Hege Imerslund er etikettansvarlig for Aurora og Hemera, som er de største utgiverne av samtidsmusikk her hjemme. Hun kjøper ikke umiddelbart påstandene fra Spellemannkomiteen.
– Jeg synes i grunnen argumentasjonen fra Spellemannkomiteen, som i år ikke har latt oss melde på noen plater i kategorien for samtidsmusikk, er ganske urettferdig. Hele kategorien ble bare fjernet ved et pennestrøk, uten at vi eller andre fra miljøet fikk uttale oss. Samtidig har vi ikke sett noen dokumentasjon på at produksjonen av samtidsmusikk virkelig er så liten, sett i forhold til andre genre. Hva er egentlig minstekravet for at en kategori av musikk skal vurderes til Spellemannpris? Bare vi i Aurora og Hemera gir ut ti-femten titler hvert år. Det totale antall titler som kunne vært påmeldt ligger i hvert fall på rundt tredve.
Imerslund er derfor overbevist om at Spellemannkomiteen bruker antall utgivelser som et vikarierende motiv. De samme tankene gir Mette Kaaby i Albedo uttrykk for.
— Spellemannprisen er blitt underholdning ut fra kommersielle hensyn, og gir ikke et samlet bilde av det som virkelig foregår i norsk platebransje. Arrangørene av Spellemannprisen har en butikkholdning til musikk, og er mest for den delen av platebransjen som ikke vurderer produktene sine ut i fra kunstneriske prinsipper. Derfor setter ikke vi oss ned og gråter bitre tårer, mens vi skriker opp om hvor urettferdig denne utestengingen er. Om Spellemannprisen ikke er et forum for kunstneriske kriterier og integritet, er det heller ikke nødvendigvis noe godt sted for oss å nå ut til publikum gjennom. Jeg synes flere burde vurdere seriøst om de virkelig skal være med på å legitimere arrangementet slik det nå utvikler seg. Det er selvsagt helt i orden om Spellemannkomiteen vil ha et MTV Awards-show med høy babe-føring, men da synes jeg ikke vi har spesielt mye der å gjøre.
Hege Imerslund påpeker at noe av årsaken til at utøvere og plateselskap gjerne har stilt opp på Spellemannprisen ligger i den ikke helt ubetydelige PR-effekten som kan ligge i en nominasjon og en eventuell seier. Denne effekten blir nå langt på vei borte for representantene for samtidsmusikken.
— Det er ganske meningsløst å skulle dele ut en pris annethvert år. Man risikerer nå at vinneren blir hedret mer enn to år etter at platen er lansert, noe som selvsagt ikke vil gi den samme graden av oppmerksomhet.
Karene Lyngholm, som sitter i sekretariatet for Spellemannprisen, ser litt annerledes på det.
— Om noen mistenker komiteen for å ha vikarierende motiver for denne omleggingen, får de bare tro det.
Arve Tellefsen, som Ballade snakket med i dag i anledning utgivelsen av fiolinkonsertene til Arne Nordheim og Fartein Valen, legger ikke fingrene i mellom i sin vurdering av platebransjens årlige feiring av seg og sine.
— Samtidsmusikken og den klassiske musikken har i alle år vært et gissel for Spellemannprisen.
Arne Nordheim sier på sin side følgende: – Om det så bare finnes ett samtidsverk å nominere, burde da det være nok – så lenge kvaliteten holder mål.
Nils Bech: – Kunst kan ha både helende og politisk kraft
– Som enkeltmenneske kan man føle seg veldig maktesløs, sier Nils Bech. Sammen med en rekke andre artister sang han for palestinske kollegaer denne helgen.
Samuraibeskyttelse i ny rap
«Samiraien» i Ailu Valles låt kjemper for bevaring av naturområder.
Fullmåne, en overskyet kveld: Amina Sewali (1989–2026)
Minneord om den allsidige kunstneren Amina Sewali, som nylig gikk bort.
Ballade video: Kvinnenes lyd
Møt Aurora, Amalie Holt Kleive, Moron Police, Henry Oak, Torgny Amdam, Clawfinger, Feral Nature og Mayhem.
Joik og globale lydlandskap i feiring av samenes nasjonaldag
På Melahuset i Oslo settes tradisjonell joik og moderne komposisjoner i stevne med bandet Áššu og duoen Hildegunn Øiseth/Frode Fjellheim søndag 8. februar.
Vil ha eget joikefond
Fra kuriostitet til suksess: Artist Lávre minner oss på hvor seint vi har hatt joikeforbud i Norge. Og at rettighetspengene for samisk musikk kan havne på feil hender.
