Instrumentalstøyeksessen Metal Machine Music kom ut i 1975 mellom Sally Can’t Dance, et noe kynisk album som tar opp i seg Lou Reeds egne erfaringer med elektrosjokkterapi og dop, og Coney Island Baby, et varmere og mer positivt og tilgjengelig album.
Den tradisjonelle bass-, tromme-, gitar-, og vokalbesetningen er fullstendig forlatt, og med sin eksperimentering med feedback og lag på lag med ugjenkjennelige gitarstrukturer skiller Metal Machine Music seg kraftig ut i Reeds diskografi – ikke bare på midten av 1970-tallet, men i sin helhet.
Den tidligere Velvet Underground-frontfiguren har ikke gjort mye for å skape klarhet i bakgrunnen for albumet, og sitater fra intervjuer som sirkulerer på nettet underbygger albumets tåkete status.
«Well, anyone who gets to side four is dumber than I am.» skal Reed ha sagt i én sammenheng, mens dette kanskje sier litt mer om albumets tåkebelagte fundament: «I was serious about it. I was also really, really stoned.» I liner notes skriver Reed at han har oppfunnet heavy metal music og at albumet er sjangerens fullendelse.
Andre mener Metal Machine Music peker framover mot punken og No Wave-scenen i New York, mens Rolling Stone skrev at albumet hørtes ut som «the tubular groaning of a galactic refrigerator».
Den legendariske musikkritikeren Lester Bangs skrev i sin tid en artikkel om Metal Machine Music som ble titulert ”The Greatest Album Ever Made”, og det heter i en annen tekst fra Bangs at: ”As a statement it’s great, as a giant FUCK YOU it shows integrity—a sick, twisted, dunced-out, malevolent, perverted, psychopathic integrity, but integrity nevertheless.”
— Folk vet ikke om Reed gjorde albumet på pur faen for å komme seg ut av en platekontrakt, eller om det var et seriøst kunstnerisk prosjekt, sier støymusiker Lasse Marhaug.
Lasse Marhaug
Med dagens ører er Metal Machine Music ingen ”hard” støyplate og den er heller ikke referert til så ofte man kanskje skulle tro i støykretser. Allikevel mener Marhaug den er viktig.
— Metal Machine Music var den første støyplata som kom ut fra populærmusikken – og ikke fra avantgarden eller akademiske kretser. Den er mest referert til fordi den kom fra en popartist. Reed var en låtskrivertype og skrev streit rockabilly-musikk i studio før Velvet Underground. Man hører at det er en litt mer konvensjonell musiker som lager en støyplate, sier Marhaug, som i dag nyter albumet nesten som ambient.
— Den består av et lag med hvit støy, og det er et konstant teppe av lyd som varer i 22 minutter på hver side. De første utgavene av dobbelt LP-ene hadde locked groove. Det vil si at den spiller siste rille til evig tid hvis du ikke tar den av, sier Marhaug.
Da Marhaugs støyduo Jazzkammer skulle bli til Jazkamer for å spille black metal, debuterte de med albumet Metal Music Machine i 2006. Marhaug og kompanjong John Hegres flørt med populærmusikk trakk mot referanser i kunstrock framfor black metal.
— Det er mange som kjenner den, og den gir mange assosiasjoner. Vi tenkte at Metal Music Machine ville bli den mest forhatte i vår diskografi i likhet med Lou Reed sin, men det ble omvendt for oss, sier Marhaug.
Tror du Reed vil selge ut konsertene sine denne gangen?
— Kanskje. Jeg kommer iallfall til å sitte på første rad.
Lou Reeds Metal Machine Trio – MM3 – kommer til Sentrum Scene i Oslo mandag 26. april og drar til Bergen for å spille på Bergenfest dagen etter. Foruten Reed består MM3 av Ulrich Krieger (tenor sax & live electronics) og Sarth Calhoun (live processing & continuum).
Kilde: Wikipedia
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
