Hopp til innhald
Parergon 2006 1a/www.yokoland.com

Nytt Parergon med fokus på musikkritikk

Samtidsmusikktidsskriftet Parergon har hatt eitt opphald i utgjevingane på omlag eit år. No er tidsskriftet attende i ny innpakking, og med eit heilskapleg fokus på musikkritikk. «Jeg mener at musikkritikken vi har i dag er for grunn», seier Emil Bernhardt til Ballade: «Det er mye som skjer i musikklivet, men det fanges ikke opp på en måte som yter arbeidsmengden rettferdighet.» Bernhardt er ny redaktør for tidsskriftet, som med dette ynskjer å verta eit medium for ei djupare gjennomgåing av konsertar, festivalar og utgjevingar, samt for diskusjonen av kriteria for musikkritikk.

Av Ida Habbestad

Foto: www.yokoland.com

Samtidsmusikktidsskriftet Parergon kan snart feira sitt tiårsjubileum, etter den fyrste utgjevinga i 1997. Tidsskriftet vart stifta etter at papirutgåva av Ballade vart nedlagt, og den første redaksjonen (beståande av Lars Petter Hagen, Trond Reinholdtsen, Eivind Buene, Bendik Hagerup og Astrid Kvalbein) opplevde eit sterkt behov for eit forum for diskusjon kring samtidsmusikk

— Me valde ei pro-modernistisk linje, og var både intellektualistiske og kvasi-intellektuelle, fortel Astrid Kvalbein. – Det vart frekt og virka nok provoserande for mange. Men for oss som sat på innsida opplevdest det som eit nokså stort spenn mellom den nostalgiske dugnadsånda me jobba under, og at det fekk så sterk provokatorisk kraft.

Frå temanummer til musikkritikk
Behovet for diskusjonen kring samtidsmusikk er stadig aktuelt, og etter eit opphald i utgjevingane på omlag eit år er tidsskriftet attende, no med ei noko anna vektleggjing. Framleis er Trond Reinholdtsen og Eivind Buene i redaksjonen, i tillegg er Risto Holopainen komme med, og Emil Bernhardt er ny redaktør. Bernhardt fortel om bakgrunnen for den nye innfallsvinkelen:

— Jeg mener at musikkritikken vi har i dag er for grunn; anmeldelsene i dagspressen er for lettvinte og kortfattede. Det er så mye som skjer i musikklivet, men det fanges ikke opp på en måte som yter arbeidsmengden rettferdighet.

Parergon går difor førebels vekk frå sin gamle profil med temanummer, og vil gjennom sine 2-4 årlege utgjevingar heller gå inn for å etablera ein meir grundig musikkritikk – og diskusjonar kring denne. For det er behov for eit alternativ til tilbodet dagspressa gjev, meiner Bernhardt:

— Jeg tenker at avismediet kanskje er feil medium for disse tingene. Det har selvfølgelig med plass å gjøre, og hvilken tid kritikerne har til rådighet. Noen ganger handler det også om mangel på kompetanse. Det finnes unntak, selvfølgelig – men selv i Morgenbladet, hvor man skal gå dypere, er plassen for liten, meiner Bernhardt; – Det er derfor vi prøver å lage et tidsskrift hvor det skal være plass til å tenke tankene til ende.

For Bernhardt er kritikk og melding to ulike ting; og i hans definisjon er ein dermed meir eller mindre i mangel på førstnemnde:

— Å anmelde en konsert er å lage en liten notis om at det og det skjedde, man skriver noen ord om fremføringen, et par om intepreten og kanskje et ord om stykket. En kritikk er noe som prøver å gå i dialog med selve stykket på stykkets premisser, seier Bernhardt.

Ledige stillinger

Bernhardt understrekar avslutningsvis at intensjonen ikkje er å utnemna smaksdommarar eller vera musikkpoliti:

— Å kritisere noe er å ta ting på alvor. Dette er ikke ment som noe destruktivt, men noe som setter en refleksjon i gang om hva som skjer i et stykke. Dialogaspektet er viktig: vi kommer ikke inn som politi for å sette standarder, men vil diskutere, komme i dialog om musikken, få belyst verkene fra flere sider. Vi kommer også til å diskutere kriteriene for hvorfor og hvordan man kritiserer, hvordan vi kan gå analytisk til verks og lage et kritisk språk, seier Bernhardt.

Internasjonalt perspektiv
I «det nye» Parergon er det forøvrig eit ynskje om å få tilført eit meir internasjonalt perspektiv. Ein innfallsvinkel er at utanlandske skribentar vil å melda norske utgjevingar, og omvendt. I første nummer i 2006 har til dømes Torsten Möller som normalt skriv for MusikTexte i Tyskland, skrive om Happy Days. I tillegg er det innført eit samarbeid med svenske Nutida Musikk og danske Autograf, og Parergons abonnentar vil i 2006 motta eitt nummer av kvar av desse som del av abonnementet.

Parergon er i sal hjå Tronsmo, Akademika og Torpedo Kunstbokhandel, for abonnement kan ein kontakta Bernhardt direkte, emilbe@online.no

Ledige stillinger

Relaterte saker

Bodil Furu: "Musikk året etter" – Happy Days

Bodil Furu: «Au! Der datt jeg» – en type musikalsk bakgrunn

Ballades tolkning av hvordan publikum reagerte på en kort sekvens i kunstneren Bodil Furus video «Musikken året etter» under Happy...

Lasse Thoresen (Foto: Lisbeth Risnes, Mic)

Thoresens respons, Dyruds forvandling

Torbjørn Dyrud kommer her med et tilsvar til Lasse Thoresens kritikk av hans tre artikler om den modernistiske kormusikken. Dyrud...

Ginnungagap (Foto: Ellen Lande Gossner

Torbjørn Dyrud om kormusikken: «Look to Sweden»

I denne siste delen av Torbjørn Dyruds gjennomgang av den modernistiske vokalmusikken, ser han nærmere på et tredje korverk-eksempel: Sandro...

Lars Petter hagen

Rekordstor økning for Ny Musikk

Ny Musikk, som siden sin grunnleggelse i 1938 har kjempet for formidling av samtidsmusikk i Norge, har i 2003 hatt...

Lars Petter Hagen – Ultima

Identitet og semantikk fra Ski

Komponistene Lars Petter Hagen, Nora Wjech, Eliza Weizenbaum og Max F ble lørdag tildelt Arne Nordheims komponistpris. Alle har tilknytning...

Lars Petter Hagen – Ultima

Lars Petter Hagen fikk Arne Nordheims komponistpris 2003

Kultur- og kirkeminister Valgerd Svarstad Haugland delte lørdag kveld ut Arne Nordheims komponistpris på 100 000 kroner under Ultimafestivalen 2003....

Flere saker

Still fra Cathrin Gram musikkvideo

Ballade video: Kjærlighet er det ultimate spillet

Vi feirer mai måned med Alvah, Gabbarein, Cathrin Gram, Sara Fjeldvær, Andrea Rydin, Enok Monk og Benjamin Finger.  

Amund Maarud

Inspirasjoner: Amund Maarud velger Stian Carstensen

Amund Maarud er kjent for å ta den tradisjonelle bluesen i stadig nye retninger, og den som har inspirert ham...

Varangerfestivalen satser større på ungdommen enn noen gang. Her fra åpningen av Varangerfestivalen 2017.

Slik får du høre lyden av livet igjen, Abid Raja

INNLEGG: Det frivillige kulturlivet trenger en støtteordning som treffer de sårbare, lokale og lojale korene som betaler dirigenten, tilpasser seg...