Når det forrige århundret skal oppsummeres, er det en hendelse som peker seg ut fremfor alle andre de forferdelige konsekvensene av nazistenes rasehygieniske program. Jøder, sigøynere og homofile ble ansett som skadedyr, som måtte utryddes for å bevare “den ariske rasens renhet”. Av de europeiske jødene ble seks millioner utryddet i løpet av få år.
Ved inngangen til et nytt årtusen er det viktig å holde dette minnet levende. Igjen ser vi nazister marsjere i Europa. Gamle rasistiske tanker vendes mot nye grupper, og det gjøres stadige forsøk på å benekte historien, til tross for at det dreier seg om nær fortid.
Også fra Trondheim, byen med verdens nordligste synagoge, ble en rekke jøder deportert til utryddelsesleiren Auschwitz. Blant disse var den tretten år gamle Cissi Klein, som siden er kommet til å representere dem alle. Cissi ble hentet ut av klasserommet på Kalvskinnet skole en høstdag i 1942. Hun ble internert sammen med andre jødiske barn og kvinner i familiens leilighet i Trondheim, og deretter fraktet til Auschwitz, hvor hun ble sendt direkte i gasskammeret.
I ”Lamento til Cissi Kleins minne” forsøker komponisten å fange så mange av de emosjonelle sidene ved denne historien som mulig. Det viktige er ikke å fortelle historien fra A til Å, men å la emosjonene spille sammen i en stor dramatisk form som drives frem av en indre musikalsk logikk.
Men det finnes også dramatiske virkemidler som har klare utenommusikalske referanser referanser som ikke levner noen tvil om at det er et tett forhold mellom komposisjonen og komposisjonens tittel. Dette finner vi et eksempel på allerede i åpningen av verket, hvor en solofiolin spiller en fri versjon av sangen “S’brent”. Denne ble skrevet av Mordecai Gebirtig, en polsk-jødisk dikter og sangkomponist som ble drept i Krakowghettoen i 1942. “S’brent” fikk stor utbredelse i så vel ghettoen, som i flere konsentrasjonsleire. Melodien blir ikke bearbeidet på en tradisjonell måte, men noen små melodiske vendinger inngår som del av det strukturelle grunnlaget for hele komposisjonen, noe som bidrar til at verket tidvis får en jiddisk karakter.
Et grundig intervju med Kleiberg i Adresseavisen finner du ved å følge denne lenken.
Øm virvelvind. Axel Skalstad (1992-2025): Jeg blir bare så glad av å se deg spille.
Minneordene over trommeslager Axel Skalstad er skrevet av Filip Roshauw. Skalstad gikk bort i en ulykke nylig, altfor ung med sine 32 år.
Så vanskelig er det ikke.
Hva om likestilling på festivalene bare var...helt vanlig?
Dette ble vedtatt på Tonos årsmøte 2025
Under årets møte ble de fleste foreslåtte endringene i vedtektene vedtatt, men noen sentrale forslag falt.
Utlysning av Egil Storbekkens musikkpris 2025
Nå kan du foreslå kandidater til Egil Storbekkens musikkpris 2025, til personer som har gjort en ekstraordinær innsats i norsk folkemusikk. Frist 20. august.
Komponist Halvor Haug har gått bort
"Haug er ikke bare en av de ypperste norske komponistene gjennom tidene, han er rett og slett en av de mest seriøse i vår tid," skrev tyske Christoph Schlüren om Halvor Haug i en hyllest da komponisten fylte 70.
Egen plan for kulturberedskap? Kultur som kritisk ressurs innen samfunnssikkerhet
Prosessen med å få kulturen inn i totalberedskapen fikk en dytt framover i fjor. Men nå må vi få en egen beredskapsplan for kunst- og kulturinstitusjoner, mener direktøren for Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, Cecilie Daae.
