
Musikk som manipulasjon
Ny masteroppgave mener det er vanskelig å skille fiksjon og virkelighet i militærvideoer på nett. – Vi er opptatt av at det vi viser skal være virkelig, og at vi ikke skaper et inntrykk av at noe er annerledes enn det som skjer i tjeneste hos oss, sier kommandørkaptein Michael Bruteig i Forsvaret.
Militærvideoer er en egen sjanger på Youtube. Videofilmer blir laget både av ulike lands forsvar og amatører. Kristin Øye Gjersdal har i sin masteroppgave i musikkvitenskap fra UiO; «Frå verkemiddel til manipulasjonsmiddel – Korleis kan musikk i multimedia påverke haldningar til krig?» sammenliknet et utvalg av disse videoene.
– Musikken spiller en avgjørende rolle i videoene. Uavhengig av hvilken kontekst man ser en slik film i, vil filmen ha større effekt med lyd, forutsatt at produksjonen er god, sier Gjersdal, og fortsetter:
– Men en av de viktigste problemstillingene er konteksten videoene eksisterer i. Det finnes unge folk som fråtser i slike videoer, og synes de er spennende. Musikken er sterkt medvirkende til at dette blir underholdende. Og i mylderet av videoer kan det være vanskelig å skille mellom hva som er virkelighet, og hva som er klippet fra fiksjon.
Gjersdal tror at mer kunnskap om hvordan musikk kan brukes til å regulere emosjoner vil gi større bevissthet også om hvordan man kan bli manipulert av musikk. Hun ønsker at brukere er mer kildekritiske i møte med militærvideoer, på nett og i andre sammenhenger.
Musikk danner grunnlag for formen
I oppgaven sin viser hun hvordan både profesjonelt produserte filmer og videoer klippet av amatører gjerne er vilkårlig lenket av Youtube. Hun gir ikke noen svar på konsekvensene av dette, men har sett på hvordan ulike produsenter bruker musikk for å underbygge sine budskap.
– Du har videoer fra Forsvaret side om side med filmer fra militærparader i Kina og Nord-Korea, og amatørfilmer av nesten hva det skal være. Amatørprodusentene forsyner seg med bildemateriale fra profesjonelle militære videoer fra ulike land, og blander dette sammen med klipp fra Hollywood-filmer om krig samt videoklipp fra ekte krigskamper som soldater legger ut på nett. Jeg ville derfor se på filmene i sammenheng, sier Gjersdal.
– Det første jeg så på var hva musikken gjorde med formen på videoene. I amatørfilmene danner musikken grunnlaget for formen, rett og slett. Man velger en god låt som setter stemningen på videoen man vil lage, og så klipper man til bilder som passer til musikken. Militæret har opplagt nok en motsatt tilnærming.
Assosiasjonsverdi
Utvalget har bestått av to videoer fra det amerikanske forsvaret, to fra det norske og et knippe videoer fra amatører. Videoene fra det militære ble kategorisert som omdømme- og rekrutteringsvideoer. I alle videoene sto musikk sentralt, om enn med ulike fortegn.
– Det er flere måter musikken underbygger budskapet på. Gjennomgående, både i de militære filmene og i amatørvideoene, er at musikken underbygger viktige hendelser ved å være synkronisert med hendelsene i tid. Eksplosjoner blir for eksempel synkronisert med rytmen i musikken, og støyende el-gitarer akkompagnerer jagerfly. Slike sammentreff gjør at hendelsene stikker seg fram og gjør sterkere inntrykk.
– Du har også assosiasjonene musikken drar med seg. Det er mer groovy rytmer i rekrutteringsfilmene, mens det norske forsvarets omdømmefilmer har mer strykeinstrumenter og akustisk sound, som skaper assosiasjoner til verdiene Forsvaret baserer seg på; det de har å forsvare.
– I videoen som viser det jordnære, forsvarende Forsvaret blir man manipulert til å fortrenge det angripende Forsvaret. Det hadde nok blitt stor blest hvis Forsvaret hadde kringkastet seg med jagerfly og «pang-pang»-musikk på TV i beste sendetid.
– I videoen som viser det jordnære, forsvarende Forsvaret blir man manipulert til å fortrenge det angripende Forsvaret.
– Mener du at vi blir manipulert av forsvaret?
– Når vi ser vanlig reklame, er vi ofte oppmerksom på at vi blir manipulert. Vi er vant med det, har blitt bevisstgjorte, og derfor også oppmerksomme. Men jeg tror at Forsvarets omdømme og renommé er så veletablert at vi ikke tenker over filmene deres som reklame på samme måte. Om man ser på manipulasjon som det å bli forsøkt påvirket uten at man er oppmerksom på det selv, kan Forsvarets videoer dermed være ganske så manipulerende.
–Du studerte også amerikanske forsvarsfilmer, var det forskjell mellom hvordan det norsket og amerikanske forsvaret presenterer seg?
– Det hadde ikke fungert om det norske forsvaret hadde fremstilt seg selv som militære helter på samme måte som man gjør i USA. Der er kulturen mer militarisert enn i Norge, og krigsdebatten utspiller seg på en helt annen måte Sammenlignet med de amerikanske rekrutteringsfilmene tror jeg Forsvaret er mer sunne i måten de fremstiller seg selv på.
Maskulin rekruttering
Hun mener imidlertid at Forsvaret de siste årene har beveget seg nærmere den amerikanske stilen i sine rekrutteringsvideoer. Da i form av mer filmtraileraktige virkemidler.
– I rekrutteringsfilmene er det maskuline musikalske trekk som går igjen, med hurtige og groovende rytmer, el-gitarer og dyp bass – lik den typen musikk som brukes i actionfilmer og videospill.
Ikke alle rekrutteringsfilmene er tilgjengelige på Youtube, men vises på skoleturneer. Gjersdal tror dette skyldes at i hvert fall én av filmene bryter med soundet i de øvrige videoene, der musikken har mer feminine trekk i form av saktere tempo, piano og strykeinstrumenter og nær ingen perkusjon.
– Forsvaret vil i rekrutteringsvideoene vise at det er fart og spenning. For en skolelei videregåendeelev er det mer attraktivt å se og høre dette, og på en måte bli invitert til å bli helt i eget liv en liten periode, enn å lære om mykere norske verdier. Om disse videoene faktisk viser det sanne bildet av førstegangstjenesten, er jo et annet spørsmål.
– Det man velger å vise, og musikken man velger å bruke, bestemmer hva seerens oppmerksomhet trekkes mot. Og det gjør at du glemmer det som ikke blir vist. Jeg hadde ikke blitt overrasket om folk hadde følt seg lurt om de ble gjort oppmerksom på den effekten musikken har. Musikkens evne til å påvirke magefølelsen vår, ved å fremkalle assosiasjoner og emosjoner, må ikke undervurderes.
– Hva er årsaken til at man er mindre oppmerksom på musikk enn bilder?
– Vi har blitt så vant til å tenke på musikk som underholdning; noe som hører fritiden til. Musikk er tilsynelatende uskyldig, og mindre håndfast enn bilder. Når musikk blir brukt som «virkemiddel», er det fort gjort å kun tenke på den som et tilskudd med estetisk verdi, og samtidig overse at musikken ofte er avgjørende for hvordan vi oppfatter og tolker det vi ser.
– Om man hadde hatt større fokus på kritisk tenkning rundt effekten av musikk, ville det være mindre problematisk at rekrutteringsfilmene er voldsomme, eller blir mer voldelige.
– Om man hadde hatt større fokus på kritisk tenkning rundt effekten av musikk, ville det være mindre problematisk at rekrutteringsfilmene er voldsomme, eller blir mer voldelige. Det som bekymrer meg, er at militære rekrutteringsfilmer i stadig større grad nærmer seg de samme estetiske idealene som man finner i krigsfiksjon og voldelige videospill.
Problematisk manipulasjon
Gjersdal mener utviklingen gjør det vanskeligere å skille mellom fiksjon og virkelighet, og at det kan dannes et mindre realistisk bilde av hva krig og militær makt innebærer.
– Jeg tror dette kan få alvorlige følger dersom utviklingen får fortsette uten at problemstillinger rundt manipulasjon blir løftet fram i større grad enn i dag.
Gjersdal berømmer Forsvaret for deres åpne medieprofil, men understreker at vi ikke kan forvente å finne hele sannheten på nett. Hun ser det også som naturlig at Forsvaret bruker de verktøy som er tilgjengelig for å rekruttere flere.
– Spørsmålet er selvsagt om Forsvaret gjennom å bruke disse virkemidlene får rekruttert de personene de egentlig vil ha. Dersom man kun hadde rekruttert med disse filmene, ville det nok gitt stort frafall. Jeg tror at mange nye vernepliktiges forventninger til det militære kan bli påvirket av den økende massen av militær «underholdning» som man finner på nett, og som både det norske og det amerikanske forsvaret bidrar til med sine rekrutteringsfilmer.
Ingen lydfasit
Kommandørkaptein og avdelingsleder for markedskommunikasjon ved Forsvarets mediesenter, Michael Bruteig, kan bekrefte at Forsvaret har en bevisst bruk av musikk i sine videofilmer.
– Lydbildet er en viktig del av en film og filmopplevelsen. Vi har ikke utviklet en egen lydmaner for Forsvarets egenproduserte filmer. Når vi produserer filmer snakker vi om og diskuterer hva slags lyd vil skal ha med. Vi har ingen fasit som sier vi skal en bestemt type musikk. Noen ganger snakker vi i grunnen mer om hvilken musikk vi ikke skal ha, sier Bruteig.
Vil ikke bruke krigsmusikk
Han forteller at Forsvaret ønsker å unngå musikk som kan skape en annen stemning enn den de ønsker å formidle i sine filmer.
– Det er viktig for oss at lydbildet og musikken er ladet i forhold til budskapet vi ønsker å formidle. Noen ganger kan lydbilde og musikk være negativ ladet for å skape denne stemningen. Krigsfilmmusikk er ikke en del av våre musikkvalg.
– Det er viktig for oss at lydbildet og musikken er ladet i forhold til budskapet vi ønsker å formidle
Bruteig trekker frem filmene «For alt vi har, og alt vi er» og «Minus Fem».
– I den første var det et ønske om å ha musikk som understøttet refleksjoner og måten vi formidlet våre verdier på. Musikken skulle bidra til fokus på budskapene våre. Musikken skulle skape en gjenkjenning, slik at dersom du så filmen i andre versjoner, så ville du gjenkjenne budskapet raskere.
– Musikken vi bruker i denne filmen er ikke veldig kjent. Regissøren plukket ut flere forslag, og så er det vi som har godkjent lyden. Den kommer fra en amerikansk artist, og er ikke spesialkomponert for filmen.
Også musikken til «Minus Fem» har ifølge Bruteig hatt som intensjon å få lytteren til å reflektere over budskapet i filmen. Ved Forsvarets mediesenter har de også ansatt en egen lyddesigner som jobber med lyden i Forsvarets egenproduserte filmer.
– Ser dere på musikk som manipulasjonsmiddel?
– Nei, ikke på den måten. Lyd er et viktig virkemiddel i filmproduksjon og vil variere avhengig av sjanger og innhold i filmene.
– Vi ønsker at musikk og lydbilde skal forsterke budskapene i vår kommunikasjon. Men ikke på en krigshissende måte. Der oppfatter jeg ikke at vi er i det hele tatt.
– Hvilken fortelling er det musikken forteller om Forsvaret?
– Godt spørsmål, men jeg er litt usikker på om jeg har et godt svar. Vårt lydbilde håper jeg er litt mer reflekterende og skaper ettertanke. Vi ønsker at norske menn og kvinner som skal inn til tjeneste skal ta bevisste valg. Da er det viktig at vi er troverdige, og at det Forsvaret de møter gjennom vår kommunikasjon samsvarer med det de opplever når det kommer til oss, enten gjennom plikt i førstegangstjenesten eller når de velger utdanning i Forsvaret.
Handle utfra reklame
Bruteig trekker frem nettsiden som et eksempel. Det å trekke folk fra den betalte reklamen og inn på Forsvaret.no er et uttalt mål for avdelingen. Her ligger den informasjonen Forsvaret vil fremme om seg selv, og også denne er lydlagt.
– Det er litt forskjell på lyd og lydbildene i det rommet der vi plasser budskapene våre og hvordan vi er i egne kanaler. Det er ikke noen stor avstand, men reklamen skal ha en stoppeffekt der folk helst stopper opp og tenker seg om, gjør seg opp en egen mening, og kanskje handler på det budskapet.
– I Gjersdals masteroppgave pekes det på en utvikling mot å bruk grep fra filmtrailere, noe som kan gjøre det vanskelig å skille virkelighet og fiksjon. Ser der denne utviklingen?
– Hos oss har det ikke vært noen slik utvikling. Vårt verdigrunnlag er at det skal være en høy grad av realisme. Når vi bruker modeller er det ofte våre egne ansatte. Vi iscenesetter ikke noe vi ikke gjør, eller som ikke skjer.
– Hva som skjer i andre land har jeg ikke nok kjennskap til å si noe om. Det ville bli spekulasjoner. Men vi er opptatt av at det vi viser skal være virkelig, og at vi ikke skaper et inntrykk av noe er annerledes enn det som skjer i tjeneste hos oss.
Ledige stillinger
Daglig leder
Dokkhuset Scene asSøknadsfrist:15/03/2025
Jobb med musikk i Brasil og Malawi!
JM NorwaySøknadsfrist:02/03/2025
Kunstnerisk plansjef
Trondheim Symfoniorkester & OperaSøknadsfrist:12/03/2025
Orkesterregissør
Oslo-filharmonienSøknadsfrist:23/02/2025
Daglig leder
Trondheim JazzfestivalSøknadsfrist:24/02/2025