Orgelimprovisasjon med Nils Henrik Asheim

Når en av Norges mest profilerte komponister setter seg til orgelkrakken for å improvisere seg gjennom en hel konsert kan vi se frem til noen kraftutblåsninger som vi sjeldent hører i Oslo Domkirke. Årets motto for Ultima er Acoustic Spaces og det er akkurat hva man kan forvente å oppleve på denne konserten hvor klangbehandlingen i så stor grad avhenger av både orgelet og kirkerommet.

Nils Henrik Asheim gav tidligere i år ut CDen «16 pieces for Organ» hvor han improviserte frem stykker på orgelet i Oslo Domkirke. Platen, som er utgitt på selskapet Sofa, har fått strålende kritiker både i norsk og utenlandsk presse. Innspillingen blir av anmeldere sett på som banebrytende, Hild Borchgrevink velger i sin anmeldelse i Ballade.no å karakterisere innspillingen som «en liten instrumental revolusjon».

Det er lang tradisjon i kirkemusikken for at organisten improviserer stykker, men Asheims bruk av orgelet må sies å være atypisk. Han utnytter lyden av mekanikken til å lage perkusive passasjer, lyden av luft som strømmer igjennom instrumentet og de store klanglige forskjellene i registreringen som på orgel, som nødvendigvis skjer i rykk og napp, blir også en del av musikken.

Man kan selvfølgelig ikke forvente å finne igjen materialet fra CDen på konserten. Asheim ønsker å starte hver improvisasjon med blanke kort slik at musikken skapes underveis i prosessen. Tenkningen som ligger til grunn for denne prosessmusiseringen er i følge Asheim forholdet mellom det han kaller kontrollert form og kaosform.

Med kontrollert form menes ikke at formforløpet er planlagt på forhånd, men at han med en gang han begynner å spille arbeider med materialet prosessuelt slik at den videre utviklingen blir en konsekvens av det forutgående. Når han benytter kaosform jobber han bevisst med det motsatte; ved å spille veldig raske figurer samt å gjøre komplekse skift blir det ikke mulig for ham å forutse det klingende resultatet. Det drivende elementet i kaosformen er utvelgelsesprosessen hvor han må velge mellom å forkaste en idé ved å la den bli stående alene og ukommentert, eller velge å utvikle den videre.

Asheim var i 1998 med på å innvie det nye orgelet i Oslo Domkirke som er bygd av det norske firmaet Ryde & Berg. Instrumentet er tilpasset den barokke fasaden uten at det er blitt et rent barokt instrument. Orgelet står i den nordiske orgeltradisjonen og har en lys men også monumental klang, samtidig som det også har mer allsidige stiltrekk. Dette gjør at instrumentet er velegnet både til 1700-tallsmusikk og til Asheims improvisasjoner.

Om improvisasjonene på CDen skriver Asheim:

Orgelet er en maskin som er bygd opp av tre hovedelementer, luft, mekanikk og piper. Alle disse er til stede i instrumentets klang.

Det fjerde elementet er «rom».

Stykket fremføres lørdag 12. oktober klokken 2100 i Oslo Domkirke.