Norsk musikk fra øst

I kjelleren til en kommunistgrå betongbygning i Warszawa ligger arkivene etter Studio Experymentalne. Studioet var blant de mest avanserte i verden for produksjon av høyeksperimentell elektronisk musikk, og det tiltrakk seg mange utenlandske komponister.
Med borsj og polsk pølse som nistemat, lagde Arne Nordheim sine viktigste elektroniske verk her på slutten av 1960-tallet sammen med sin faste tekniker Eugeniusz Rudnik. Kåre Kolberg brukte mange timer i studioet i 1970-årene, og fikk blant annet æren av å lage jubileumsverket da studioet fylte 15 år i 1972. Sigurd Berge og flere andre norske kom også på kortere besøk.
Nå i 2014 er det Bôłts leder, Michał Mendyk som har full kontroll på historien til Studio Experymentalne. Han forteller at kontakten til Norge stod i en særstilling.
– Det har alltid vært en legende rundt studioet at det kom folk fra “de siviliserte landene” — fra vesten — for å arbeide her. François-Bernard Mâche fra Frankrike var her, Lejaren Hiller fra USA og mange andre. Men de norske var faktisk de viktigste. De kom over veldig lang tid, de lagde det største antall verk og hadde størst innflytelse, forteller Mendyk. 
– Før du begynte å jobbe med dette materialet, kjente du til denne kontakten til Norge? 
– Ja, faktisk. Nordheim er jo godt kjent internasjonalt, mest på grunn av Electric-plata som kom for vel 15 år siden. Denne plata skapte en link over til den nye elektroniske musikken. Jeg kjøpte den og Biosphere/Deathprods Nordheim Transformed da jeg bodde i London rundt tusenårsskiftet. Kolberg var mer ukjent. Da jeg gjorde research til Attitudes fant jeg bare to stykker i den offisielle katalogen. Men da vi begynte å lete i arkivene så fant vi fire.
En egen klang
I forhold til andre østblokkland hadde Polen relativt stor kulturell frihet – en frihet som ble brukt til å dyrke et eget eksperimentelt uttrykk.
– Den “offisielle” historien forteller om innflytelse fra fransk og tysk avantgarde på 1950-tallet, og om polske komponister som Lutosławski, Penderecki og Kotoński, som skapte sitt eget uttrykk ved å fortolke disse trendene, forteller Mendyk entusiastisk.
– Men ser du nærmere på den eksperimentelle og elektroniske musikken fra Polen og Litauen finner du noe helt eget. Man finner for eksempel innflytelse fra litauensk sutartinė, en tradisjonell polyfon sang med gjentatte mønstre som er veldig lik det vi kaller repetitiv musikk i dag. Dette ser du ikke i vest. Det er vanskelig å si med få ord hva som er den kulturelle, politiske og historiske basisen for denne regionen. Hovedideen er at vi har hatt en separat musikalsk kultur, delvis av politiske årsaker. Og vi har mistet den.
Mendyk forteller at det spesielle med musikken i kommunisttiden blant annet handlet om mangelen på klar informasjonsflyt.
– De østeuropeiske minimalistene hadde kanskje hørt om La Monte Young og Terry Reily, men de hadde ikke hørt dem. De var inspirerende på idé-planet, men ikke for det faktiske lydbildet.
Det polske kompleks
Mendyk mener at det finnes et ”polsk kompleks” som har gjort musikken fra Studio Experymentalne mindre kjent enn musikken fra de tilsvarende studioene i Paris og Köln.
– Jeg er opptatt av dette med senter og periferi. Den “egentlige” elektroniske musikken ble laget i USA, Tyskland og Frankrike, og det vi lagde var liksom en “dårligere” versjon. Periferi blir alltid omtalt som noe negativt. Alle vil være i nærheten av senteret. Alle vil lage musikk i amerikansk post-minimalistisk stil eller i den franske IRCAM-stilen. Det paradoksale er at siden østblokk-komponistene måtte tenke ut ting på egen hånd, så lagde de musikk som var friskere og mer annerledes enn det vi ser i dag.

– Du er jo fra en noe yngre generasjon. Var du oppmerksom på at Polen i verdenssammenheng var et viktig senter for elektronisk musikk?
– Bare overfladisk. Man kunne lese om et par stykker i historiebøkene, og man kunne kanskje få hørt litt. Men selv når man lette var det vanskelig å finne mer enn til sammen en time med musikk. Da jeg begynte å grave i arkivene her i radioen fant jeg flere dusin timer. Når man oppdager at for eksempel Penderecki lagde over ti timer med elektronisk musikk som ingen vet om, så endrer det synet på en del ting.
Nye prosjekter
Med NOTAM som norsk partner satte Bôłt i gang et større norsk-polsk prosjekt som både innebar utgivelse av platene med Nordheim og Kolberg, og produksjon av nye verk med Maja S. K. Ratkje og Helge ”Deathprod” Sten.
Michał Mendyk forteller at hovedtanken bak Bôłt nettopp er å kombinere arkivutgivelser med nye prosjekter.
– Bakgrunnen for å invitere Maja S. K. Ratkje var at det var mye vokal-materiale i Eugeniusz Rudniks musikk, så jeg tenkte at det var naturlig å hente inn en komponist som jobber med lyd og stemme. Ratkje fortalte at hun ble overrasket over hvor nær hennes og Rudniks strategier var, ler Mendyk.
På In Dialogue with Eugeniusz Rudnik har Ratkje fått leke seg fritt med materiale fra Nordheim’s faste tekniker i Polen. Hun bekrefter at hun fant mange likhetspunkter mellom sitt eget og Rudniks uttrykk.

– Rudnik jobbet tett på noen av de virkelig store navnene i vestlig kunstmusikk. Samtidig har han hele tiden laget egne verk. De inneholder ofte de samme lydene. Hans egne ting ligner likevel ikke på musikken til de han jobbet sammen med. Rudnik improviserte mye, og spilte med opptakene, på samme måte som når folk i dag spiller med feltopptak. Han var veldig tidlig ute med en retning som er ganske trendy nå, forteller Ratkje.
På Monochromes har Helge Sten arbeidet med sampels fra de polske komponistene Tomasz Sikorski og Bohdan Mazurek. Han ser imidlertid ikke på den nye plata som en videreføring av Nordheim Transformed.
– For meg falt Nordheim Transformed naturlig inn under Deathprod-katalogen. Når jeg jobber med Deathprod-musikk så er det en veldig spesifikk måte å jobbe på. Det et helt eget sett med tekniske løsninger og estetiske valg. Siden dette prosjektet i utgangspunktet lignet, ville jeg gå en helt annen vei og ikke jobbe på samme måte. Jeg brukte i stedet musikken som input i programmene mine. Stykkene ble valgt ut fra hvordan de fikk algoritmene jeg jobbet med til å oppføre seg, forteller Sten.
Utgivelser:
Arne Nordheim: Solitaire, 2013
Historisk panorama over Nordheim’s elektroniske musikk.
Kåre Kolberg: Attitudes, 2014
Historisk panorama over Kolberg’s elektroniske musikk
Maja S.K. Ratkje: In Dialogue with Eugeniusz Rudnik, 2014
Nytt verk av Maja S.K. Ratkje og to eldre verk av Eugeniusz Rudnik
Helge Sten: Monochromes, 2014
To nye verk av Helge Sten, og Tomasz Sikorskis Solitude of Sounds (1975)
Mirt: Solitaire, 2015
Elektronisk omarbeidelse av Arne Nordheim’s Solitaire.