Ny musikk fra Ruth Bakke på orgelets utpust

På Bergen kirkeautunnale på søndag urfremfører BIT20 Ensemble aSPIRations av Ruth Bakke.
– Konserten markerer for alvor at Bergen og Norge har en unik kompositorisk stemme i Bakke, skriver BIT20 i sin pressemelding om helgas kirkekonserter. Den svenske stjernedirigent og BIT20-venn, som de kaller ham, Christian Karlsen, kommer for å dirigere.

– Tittelen aSPIRations er et mangetydig ord. Det kommer fra det latinske «aspire», altså «å puste til noe». Ordet viser blant annet til utpust og er fundamentalt i orgelet. Dette instrumentet er det i verden som har lengst utpust — på noen orgler er det flere minutt med restluft å spille med på avslått orgel! Ordet kan også bety å lengte eller strebe etter noe høyere. Å peke langt oppover gjør også kirkens SPIR, som vil minne oss om hva som kan være bra å søke etter … sier komponisten selv i presentasjonen av verket.

Bergen kirkeautunnale starter i dag onsdag med at Bergen domkor synger Rachmaninov i én kirke. I en annen remikses a capelllaen deres live i en elektronisk «tvillingversjon».

Forsker i orgelets luftstrømmer
Bergenskomponisten Ruth Bakke kan vise til en omfattende verkliste som går like tilbake til 1964. Til tross for dette er hun sjelden å høre i norske konserthus. Dette skrev Magne Fonn Hafskor for Ballade.no i fjor – da Borealis bestilte et verk av henne. Festivalen ville nettopp gjøre musikken hennes mindre sjelden å høre. Nå, halvannet år etter, opplever hun igjen å få urfremført ny musikk hun har laget.

I anledning bringer vi deler av intervjuet med Bakke, da hun tok oss med inn i kirkerommet der orgelet hun arbeider på står. Intervjuet kan i sin helhet leses her: En reise inn i orgelet

Også den gang, hun var like ved å få ferdig stykket «De Composition», gikk hun inn i restlufta fra orgelet. Slik demonstrerte hun det:
– Det er ganske gøy når jeg slår orgelet av igjen. Jeg gjør ellers ingenting – bortsett fra at jeg setter fast to utvalgte tangenter i nedtrykket stilling. Plutselig, etter halvannet minutt, så begynner orgelet å spille på overtonene. Dét tror jeg ikke det er mange som har oppdaget, sier Ruth Bakke.

– Nå blir det sterkt, advarer hun, og trykker ned noen flere av tangentene.
Kirkerommet fylles av kraftig og brusende orgelklang. Så slår hun orgelet av, og lytter til at restluften langsomt tømmes ut.

– Nå hørtes det ut som orgelet spilte selv?
– Ja, det er akkurat dét det gjør. Det kommer plutselig helt nye klanger. Jeg skal sette en mikrofon inni der så folk kan høre det bedre.

– Det må være «the ghost in the machine». Tenk om det kommer en hel melodi, da.
– Hehe. Jeg vet ikke hvor godt du hører tonene. Det er veldig lyse toner nå, sier hun, og synger litt ulveaktig med.
– OoooOOooooOooo. Det er litt sånn syngende, og det skifter hele tiden. Jeg lurer på hvor mange som hører det. Hvis de ikke kan høre en hundefløyte så hører de det ikke.
– Men bærer ikke orgeltonene godt i rommet?
– Jo, men man bør være i fremste halvdel, for all diskanten forsvinner rett nedenfor her.
– Har du gjort noe lignende før?
– Bare i ett annet verk, i orgelstykket «Sphaerae» (1992). I en del av det spiller jeg på restluft. Det stykket er jo sånn ute i verdensrommet. Jeg har lånt bilder til det fra NASA, som jeg kjører som powerpoint når jeg spiller det. Så da er det ut i verdensrommet, langt langt ut. Orgelet kan holde så lange toner vet du (hun holder nede noen tangenter).

«Sphaerae» er å høre  på hennes Soundcloud.

Ruth Bakke har skapt musikk siden 60-tallet. (Foto: Thor Brødreskift)

– Jeg har skrevet musikk siden jeg var 12 år. Hodet var hele tiden fullt av musikk – nesten så jeg kunne bli gal – men etter hvert som jeg begynte å studere fikk jeg kontroll på det.

Til Ballade.no beskriver hun at musikken bare har vært der hele tiden.
– Så det er greit å forme den slik at den blir slik som jeg liker den. Jeg har laget en del elektronisk musikk på datamaskinen, og jeg har også laget en del slik konkret musikk, der jeg gjør opptak av lyder og så behandler de, sier hun.

– Jeg har et stykke som heter «Boccata» (italiensk for «en munnfull», samtidig som det spiller litt på det musikalske uttrykket «toccata», journ. komm.) der jeg gjorde opptak av munnlyder, som jeg så behandlet. Jeg har også laget «Dolorosa» – et ganske langt elektronisk stykke – for en utstilling Barbro Rae Thomassen hadde i St. Petersburg i 1998.

– Men du liker vel best å skrive for orgel?
– Nei, jeg liker best å skrive for orkester. Problemet er å få det fremført.

– Du har ikke hatt noen bestillinger fra Harmonien i Bergen?
– Nei. Du må gjerne skrive at det kunne de godt ha gjort.

Mer om dette ønsket av å bli bestilt – og også å få gjort flere innspillinger – kan du altså lese i intervjuet fra mars 2021. Bakke forteller der også om et langt liv med forventninger og fordommer til å være kvinnelig komponist, om årene i USA, og hvordan jobben som kirkemusiker har vært for henne som musikkskaper – møt Ruth Bakke.