Av Arvid Skancke-Knutsen, redaktør, Ballade
Initiativtager Paal Nilssen-Love skal ha mye ros for å ha stablet på bena denne festivalen for fri-improvisasjonsmusikk, som i år kunne by internasjonale gjestemusikere av ypperste klasse, koblet opp mot mot hjemlige musikere av format. Festivalen er en av de aller yngste i landet, og startet opp som et rent overskuddsprosjekt av folk som Paal Nilssen-Love, Maja Ratkje og Ingebrigt Flaaten, som med minimale midler selv gikk inn som artister åpningsåret, og dermed dro i gang noe som sannsynligvis kan vise seg å bli en av landets viktigste musikkfestivaler. Ikke bare i kraft av hvor presist den treffer en tidsånd, men også ved det faktum at den er hundre prosent artiststyrt, noe som igjen gir seg utslag i en kompromissløs satsing på kvalitet, der et regnbue-spekter av musikalske uttrykk folder seg ut.
Undertegnede var til stede på tre av årets frem arrangementer, og opplevde til dels strålende konserter, der lekenhet, presisjon, attakk og vilje til kommunikasjon hele tiden sto i høysetet. I en lett bigott anmeldelse i Morgenbladet i november i år skrev komponist Henrik Hellstenius at det virker som om «det improviserende miljøet lider av noen merkelige tabuer», deriblant en vegring for å jobbe med form, lengde og repetisjon.
Årets All Ears-festival representerte på alle måter det stikk motsatte av en slik innvending, der den musikalske spennvidden og kommunikasjonsevnen hele tiden ble synliggjort og lydliggjort – ofte i nettopp en tilstand av slynget tid, frosset magi. Det gjaldt for eksempel solokonsertene til Sten Sandell og Evan Parker på Munch-museet lørdag formiddag: I en sirkulær strøm oppsto det man nærmest kan kalle bio-mekanisk musikk, der skillet mellom det natur-organiske og det futuristisk-industrielle ble løst opp (spesielt i tilfellet Parker), men også med rom for rom, og attpåtil romantikk (spesielt hos Sandell). Resultatet ble en nærmest symbiotisk seanse mellom sal og scene, der artistene selv lyttet likeså mye som publikum, og på en sjeldent vellykket måte definerte den frie musikkens egenkraft og resonans-potensial.
Dette er uansett ikke ment som noen anmeldelse, men årets utgave av All Ears-festivalen var full av slike øyeblikk, og representerte dessuten et stadig skiftende mangfold av virkemidler, tilnærmingsmåter og lydbilder – fra den mest nakne musisering til veritable tsunami-vegger av støy. Det er bare å ønske Nilssen-Love & co. lykke til videre, og håpe at både publikum og bevilgende kulturinstanser vil se verdien av dette unike prosjektet bringes videre. Ballade bringer for øvrig senere denne uken et intervju med mannen som med stor rett kan kalles fri-musikkens far her hjemme: Frode Gjerstad.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
