Signingsferd i Hardanger

– Vi kan ikke planlegge og bygge denne festivalen fra et kafébord i Oslo. Vi ønsker at lokalbefolkningen i Hardanger får et forhold til festivalen, og at den oppleves relevant for dem. Vi må begynne fra begynnelsen og oppsøke stedene og menneskene, Vi ser for oss å reise dit flere ganger i året, sier Therese B. Ulvo.

«Store kunstnernavn, glimrende kritikker og nydelig natur. Men hvorfor kommer publikum stort sett østfra?» Slik lyder den klassiske myten om publikummet på Hardanger Musikkfest – i en spissformulert Bergens Tidende-artikkel fra 2013.

– Vi har et flott publikum. Men kanskje trenger vi flere konserter som engasjerer lokalpublikummet. Det innebærer kanskje å holde konserter i den nye kaffebaren i Kinsarvik eller den gamle stuen, som ikke har vært brukt, sier Ulvo.

– Typer, ikke kjønn
Tora Augestad og Therese B. Ulvo overtar etter Wolfgang Plagge og Anders Kjellberg Nilsson. Ulvo har vært involvert i ulike roller i festivalen i 17 år, sist som konsertsjef i programrådet. «De er begge opptatt av den klassiske musikkens særstilling i et ellers støyende kulturliv hvor innhold dras mer og mer mot underholdning,» skriver Hardanger Musikkfest på sine egne hjemmesider om duoen.

To kvinnelige kunstneriske ledere er kanskje ikke hverdagskost i festival-Norge. Augestad og Ulvo mener det viktigere å etterstrebe et mangfold av forskjellige typer på ledersiden ved norske festivaler – både i alder, kjønn og geografisk tilknytning – enn å vektlegge kjønn i seg selv.

– Jeg tror på ingen måte at vi kommer til å lage et radikalt annerledes program enn det to mannlige kunstneriske ledere ville ha laget, men vi er andre typer, sier Ulvo (som peker på Vertavo-kvartetten ved Festspillene i Elverum og Festspillene i Nord-Norge, som to andre lignende festivaler med kvinner i rollen som festivalledere.)

Augestad og Ulvo ønsker å bruke kontaktnettet de har i Bergen til å knytte tettere bånd til utøvermiljøet på Vestlandet.

– Det vil kanskje ha større betydning enn kjønn – at vi begge er utøvere med tilknytning til Vestlandet, sier Tora Augestad.

Rundreise i Hardanger
I sommer har Augestad og Ulvo foretatt en «signingsferd» i Hardanger musikkfests nærområder, for å se på mulige konsertlokaler, og knytte tettere an til lokalbefolkningen. De to har fått ulike tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen under den første rundreisen.

– Det vil alltid være noen som mener at programmet kan bli for konservativt eller for utfordrende – og andre igjen som synes det er helt relevant og mer balansert, sier Ulvo.

Det er ingen vanlige konsertlokaler i bruk under Hardanger Musikkfest utover kirkene. Konsertene foregår i historiske stover, i kraftstasjoner og turbinhaller, eller som musikalske vandringer i Griegs fotspor. Tora Augestad ønsker å bruke tid på å utforske akustikken på de forskjellige konsertstedene.

– Jeg har allerede funnet noen virkelig gode kirkerom, hvor jeg tror tidligmusikk vil fungere utmerket. De mangfoldige konsertlokalene tilbyr forhold for ulike typer musikk, og jeg vil videreføre arbeidet med å finne ut hvilke lokaler som passer til hva, sier Augestad.

Grieg og moderne klassikere utgjør tyngdepunkter
En vesentlig del av Hardanger Musikkfests program har vært å trekke på arven etter Edvard Grieg, som komponerte blant annet Holberg-suiten på Lofthus. Augestad og Ulvo vil fortsette å sette Grieg og moderne klassikere på programmet. Inntil videre kommer de også til å fortsette å bygge festivalen opp rundt et årlig tema, på samme måte som det har blitt gjort de siste to årene.

Den kanskje den største kvaliteten ved norsk musikkliv, kontra det tyske, er nettopp crossover-dimensjonen, at du både kan drive med samtidsmusikk, teatermusikk og samarbeide med KORK.

– Dette har hele tiden vært en festival med sterkt fokus på den klassiske kammermusikken. Målet er å programmere konvensjonelt men spenstig. Vi ønsker å vise musikalske sammenhenger mellom tradisjon og fornyelse, historie og aktualitet. Det betyr at vi kommer til å legge vekt på kammermusikken, enten verkene ble skrevet for 250 år siden eller i dag. Men vi kommer også til å ha noen utøvere som ikke kun er hjemme i den klassiske musikken. Vi heter Hardanger musikkfest. Det er et åpent navn, selv om det er kammermusikken som er kjernen, sier Ulvo.

Myten om den tradisjonstunge festivalen er heller ikke helt riktig, mener de.

– Festivalen har hatt et rykte på seg for å være safe på programfronten, men det er ikke helt riktig. Både Marcus Paus og Maja Ratkje har presentert sine nye verker her. Mange tenker nok at det blir mer moderne nå, men det har vært et bredt spekter fra begynnelsen av, sier Ulvo.

Augestad, som bor og arbeider i Berlin, mener det norske musikklivet oppmuntrer til prosjekter som går på tvers av sjangre. Hun peker på folkemusikksjangeren som spesielt spennende i så måte.

– Det er et miljø som i voldsom grad holder på med en fri og åpen utforskning av tradisjonen. Og den kanskje den største kvaliteten ved norsk musikkliv, kontra det tyske, er nettopp crossover-dimensjonen, at du både kan drive med samtidsmusikk, teatermusikk og samarbeide med KORK. Det er helt unikt ved norsk musikkliv. Det meste er tillatt i Norge, så lenge det holder høy kvalitet.

Et av de faste, lokale formidlingsprosjektene til Hardanger Musikkfest er Therese Ulvos komposisjonsverksted, der hun samarbeider med de eldste elevene fra den lokale kulturskolen. Dette prosjektet videreføres, selv om Ulvo nå blir kunstnerisk leder.

– Det er ny og kortreist musikk, som blir fremført av profesjonelle utøvere. Komposisjonsverkstedet føles også som en nødvendig ting å gjøre, fordi man blir kjent med unge musikanter i utvikling, sier hun.

– Trygg økonomi viktigst
Under årets Hardanger musikkfest var det 4436 besøkende fordelt på 40 arrangementer. Publikumsrekorden kom i 2007, da over 7000 løste billett, i kraft av noen svært populære utearrangement. Ulvo mener det ikke er et poeng i seg selv å oppnå større publikumstall.

– Det er ikke viktig for oss å bli så veldig mye større. Men å komme over 4000 publikummere er ett mål, sier hun.

Festivalen omsatte for 2,3 mill. i fjor, og over tid har økonomien vært svært stabil, med mindre overskudd og inntekter på omtrent samme nivå som i 2013.

– Har dere noen økonomiske målsetninger og synes dere at det er en del av jobben som kunstneriske ledere?

– Vi må hele tiden ha økonomisk ryggdekning. Da er det trygt å vite at dette hele tiden har vært en levedyktig festival, som drives i tett kontakt med daglig leder. Hardanger Musikkfest er sunt og fornuftig drevet, sier Ulvo.

– Vi ønsker oss selvfølgelig nye publikumsgrupper og flere publikummere. Men det finnes begrensninger. Vi har en rekke mindre arrangementer, noen med plass til bare 40 personer. Det viktigste for oss er å lage en god festival med unike prosjekter og fantastisk musikk som berører.

FAKTA:
Hardanger Musikkfest ble grunnlagt i 1995. De første 16 årene ble festivalen ledet av initiativtaker Stig Nilsson. Fiolinisten Anders Kjellberg Nilsson kom med i 2008, og de delte på oppgaven. I perioden 2012-2014 var Anders Kjellberg Nilsson og Wolfgang Plagge ansvarlige for det kunstneriske.

Programmet til neste års Hardanger musikkfest slippes i desember. Festivalen finner sted 21.-25. mai 2015.