Pippi Langstrømpe i Beethovens fotspor

Dette intervjuet ble først publisert på Bergensmagasinets hjemmesider, 8. oktober 2020, og Ballade republiserer det med tillatelse.

Den som spør er komponist og filosof Rebecka Sofia Ahvenniemi, født i Finland og i dag bosatt i Bergen. I slutten av oktober inviterer hun til urfremførelse av sitt nye verk, «Sonate i Pippi-form».

Begrepet «sonate» i seg selv kommer fra det latinske ordet «sonare», hvilket betyr «å lage lyd» eller «å lyde». Sonaten i Pippi-form følger en historisk konvensjon: besetningen piano og fiolin, som har vært fremtredende i kammermusikken både i den klassiske og den romantiske perioden.

Anarkist, språkgeni, feminist og filosof
Konserten i sin helhet heter Ludwig van Beethoven og Pippi Langstrømpe, og vil åpne med de to første satsene fra Beethovens Fiolinsonate nr 7 i c-moll (opus 30, nr. 2) – fremført av Signe Bakke (klaver) og Jutta Morgenstern (fiolin). Etterpå blir det da spennende å høre hvordan komponisten tenker at Pippi vil møte sonatetradisjonen, og besetningen piano og fiolin.

LES OGSÅ intervju med Rebecka Ahvenniemi i Ballade, fra New York i februar 2020

Astrid Lindgrens anarkistiske eventyrfigur har blitt analysert både av lingvister, feminister og filosofer, men ingen har spurt om hvordan Pippi Langstrømpe ville vært som komponist.

Det vil si, inntil nå. Og hvilken anledning er da bedre enn å gjøre det i Beethovens jubileumsår – kanskje den største og mest revolusjonerende komponisten av dem alle?
– Pippi Langstrømpe har blitt beskrevet som et språkgeni på bakgrunn av hennes talent til å utvikle helt egne, nye begreper, anarkist på bakgrunn av hennes manglende respekt for autoriteter, feminist med blikk på hennes dristige måte å respondere på språklig hersketeknikk på, og som en filosof i og med at hun både tenker og handler utenfor konvensjonene, sier Ahvenniemi.

LES OGSÅ: Pauline Hall-konkurransen – finalistene er klare

– Musikalsk sett oppstår det – i lys av Pippis karakter – et spenn mellom det lekne og udisiplinerte, og den disiplin som samtidig ligger i håndverk og tradisjon. Når makt og disiplinering utøves for makten sin skyld, er Pippi den første til å kritisere den. Dette gjør hun på en leken måte.

«Konstabler er det fineste jeg vet. Nest etter rabarbragrøt», sier Pippi, og «multiplikasjon» omtaler hun som «pluttifikasjon». Samtidig uttrykker hun høy grad av dannethet i betydningen kontekstforståelse og det å behandle alle mennesker likt, uavhengig av status.

– Det er nettopp i de konkrete situasjonene Pippi viser dyp erfaringsbasert kunnskap. Erfaring og forståelse av kontekst er muligens også et nødvendig utgangspunkt for de mest dundrende og kunstnerisk nyskapende ideene for en komponist, utdyper komponisten, som også er phd-kandidat i filosofi.

– Mine prosjekter har ofte vært samfunnskritiske, og jeg står for en litt mindre individualistisk forståelse av «komponisten» enn gjennomsnittet: en som går kritisk i dialog med historie og samtid. Mye av komposisjonsarbeidet er tolkningsarbeid. Endring kan best skje gjennom felles referansepunkter og mening.

SONATE I 2,5 SATSER: «Sonate i Pippi-form» kommer i 2 og 1/2 sats (altså ikke i 3 eller 4). Satsene heter «Maestoso, con scarpe diverse», «Borghesemente ma con dolore» og «Capelli fantastici». (Foto: Faksimile fra noteheftet)

I stedet for å komponere musikk ut fra et antatt vakuum, er Rebecka Ahvenniemi interessert i å trekke linjer mellom historie og samtid, og prøve å forstå samfunnet vi lever i. Hun betrakter det å komponere som en svært sosial aktivitet, selv når hun arbeider alene.

– Samfunnet er på alle måter til stede når komposisjonen lages, forklarer hun.
– Komponeringen er en arena der felles mening utformes, tolkes videre og forhandles. På denne måten tenker jeg også at en komponist står i et ansvarsforhold til fellesskapet, og at komposisjon som fag også berører etiske spørsmål.

Denne videoen viser et lite utdrag fra verket «An Anarchists Love Letter to a Conservative», fremført av International Contemporary Ensemble (ICE) i New York 20. februar 2020:

Denne videoen heter «Vestlandskollasj», og presenterer 100 år med musikk fra Vestlandet i løpet av fem minutter (tre sekunder per år):

Ludwig van Beethoven og Pippi Langstrømpe:
Konsert på Noterommet (Bergen offentlige bibliotek), søndag 25. oktober kl. 14.00.
Varighet: 30 minutter
Konsertserien Avgarde står som arrangør, og link til påmelding (begrenset med plasser på grunn av Covid-19) finner du på Avgardes hjemmeside.