
Operakritikk førte til seminar med operasjefen
Komponistforeningens etterlysning av satsing på ny norsk opera fikk operasjef Per Boye Hansen til å reagere. Det resulterte i et halvdagsseminar i Bjørvika.
– Jeg er litt utilpass med dette, innledet operasjef ved Den norske opera og ballett, Per Boye Hansen.
– Jeg er jo bare operasjef frem til sommeren. Planene mine er lagt, og hvis vi skal snakke om konkrete ting vi kan gjøre videre, så har jeg lite å bidra med. Jeg føler meg litt som en ”lame duck”, sa han til forsamlingen, som bestod av nærmere 50 komponister, kritikere, musikere, arrangører og andre operainteresserte.
Lam eller ikke, på oppfordring fra Komponistforeningen var Den norske opera og ballett denne uken vertskap for et halvdags seminar om manglende satsing på ny norsk opera.
Et innlegg fra Komponistforeningen, først publisert i Klassekampen og siden i utvidet versjon på Ballade, skapte debatt blant operasjefene tidligere i høst. I en Facebook-tråd under Ballade-teksten ble operasjef Per Boye Hansen og leder i Komponistforeningen Jørgen Karlstrøm enige om å invitere til seminar for å diskutere situasjonen nærmere.
Bare tre uker senere var mange nøkkelpersoner i operamiljøet samlet til diskusjon i Operaens formidlingssenter.
Les også: Operasjon operanasjon – hva nå?
Triste tall
Møtet ble innledet av Jørgen Karlstrøm som trakk frem hvordan ny opera er dramatisk underrepresentert på scener over hele verden.
– Skal man se på tallene, så er opera en kunstform som ble født i 1835 og som døde i 1910, sa han og trakk frem følgene tall fra blant annet Telemarksforsknings rapport «Operasjon Operanasjon», evalueringen av Den norske opera «På de skrå bredder» og Operabase.com:
• Av de omtrent 21.000 årlige operaforestillingene i verden er omtrent 75 prosent dem skrevet av komponister som opererte innen denne tiden.
• Fem komponister står for omtrent 8.000 av dem, noen år enda mer.
• Som gjennomsnitt for de senere år er kun 2 prosent av dem skrevet av nålevende komponister.
• Omtrent halvparten av de 2 prosentene er skrevet av en håndfull komponister som spilles relativt ofte, som Philip Glass, John Adams, Harrison Birtwistle, Wolfgang Rihm og Salvatore Sciarrino.
– Skal vi konkurrere med dem, så trenger vi en større satsing på ny norsk opera enn det vi har i dag, sa Karlstrøm.
Han pekte på behovet for et program som stimulerte til produksjon av ny norsk opera, og trakk frem de tidligere programmene Operatoriet (1998 til 2008) og senere Verker underveis (2010-2014). Til dels med unntak av det bergenske prosjektet AdOpera, står Norge uten et tydelig program for å utvikle ny norsk opera, mente lederen for Komponistforeningen.
– Det er alvorlig for norske komponisters muligheter til å lage ny norsk opera, sa Karlstrøm.
– Må se et større bilde
Operasjefen ved Den norske opera svarte på Karlstrøms kritikk ved å sette problematikken i en større sammenheng.

Panelet bestod av (f.v.) Kristin Norderval, Astrid Kvalbein, Jørgen Karlstrøm, Njål Mjøs og Per Boye Hansen. Foto: Lars Igesund (Foto: Lars Igedal)
– Dette må ses i større perspektiv enn bare å telle antallet norske komponister på operaprogrammet. Det er mange faktorer som spiller inn. Hvor står operakunsten i dag? Hvilken rolle har den i samfunnet? Hvilke strategier er nødvendige for at sjangeren skal bli enda mer relevant? Jeg er opptatt av å generelt styrke kunstformen, sa han.
Les også: Operakompetanse for fremtiden
Hansen ga likevel uttrykk for at det var viktig å stimulere til flere og bedre norske operaer. Å utvikle nye verk var en av de uttalte strategiene operasjefen gikk ut med da han tiltrådte, men selv om det har vært flere uroppføringer på operascenen under hans tid, synes han det har vært for lite, og at man bør kunne gjøre mer. Samtidig var han tydelig på at ansvaret ikke kunne ligge hos Den norske opera alene.
FØLG DEBATTEN: @BalladeNO på Twitter og BalladeNO på Facebook
– Av og til er forventingene ikke bare for store, men urealistiske. Ja, vi har ressurser her. Men vi må ha en større underskog av norsk opera som kan vokse. Med regionsoperaene, distriktsoperaene og utdanningsinstitusjonene er miljøet stort mange steder. Man kunne ha uroppføringer der som kanskje kunne kommet hit etterpå, foreslo han.
Kritisk til både Operatoriet og Operaen
Operaen og Komponistforeningen hadde også invitert et større panel til å dele sine erfaringer med ny norsk opera.
Komponist og sanger Kristin Norderval trakk frem hvordan hun har jobbet med utvikling i Norge, og produksjon i utlandet (hun fikk nylig urfremført sin opera The Trials of Patricia Isasa i Montreal). Dramaturg ved Nationaltheatret, Njål Mjøs fortalte om hvordan de arbeidet med norske dramatikere i teaterbransjen.
Musikkforsker og kritiker Astrid Kvalbein pekte på sine inntrykk fra Operatoriets tid:
Vi er i et slags tomrom nå, men kanskje kan vi bruke det som et slags pusterom.
– Hvis jeg får være litt frekk og zoome ut: Mitt inntrykk er at det vi fikk ut av Opera Vest-samarbeidene og Operatoriet var passelig lange operaer for passelig mellomstor besetning, passelig mange sangere, som var passelig utfordrende. Jeg vil ikke skryte så mye av det, sa hun, og rettet kritikken videre mot Per Boye Hansens strategi.
Les også: Komponistforeningen svarer Mary Miller
– På den ene siden var Verker underveis. Jeg husker jeg var på en forestilling der, og det var ikke noe særlig å vise frem. Det var famlende og helt klart uferdig, rett og slett litt krise. På den andre siden var den spektakulære Peer Gynt-bestillingen fra Jüri Reinvere. Der var plutselig alle ressurser tilgjengelige, og formatet kjempestort, men resultatet var nokså kjedelig og krampaktig, sa hun.
Kvalbein benyttet anledningen til å oppfordre miljøet til å tenke nytt om hva ny opera kan være.
– Vi er i et slags tomrom nå, men kanskje kan vi bruke det som et slags pusterom. Prøving og feiling er viktig. Nå må vi tørre å tenke nytt, sa hun.
Vil ikke bygge ny scene hver gang
Vi må slippe å begynne forfra hver gang det kommer en ny operasjef.
Spørsmålene satt løst i salen etter panelinnleggene. Operasjef i Bergen, Mary Miller, pekte på AdOperas arbeid for nyskapende operaarbeid, men møtte sterk kritikk fra komponist Olav Anton Thommessen, som etterlyste en tydeligere satsing på norske komponister fremfor utenlandske.
Komponist Cecilie Ore argumenterte for at Den norske opera burde ha en nøkkelrolle i å skape en god og langsiktig utvikling av ny norsk opera.
– Vi kan ikke bygge en operascene hver gang vi skal lage en opera. Vi må kunne få til en avtale med Den norske opera som gjør at vi kan lage en underskog av prosjekter som gjør at det gror mer enn det gjør nå. Vi må slippe å begynne forfra hver gang det kommer en ny operasjef, sa hun.
Seminaret fant sted samme uke som komponist Synne Skouen hadde workshop med sin nye opera Ballerina, som skal urfremføres på Den norske opera høsten 2017.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025