Om Isang Yun (1917 – 1995)

Isang Yun ble en betydningsfull formidler mellom musikk-kulturene fra Vesten og Øst-Asia. Hans musikk klinger «østlig» i sin fleksible, levende linjeføring, samtidig som den er forankret i vestlig modernisme gjennom sin oppbygning. På denne måten oppstår et selvstendig og unikt musikalsk språk, som åpner for nye opplevelser av klang og tid. Musikken speiler den glidende overgangens kunst, inspirert av Taoismen og dens forening av motsetninger.

«Å komponere betyr for meg å søke og finne hemmeligheter, å utforske eksperimentets land. Fra begynnelsen av sekstiårene til idag har jeg aldri forblitt på ett og samme sted, men har søkt videre og videre. Mer og mer ville jeg skjære inn til det vesentlige, for å bære mer fred, mer godhet, mer renhet og varme inn i denne verden.»

Etter å ha vunnet priser i hjemlandet, reiste sør-koreaneren Isang Yun for  videreutdanne seg som komponist i Paris og Berlin. Hans første internasjonale gjennombrudd kom på festivalen i Donaueschingen, med orkesterverket «Réak» (1966). Hans senere meritter inkluderer undervisningsstillinger ved musikkhøyskolene i Hannover og Berlin, samt medlemskap i Akademie der Künste og æresmedlemskap i ISCM (International Society for Contemporary Music). På oppdrag av den bayerske statsopera komponerte han operaen «Sim Tjong», som ble uroppført ved de olympiske lekene i Munchen i 1972. Fem symfonier og en rekke kammer- og vokalverker utfyller verkslisten.

Isang Yuns musikk er også tett knyttet til hans eget liv, hans engasjement for menneskeverd, hans interesse for egne kulturelle røtter og hans egen kamp mot sykdom. Men Yun var aldri noen tilhenger av å bruke musikk til å propagandere for en politisk sak. Snarere ble musikken hans politisk i den forstand at den ble et medium for  bearbeide en dyp menneskelig bevissthet og engasjement. I 1983 sa han: «En komponist kan ikke se på den verden han lever i med likegyldig blikk. Menneskelig lidelse, undertrykkelse, urett… alt dette kommer til meg i mine tanker. Der hvor det finnes smerte, urett, der vil jeg tale gjennom min musikk.»

Smerte kjente han selv til, gjennom motstandskamp, fengsling og tortur under japanerne i den annen verdenskrig. Den etterfølgende tragiske delingen av Korea merket han også på kroppen. I 1967 ble ekteparet Yun bortført til Sør-Korea og fengslet, bl.a. som følge av et tidligere besøk i Nord-Korea (for å besiktige gravfresker fra Koguryo-dynastiet). Etter internasjonalt press ble han løslatt i 1969, og levde siden i eksil som tysk statsborger. Yun var en varm talsmann for Koreas gjenforening, og hadde visjoner om en stor felleskonsert på demarkasjonslinjen mellom de to statene.

Spillet mellom motpoler, og energien midt i dette, er en grunnleggende forestilling i Taoismen. Yun fant et bilde på dette i de gamle gravfreskene. Her var fire dyr smeltet sammen i en figur: den hvite tigeren, den blå dragen, den svarte skilpadden og den røde føniksfuglen. Dette ble et emblem for hans estetikk. Han satte opp grunnleggende polariteter, som f.eks. høy/lav, kort/lang, hard/myk, på flere plan i musikken. Likhet og ulikhet, kontrast og sammensmelting, elementene står i et gjensidig avhengighetsforhold til hverandre. Et spenningsforhold mellom tilstand og forvandling.

Om Isang Yun Ensemble
Interessen for Isang Yuns musikk i Nord-Korea stammer fra 1982, med framførelsen av hans verk «Exemplum in memoriam Kwangju» (1981). Verket var en protest mot massakrene som skjedde da sør-koreanske myndigheter slo ned et folkeopprør i byen Kwangju i 1980.

Det ble da opprettet en årlig internasjonal Yun-festival i hovedstaden Pyongyang, og deretter et Isang Yun-institutt i 1984, med det formål å utforske og spre kjennskap til musikk av denne Koreas mest framstående komponist. Yun besøkte selv instituttet flere uker årlig for å undervise og veilede.

Sentralt i instituttets virksomhet er Isang Yun-ensemblet, stiftet i 1990. De holder sine konserter i instituttets 600-seters konsertsal. Instituttet arbeider også med vestlig klassisk og ny musikk, tradisjonell koreansk musikk, komposisjon og musikkteori. 130 medarbeidere er tilknyttet instituttet på forskjellig måte, herav mer enn 50 musikere.

Når ensemblet nå besøker Norge, er det en historisk begivenhet. Isang Yun Ensemble Pyongyang har kun én gang tidligere opptrådt utenfor hjemlandet, nemlig i Tyskland i mai 1999. Avisene omtalte begivenheten med overskrifter som «Musikalsk brohode» (Frankfurter Allgemeine Zeitung), «Forsonende lys» (Der Tagesspiegel) og «Isang Yun som musikkens helt og helgen» (Kölner Stadtanzeiger).