Samtidsmusikken og det nye diplomatiet
Ofte når norsk musikk og kultur lanseres i utlandet, har Utenriksdepartementet eller de norske utenriksstasjonene hatt en finger med i spillet. Under samtidsmusikkfestivalen «Présences» i Paris, hvor blant annet Bergens Filharmoniske Orkester og BIT-ensemblet har opptrådt, har den norske ambassaden i Paris vært med i kulissene og trukket i noen tråder. – Vi er ingen arrangører, men vi kan bidra til at ting skjer, sier Anne Rikter-Svendsen, ministerråd ved den norske ambassaden i Paris, til Ballade.
Av Kyrre Tromm Lindvig/Paris
Noen timer før Bergen Filharmoniske Orkester gikk på podiet i den ærverdige «Olivier Messiaen» salen i Radio France fredag kveld, fikk Ballade muligheten til å snakke med kulturattaché Anne Rikter-Svendsen ved den norske ambassaden i Paris.
Hvilken rolle har ambassaden hatt i sammenheng med den norske kultursatsingen i Frankrike?
— Ambassaden forsøker å støtte den norske kulturen som vi tror kan vekke interesse i Frankrike. Vi er ingen eksperter- selv om vi følger godt med på det spennende som skjer hjemme – så vi allierer oss ofte med fagmiljøer hjemme når vi skal vurdere hva som skal støttes, sier Rikter-Svendsen.
Hun forteller videre at det er flere måter denne støtten kan manifesterer seg på. Blant annet sender de ofte franske journalister til norske festivaler, for å eksponere dem for de forskjellige tingene som rører seg i Norge fortiden.
— Vi har i år invitert syv franskmenn til by:Larm, deriblant 5 festivalledere, en konsertarrangør og en journalist fra den sentrale radiostasjonen France Info. Vi har også invitert folk fra Frankrike til Vossajazz og Moldejazz, Ultimafestivalen, Risør Kammermusikkfestival, Stavanger Kammermusikkfestival, og Vinterspillene i Røros, for å nevne noe, forteller Rikter-Svendsen.
Et annet viktig virkemiddel for å stimulere kulturutvekslingen er å invitere franske nøkkelpersoner innen kultur- og musikklivet til Norge. I sammenheng med dette sørger man også for å sette opp møter mellom det norske fagmiljøet hjemme og de franske gjestene. Det finnes flere eksempler på at dette har medført at norske artister og komponister er blitt hentet til Frankrike i etterkant.
— Grunnen til at dette skjer er jo selvfølgelig at de norske artistene er meget dyktige. For å si det slik: Vi kan invitere folk til Norge til vi blir blå i ansiktet, men det er artistene som må vise hva de kan. Og slik det virker på oss fungerer dette meget bra, veldig ofte medfører besøk av franske festivalarrangører i Norge til at norske artister blir booket inn på franske festivaler. Det gjelder alt fra pop-artister til samtidsmusikk og jazz. Særlig elektro-jazz, slik som Bugge Wesseltoft og Nils Petter Molvær slår meget godt an i Frankrike om dagen. Og de store klassiske solistene, som Leif Ove Andsnes og Truls Mørk spiller alltid for fulle hus og får meget god omtale i franske medier, forteller Rikter-Svendsen.
Den store norske deltagelsen på årets «Présences»-festival er også delvis blitt til på bakgrunn av ambassadens innsats.
– Det var vi som sørget for å få René Bosc («Présences»-festivalens kunstneriske sjef) til Ultimafestivalen i Oslo i 2002. Der møtte han den samtidsmusikalske ekspertisen hjemme og ble meget begeistret. Deretter fikk vi han til MAGMA i Berlin, som ble arrangert samme år og det var der idéen om å slå sammen MAGMA 2004 med «Présences» ble født. Som sagt, det er mange som jobber med å formidle norsk musikk og annen kultur til utlandet, vi ser vår rolle primært som fødselshjelpere som bidrar til å få en snøball til å rulle. Det har jo vært mange andre involvert i planleggingen av MAGMA 2004/Présences, deriblant Norsk Komponistforening, Nordisk Komponistråd og Musikkinformasjonssenteret, for å nevne noen, sier Rikter-Svendsen.
Ledige stillinger
Ellers opplyser hun om at ambassaden i Paris også deler ut plater med norske artister – særlig ny-utgivelser – til pressfolk og andre interesserte. UD har til og med laget en egen trippel samle-CD med norsk jazz, som det har blitt vist stor interesse for.
Men hvorfor engasjerer Utenriksdepartementet og i dette eksemplet, den norske ambassaden i Paris, seg så sterkt for å lansere norsk kultur i utlandet?
— Det handler om tre ting: Bidra til å skape interesse for norsk kunst og kultur, bidra til å bygge et Norgesbilde ute, og der vi kan se på mulige koblinger mellom norske kulturpresentasjoner og norsk utenrikspolitiskvirksomhet. Vi støtter selvfølgelig også kultur eller enkeltutøvere uten at dette skal passe inn i et større bilde. Det er videre verdt å merke seg at når en norsk artist spiller en konsert i Frankrike så kobles tolkningen av musikkopplevelsen ofte sammen med det synet anmelderen har av Norge, og dette gjenspeiles stadig i artikler i Franrike om norsk musikk. Artiklene bidrar til at det danner seg bilder av Norge hos leserne, og således til Norges omdømme i utlandet. De bildene vi ser her i Frankrike rundt norsk musikk er gjerne omtale av norsk natur, renhet og stillhet, og overraskende ofte ser vi bruken av ordet «eksotisk» knyttet til en beskrivelse av Norge. Om dette er det bildet man ønsker seg sett med norske øyne, er et interessant spørsmål, sier Rikter Svendsen.
Avslutningsvis sier hun at ambassaden arbeider hardt og kontinuerlig med å forbedre og forsterke vårt kontaktnett innen fransk kulturliv, langt ut over det gamle «diplomatiets rolle».
— Det er viktig til en hver tid å holde seg oppdatert om hva som rører seg i Frankrike, og hvem som til enhver tid er viktige på den kulturelle arena, avslutter Anne Rikter-Svendsen, og legger til at prioriteringen skal være langsiktige relasjonsbyggende tiltak i forhold til viktige lokale aktører på kultur- og informasjonssektoren.
