Av Kyrre Tromm Lindvig
Hvilke kommunale virkemidler vil kunne bidra positivt til bedrede rammevilkår for kulturlivet generelt og særskilt barn og ungdom? Hvilke forventninger har kulturaktørene til den nye kultur- og idrettsetaten? Hva kan forbedres i kommunens forhold til aktørene?
Dette var noen av stikkordene, da Oslo kommune nylig inviterte til en lukket debatt om kulturlivet i hovedstaden. En god del av Oslos kulturaktører var til stede på møtet, som ble ledet av byråd for kultur og næring, Anette Wiig Bryn, og kommunaldirektør Lasse Johannessen.
De fremmøtte representantene fra kulturlivet ønsket seg generelt en kultur- og idrettsetat med tyngde og slagkraft, samt kompetanse og økonomi til å sette fokus på kultur og gjøre ord om til handling. Andre forventninger knyttet seg til markedsføring, nettverksbygging, dialog, samarbeid og fokus på tillitsskapende tiltak. Håpet hos mange var at etaten vil gi kultur en sterkere plass i Oslo, men flere av innleggene advarte mot kombinasjonen idrett og kultur, dermange fryktet at idretten vil dominere og at kulturen vil lide.
Oslo Musikkråd etterlyste en plan for kulturanlegg på lik linje med planen for idrettsanlegg. Mange av innleggene pekte selvsagt på pengemangel som en stor utfordring, noe som i følge Ballades kilder også ga innleggene en litt navlebeskuende karakter. Møtet ble avsluttet med et spontant og flammende innlegg fra Miloud Guiderk, som regelrett strøk Oslo kommune til eksamen i kultur.
Ballade snakket med Guiderk dagen etter møtet, der han også vektlegger kulturaktørenes eget ansvar i helhetsbildet.
— Det er ikke slik at vi må forvente at politikerne kan gjøre alt selv, også vi som er i kulturbransjen må ta dette alvorlig, mener han. – Det er vi som må få politikerne til å følge med på hva som må gjøres, det er ikke en selvfølge at dette skal skje av seg selv.
Hovedbolken av innleggene mandag kritiserte Oslo kommune for manglende vilje til å tilrettelegge for kulturarrangementer. Guiderk har også tanker om dette.
— Et av de største problemene kulturlivet har er mangel på lokaler, både til øving og til fremføring. Hvis man skal betale markedspris når man leier et lokale for å arrangere et kulturarrangement, så er det veldig lite som lar seg gjennomføre. Et annet poeng er at man må se litt på hvordan andre hovedsteder fremhever kulturlivet sitt. Man trenger ikke å se på de store byene – som New York og London – bare se på byene i Øst-Europa, de ligger langt fremme på dette. Et annet eksempel er Amsterdam. Når man kommer dit er det første man får vite via store plakater hva som skjer i byen, deretter går man og ser på rådhuset og andre severdigheter. Her i Oslo er det helt omvendt, og det er ødeleggende for kulturlivet, forteller han.
Guiderk nevner i denne sammenheng hvordan Oslos reklameplass er dominert av markedsorienterte aktører, mens det nesten ikke er plass til reklame for kulturelle arrangementer.
— Vi trenger en strategi for kultursatsningen, vi må få politikere, arrangører og administrative elementer til å jobbe sammen. Jeg snakker ikke som representant for Cosmopolite nå, men som privatperson som har bodd her i byen i over 30 år. Det levende kulturmiljøet blir mindre og mindre. Hvis vi skal kunne ha et levende kulturliv i Oslo, må alle bidra. Vi må være offensive, fastslår han.
En stor del av møtet var viet kulturell satsning på ungdom. Guiderk poengterer i denne sammenheng at han ikke er overbevist om at det tas tilstrekkelig hensyn til at 35 % av elevene i skolene i Oslo har minoritetsbakgrunn.
— Har vi en strategi for å få med disse ungdommene? Tenker vi i det hele tatt på de? spør Guiderk.
I denne sammenheng nevner han at han i fjor ble kontaktet av en gruppe ungdommer med minoritetsbakgrunn, som hadde konkrete og etter hans oppfatninger gode idéer til et prosjekt.
— Jeg kunne ikke gi dem nok plass på Cosmopolite, det gjorde smertelig vondt at jeg ikke kunne hjelpe dem ordentlig. Men jeg hadde rett og slett ikke råd til å hjelpe dem med mer enn litt tid og plass til øving. Det er paradoksalt at man ikke kan gi ungdom som virkelig vil stå på de muligheter de fortjener. Hvis de går rundt hjørnet fra Cosmopolite og ned Torggaten, kan de få tak i alt dopet de vil – der er det ingen som sier nei, sier Guiderk.
Han avslutter med å si at han ikke er opptatt av kun å kritisere forholdene, men at han ønsker å få en mulighet til å kunne gjøre noe.
– Det er derfor man nå må si i fra, slik at vi deretter kan jobbe sammen om å kunne nå våre mål. Dagens situasjon er meget alvorlig, avslutter Guiderk.
Tilstede på møtet mandag 20. september var blant annet representanter fra Blå, Cosmopolite, Oslo Jazzfestival, Østnorsk Jazzsenter, Oslo Musikkråd, Oslo Kirkemusikkfestival, Oslo Kammermusikk Festival og Oslo Domkor. Tirsdag 21.september var mange av de samme aktørene igjen i møte med kommunen – da for å diskutere Oslo som kulturby i 2011. Ballade vil fortsette å følge hovedstadens kulturpolitikk fremover. I mellomtiden viser vi til artikkellenkene nedenfor.
Sarah Winona Sortland er ny daglig leder i Musikkforleggerne
Går fra kommunikasjonsstilling til toppjobben.
Musikk på litteraturfestival: Fortelling, poesi – og nødvendig friksjon
Hvilken rolle kan musikk ha i en litteraturfestival? Blir vi klokere på musikkens og ordenes roller i språkmodellenes tid? Kan konserter vise veien til leselyst?
– Hva skjedde med rehabilitering ...
Ting man tenker på er som regel lett å få ut, bare man får det til å rime. Slik ser en innsatt på Ullersmo på rap.
Et rom for alt – unntatt musikk
INNLEGG: – Det er rart hvordan musikkens kraft alltid hylles i festtaler, men aldri i romfordelingen. Musikkfaget er viktig – så lenge det ikke tar plass, skriver Bodil Gullseth, musikklærer og 2. nestleder i Skolenes landsforbund.
– Vi trenger en ny økonomi. En økonomi for fremtiden.
KRONIKK: – Vi må ha et nytt økonomisk system. Vi må legge inn tall for det som gir menneskeverd og forståelse. Ut med tall som gagner de som gjør seg rike på umenneskelighet og jordens undergang. Det haster sånn.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
