NOSO som arrangør, ikke utøver

Det stemmer helt sikkert det Geir Johnson skriver om at Nordnorsk Opera- og Symfoniorkester (NOSO) er arrangør av ukentlige konserter. Forskjellen er i den grad det kan anses som operaoppsetninger eller symfoniorkesterkonserter. Jeg er selv bosatt i Tromsø ca 10 minutter fra Tromsø Kulturhus, og store orkesterproduksjoner av NOSO hører til sjeldenhetene.

Les Mulligans første innlegg: [link id=66636 title=»NOSO – en kulturpolitisk brøler«]

Opera- og symfoniorkester
Poenget med et opera- og symfoniorkester må være at man skal produsere fullstørrelse operaoppsetninger og symfoniorkesterkonserter på høyt nivå. Det er det per i dag lite av, noe som står i sterk kontrast til det [link id=66642 title=»Geir Johnson skriver»] i sitt tilsvar til meg.

Hvis vi sammenlikner med eksempelvis Oslo Filharmoniske Orkester er det vanlig med ukentlige produksjoner med orkesterprøver på dagtid og konserter på torsdag og fredags kveld. Også i Den Norske Opera er det vanlig med nesten daglige forestillinger på kvelder og jevnlige produksjoner. NOSO er en kombinasjon av disse to elementene slik navnet tilsier. Deres hovedoppgaver bør være å servere publikum operaforestillinger og symfoniorkesterkonserter på høyt nivå regelmessig (men selvsagt i en mindre skala enn i hovedstaden).

Per i dag er NOSO mer et arrangørsamarbeide mellom ulike ensembler, ikke en utøverinstitusjon i seg selv.

Les Geir Johnsons [link id=66642 title=»svar til Mulligan«]

Faste ensembler
Nok en gang må jeg presisere fordelene med faste ensembler. Selv om det tidligere Tromsø Symfoniorkester ifølge Aslak Wøllo Sørgaard ikke holdt mål holdt orkesteret i hvert fall til i Tromsø by. Det er mer enn det NOSO er i dag.

Det hadde heller ikke vært så dumt om man prioriterte å bygge opp FMKN i Harstad, som en viss person under kallenavnet ”orkestermusiker” skrev som kommentar i går. Det har heller ikke skjedd etter opprettelsen av NOSO. Alt NOSO viser seg å være er de samme ufullstendige ensemblene som tidligere under ett nytt navn.