mariss Jansons og Oslo Filharmoniske Orkester. I disse dager har dessuten Aurora kommet ut med korplaten «Nocturnus» – en svært vakker affære med norske verker av Slettholm, Heggedal, Mostad, Habbestad og Flem.

— Vi ønsker gjerne langvarig samarbeid med artistene. Vi vil fungere som en dialogpartner for artister og management, og hjelpe dem med å bygge en karriere. Leif Ove Andsnes, som for øvrig ga ut sine første plater hos oss, har vel eksklusiv kontrakt med EMI, men slike avtaler begynner å bli sjeldnere. Selv skriver vi ikke eksklusive kontrakter, men ønsker bare å bli orientert om hva som skjer. Selvsagt risikerer vi at «våre» artister blir plukket opp av store selskaper på den måten, eller at noen stjeler planene våre. Men alt i alt virker det som en sunnere måte å gjøre ting på for alle parter. Vårt repertoar blir ofte til ut fra en blanding av initiering fra artistenes side, og forslag fra oss om hva vi synes kunne være spennende prosjekter, der vi mener å se hull i det eksisterende utvalget, samt utøvere som kan gjøre innspillingene på en bra måte. Vi ønsker å være en sentral medaktør i det norske musikkliv – og det innebærer at vi også må kunne gi ut smalere, men kulturelt sett viktige plater. Som label manager har jeg ikke noe høyere mål enn å gå rundt økonomisk.

Seksti til sytti prosent av Simax’ utgivelser går til eksportmarkedet. Amundsen mener at markedet i Norge for klassisk musikkk generelt er for nedadgående, ikke minst fordi nisjebutikkkene og de spesialiserte forretningene forsvinner. Han håper videre at Komponistforeningens Aurora-etikett vil utvikle seg i retning av å bli en internasjonal kanal, der norske komponister og utøvere av samtidsmusikk kan bli satt i et internasjonalt relieff, og snakker varmt om nyere, norske navn som Hellstenius, Wallin, Barrett og Ratkje.

— Grappa ser det ellers som et viktig område å hjelpe de gjenværende butikkene her hjemme med det vi kan, om det nå er artistsigneringer eller andre ting. Noen utgivelser klarer vi også få inn andre steder enn hos de tradisjonelle forhandlerne. Nordheim-boksen fikk vi for eksempel solgt inn hos Platekompaniet. Men vi må også se oss om etter andre markedsføringskanaler, slik som nyhetsbrev og salg via postordre. Vi får veldig gode tilbakemeldinger fra de kundene vi klarer å nå ut til, men det er altfor få faghandlere igjen, til at vi kan satse på å la alt gå gjennom dem.

— Det finnes likevel et grunnfjell av musikkinteresserte i Norge, mener Amundsen bestemt. – Og blant positive utviklingstrekk ser vi oppblomstringen av konserter, kanskje særlig utenfor det offisielle musikklivet. Det er selvsagt også viktig med fokuspunkter som Autunnalefestivalen, Ultima, Festspillene i Bergen og Magma 2002, fordi det er med på å sveise sammen miljøene, og skape en identitet – som vi bl.a. kan invitere utlandet med på.

Om sitt eget forhold til musikk sier Amundsen følgende:

— Musikk er håndverk, som kan bli magisk. Det er den magien vi søker, og vi vet ikke helt hvordan vi skal komme dit, Det er det fascinerende – å finne magien. Det kan kanskje bare vare noen få sekunder, men det er slike øyeblikk som gjør at dette blir noe langt mer enn en jobb. Målet mitt er å gi folk store musikkopplevelser, og det får jeg heldigvis anledning til gjennom Simax. Labelen ble kjøpt av Grappa Musikkforlag i 1997, og har en utrolig god direktør i Helge Westby. Han er selv ikke spesielt klassisk orientert, men har et veldig godt øye for genuin kvalitet. Hadde Simax havnet et hvilket helst annet sted enn Grappa, hadde vi kanskje bare vært et rent administrasjonskontorfor suvenirutgivelser fra Norge.

Rett etter påske kommer Simax med Fartein Valens komplette sanger, både for klaver og orkester, med Siri Torjesen, Håkon Austbø og Bergen Filharmoniske Orkester under ledelse av Christian Eggen. Denne utgivelsen kan du lese mer om i Solveig Grødem Sandelsons store påskeintervju med Torjesen, som Ballade bringer i dag. To øvrige plater med vokalmusikk følger så i henholdsvis mai og juni: Isa K. Gericke debuterer med det tyskspåklige albumet «Waldabendlust», som inneholder sanger av Kjerulf, Backer Grøndahl, Winter Hjelm og Irgens-Jensen, hvorpå en samleplate med Aase Nordmo Løvbergs flotteste innspillinger blir den første utgivelsen i serien «Northern Lights», i forbindelse med hennes åttiårsdag 10. juni 2003.

— Dette blir en serie med våre store norske sangere, som er tenkt å gå frem til Den Norske Opera er på plass i det nye huset. Norge har gjennom årene hatt en rekke virkelig fremragende solister, der Kirsten Flagstad naturligvis er det største navnet, med en genuin kultus i utlandet. Åse Nordmo Løvberg var på sin side 17 år ved Operaen i Stockholm, og er fremdeles den sopranen som alle nye sangere måles opp imot der. På denne platen synger hun arier av bl.a. Wagner, Mozart, Giordano og Strauss. Jeg tror mange har noe å glede seg til med denne serien.

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.