Ny, norsk musikk – 7 anbefalinger. Dag 5: Marcus Paus og Maja Ratkje

Redaktørs kommentar: Ballade har inngått et samarbeid med komponisten Gisle Kverndokk om å publisere hans syv anbefalinger til verk av nålevende norske komponister, en serie han startet på sin egen Facebookside i slutten av mars 2020. Serien startet opprinnelig opp som Kverndokks reaksjon på opplevelsen av at statskanalen NRK i liten grad spiller levende, norske komponister.

Men seriens kjerne er å løfte norske komponister og komposisjoner, og med det har serien også vakt både glede og engasjement i sosiale medier. Det er dette som er Ballades intensjon med å invitere til samarbeid; å kunne være med på å løfte, synliggjøre, fortelle og åpne opp for en levende, norsk, samtidig musikk innen partiturmusikken.

Vi er veldig glade for å kunne tilby Gisle Kverndokks syv anbefalinger til et musikkinteressert publikum over hele landet. Vi vil publisere anbefalingene spredt over tre uker, og dette er uke to.

God fornøyelse!

Av Gisle Kverndokk, komponist

Dag 5 med ny, norsk musikk! I dag anbefaler jeg et album med verk av to strålende komponister: Marcus Paus og Maja Ratkje. To suksessfulle komponister med masse på hjertet. De har mange likheter, men også ulikheter. Men felles for dem er vel viljen til å kommunisere, viljen til å skrive noe som betyr noe, bidra til å si noe viktig med sin musikk. Og de har, hver på sin personlige måte, en melodisk nådegave.

Marcus Paus (Foto: Aslaug Olette Klausen)

Albumet The Beauty that still Remains består av to gripende verk skrevet for Det Norske Jentekor. Og disse to verkene står godt til hverandre. Marcus Paus’ verk har gitt tittelen til albumet. Det er basert på tekster fra Anne Franks dagbok, og er en vakker sangsyklus for kor og akkordeon. Det er virkelig lekkert hvordan akkordeon-stemmen flettes sammen med koret, og hver sang omkranses av maleriske mellomspill, brilliant framført av Frode Haltli. Korsatsene har en stor variasjon, fra enkle melodier, enkle harmonier til komplekse tonemalerier. Som det står beskrevet fra plateselskapet 2L: Denne innspillingen aktiverer et gripende musikalsk introspekt i universelle verdier som empati og troen på det gode i mennesket.

Platecoveret til Det Norske Jentekor: «The Beauty That Still Remains» (Foto: Art work: Ingun Myrstad / Foto: Erik Børset)

Maja Ratkjes verk, Asylos, er en sangsyklus for kor med solo mezzosopran, vidunderlig tolket av Marianne Beate Kielland. Her er det tekster av Aasne Linnestad og Simone Weil.

Maja Ratkje (Foto: Julia Marie Naglestad)

Musikken er rik, fra enkle utsagn; hvisking, snakking, latter – resitativiske partier, minimalistiske melodier og akkorder, plutselig gregoriansk sang som blir kommentert av overraskende utbrudd fra koret, og barneleker! En fantastisk tonevev som gjør inntrykk! Det handler om tilhørighet og utenforskap, og antyder likheten mellom fortidens pilegrimer og nåtidens flyktninger, som 2L skriver. Brennaktuell musikk og nok en meningsfull lytteropplevelse. Og for noen flotte stemmer Det Norske Jentekor har! Alt overbevisende ledet av dirigenten Anne Karin Sundal-Ask.

Jeg vil også skryte av plateselskapet 2 L (Lindberg Lyd) og den strålende Morten Lindberg, en tryllekunstner når det gjelder lydproduksjon. Han er i verdensklasse, og gjennom sine prisvinnende produksjoner når han ut til hele verden med ny, norsk musikk! Nå sist, da han vant Grammypris for albumet Lux, med musikk av Andrew Smith og Ståle Kleiberg.

Her er albumet The Beauty that still remains:

Andre anbefalinger av Marcus Paus og Maja Ratkje:
De har begge sans for musikkdramatikk, så her kommer både filmmusikk og ballettmusikk:

Marcus Paus har skrevet flere meget flotte filmpartiturer, og det siste i rekken er musikken til filmen «Torden» («Mortal» på engelsk). Her er storslagen orkestermusikk, spilt inn både i Budapest og i Stavanger:

Maja Ratkjes musikk til den kritikerroste balletten Sult var et høydepunkt ved Nasjonalballetten i sesongen 2017/18. Koreograf var Jo Strømgren. Ratkje var selv på scenen og framførte musikken, alene ved et vanvittig instrument hun hadde bygget, med et gammelt trøorgel som kjerne og med utradisjonelle slagverkinstrumenter og sin egen stemme i tillegg. Hun tryllet fram de mest utrolige klanger fra dette, og fikk kjempekritikker for sitt arbeid. En modig komponist! Her er albumet fra forestillingen, og for å sitere Arne Nordheim: «Dette ligner på noe jeg aldri har hørt før!»: