The Wire er et britisk månedlig musikkmagasin som til nå har kommet med 211 numre. Mens andre musikkmagasiner stadig blir mer spesialiserte har The Wire gått motsatt vei, og skriver i dag om hip hop, tekno, jazz, samtidsmusikk, reggae, rock, punk, «world music», støymusikk, impro og mye annet.
— Rune Grammofon er et perfekt «Wire»-plateselskap fordi det gir ut artister i flere sjangre og er like kompromissløst som bladet vårt, forteller Anne Hilde Neset, bladets norske prosjektredaktør.
Andre plateselskap som har fått profilere seg via The Wire er Matador, Domino, Mute, Din og Staubgold (i november-nummeret). The Wires idealer oppsummeres best i slagordet som pryder forsiden av hvert nummer: «Adventures In Modern Music».
– «Moderne musikk» er musikk som har som mål å bety noe i folks liv og som prøver å si noe om verden uten å være drevet av de vanlige markedskreftene i musikkindustrien. Slik musikk er ikke begrenset til enkelte sjangre, du finner det hos artister som Ornette Coleman, John Cage, James Brown, Iggy Pop, Fela Kuti, Sonic Youth, Mouse On Mars, Peter Brotzmann og så videre, forklarer The Wires sjefsredaktør Tony Herrington, og fortsetter:
– «Mainstream»-musikken er død. Den globale musikkindustrien fragmenteres i stadig flere spesialist- og nisjemarkeder og den mest spennende musikken skapes i ytterkantene; ute av syne for de etablerte musikkmagasinene. Kort sagt, så gjenspeiler The Wire hva som skjer på grasrota og prøver å belyse nye ideer og allianser.
Og norsk musikk vies mye oppmerksomhet. I 1999 var Alog og Supersilent med i oppsummeringen av årets beste plater, mens Biosphere, Nils Økland, Fartein Valen og samleplata «Le Jazz Non» ble trukket fram i oppsummeringen av fjoråret.
— Da jeg begynte i The Wire for fem år siden lette jeg etter spennende norske artister, men alt jeg hørte var artister som prøvde å høres ut som om de kom fra New York eller London – opptygd drum’n’bass og vissen trip hop var alt jeg hørte. Men så kom Rune Grammofons to første utgivelser fra det blå, og de stakk seg helt ut. Dermed ballet det på seg med klubbkvelder på Blå og kjennskap til selskap som Smalltown Supersound, Synesthetic, Aurora, Apartment, BP og så videre, forteller Neset.
Får vi se en norsk artist på omslaget av The Wire noen gang?
— Når det skjer kan jeg endelig gå av med pensjon. Men i en perfekt verden har Supersilent klart coverpotensiale, avslutter Neset.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
Ballade på Tidsskriftbonanza: Samtale med Peter Case & Sid Griffin
En sjelden mulighet til å møte to amerikanske legender, når Balladeskribent Arvid Skancke-Knutsen snakker med Peter Case & Sid Griffin på Deichman Grünerløkka torsdag 5. mars.
