Effektiv scenografi integrerte festningen i forestillingen. Tårnet i midten fungerte godt som dynamisk midtpunkt. Foto: Stein Johnsen, Halden Arbeiderblad

Kan utendørsopera egentlig bli noe særlig bra?

Hva er egentlig målet med utendørsopera? Spørsmålet må stilles og til dels besvares før det er mulig å si noe ordentlig om Opera Østfolds oppsetning av Tosca forrige uke, mener Maren Ørstavik.

Kalender

Orgelkonsert på Påskeaften: Kåre Nordstoga

30/03/2024 Kl. Kl,12.oo

Viken

Members Choice

06/04/2024 Kl. 20:00

Agder

Utendørsopera setter åpenbart en god del begrensninger på kvaliteten. Scenen, som i dette tilfellet består av historiske Fredriksten festning i Halden, er nødvendigvis langt mer statisk enn i et moderne operahus og har ikke all verdens muligheter. Orkesteret er omplassert til et telt ute på siden, og lyden deres overføres gjennom høyttalere til et konstruert amfi helt uten klang. Solistene har mikrofoner, men fortsatt bærende stemmer – det tar tid å venne seg til dobbel lyd. Koret, som ofte i lokale utendørsprosjekter, består av en blanding av profesjonelle og amatører, og det preger resultatet.
Man setter ikke opp utendørsopera for å skape en opplevelse av høy musikalsk kvalitet. Til det er begrensningene for store – lyd og samspill lider under høyttaleroverføringene og manglende kontakt mellom scene og orkester.
Men enhver som har vært på en god utendørs forestilling vet at det ikke er det eneste som teller. Kriteriene for kvalitet skifter plutselig – med ett er det andre ting som betyr noe: at man er utendørs, at man har fått såpass mye ut av scenen som den er, og at man har fått kombinasjonen av utøvere på svært forskjellige nivåer til å fungere.
Folkelig programmering
Opera Østfold har annethvert år siden 2005 satt opp sommeropera på festningen. I fjor var det Verdis Nabucco, to år tidligere Bizets Carmen. Årets forestilling, Puccinis Tosca viderefører den operatiske hitparaden – slik det antagelig bør være på en utendørs prosjektscene.
For her handler mye om å få forestillingen til å treffe bredt. Med rom for 1500 mennesker på plassen foran og på tribunene er det en stor sal å fylle, og operasjef Pål Scott Hagen sa det tydelig til NRK:
– Vi må tenke repertoar med tanke på hvordan vi kan trekke publikum. For vi trenger et stort publikum for å få det til å gå rundt.
Tosca så ut til å gå rett hjem, for da Ballade var på besøk var det ikke mange ledige seter igjen.
Så er premissene klarere: utendørsopera skal trekke et stort publikum, gjøre det beste ut av en statisk scene, integrere opplevelsen av å være utendørs med den musikalske opplevelsen, og finne en lydløsning som gjør det mulig å høre godt hva som skjer i orkesteret. I tillegg må prosjektbudsjettet skjøttes godt: Gode solister er dyre, og man skal følge godt med for å ha oversikt over for eksempel yngre frilansere som kan tilføre høy kvalitet uten å kreve alt for store honorarer.
Så la det bli sagt: Opera Østfolds utendørsoppsetning av Tosca fyller alle kravene, og litt til.

Opera Østfold med operasjef Pål Scott Hagen har funnet en god balanse mellom folkelig programmering, høy kvalitet, sterke solister og lokale ressurser. Hovedrolleinnehaverne Ho.Yoon Chung som Cavadarossi og Celine Byrne som Tosca var gode valg, skriver Ballades anmelder. Foto: Stein Johnsen, Halden Arbeiderblad.

Opera Østfold med operasjef Pål Scott Hagen har funnet en god balanse mellom folkelig programmering, høy kvalitet, sterke solister og lokale ressurser. Hovedrolleinnehaverne Ho.Yoon Chung som Cavadarossi og Celine Byrne som Tosca var gode valg, skriver Ballades anmelder. Foto: Stein Johnsen, Halden Arbeiderblad. (Foto: )


Ingen ”kriseløsning”
Det er riktig som de sier i reklamebrosjyrene, Fredriksten festning gir virkelig et spesielt scenebilde å ta utgangspunkt i. I Tosca, der handlingen er lagt til Roma, minner ruinene om et slags Colosseum – det er ikke utenkelig at en regissør ville forsøkt å konstruere et lignende bakteppe om hun kunne velge fritt.
Et hvitt tårn i tre etasjer er scenens midtpunkt, og når de tre aktene spilles sammenhengende skaper det god dynamikk. Første akt foregår på bakkeplan, annen akt i erkeskurken Scarpias tårnkontor, og tredje akt kulminerer i at heltinnen Tosca kaster seg fra toppen. Lyssatte draperier over sceneveggene er først en del av kunstneren Cavaradossis produksjon, men senere lerret for skremmende skyggebilder når kunstneren tortureres. Scenografien er svært effektivt gjort, og unngår helt følelsen av å være en ”kriseløsning” valgt for å kunne gjennomføre en utendørs forestilling uten sceneskifte.
Helhetsopplevelse
Også lyden – så snart man har vent seg til at den er høyttaleroverført – er omsorgsfullt behandlet. Det er ikke mulig å skape den nerven og nærheten som ligger i ren akustisk fremførelse, men Opera Østfold tilbyr i stedet noe annet: lyddesigner Martin Mayer har laget en kreativ surround-opplevelse som innimellom får publikum til å snu seg etter en plutselig uttrykksfull klarinett eller stryker. Det understreker at utendørsopera er en helhetsopplevelse og stiller inn ørene på at alt her er en del av musikken: orkesteret og solistene, selvfølgelig, men også fuglelyder, vindens sus og ikke minst et par velplasserte kanonskudd fra festningsmuren.
Men noen kriterier forblir de samme, enten det er ute eller inne: Det er solistene som bærer forestillingen.
Og det gjør de til de grader. Irske Celine Byrne er flott som sangerinnen Floria Tosca, trygg, dramatisk og sterk selv i de største ariene. Hun er en etablert opera- og konsertsanger, tilsynelatende på oppadgående karrieremessig, og er et godt valg i en forestilling som krever en klar, tydelig sopran som kan holde publikums oppmerksomhet selv når musikken konkurrerer med naturen.
Bildetekst: Ho-Yoon Chung (foran) gjorde en glitrende Cavaradossi, mener Ballades anmelder. F.v.: Hoo-Yoon Chung, Kristian Krokslett som Spoletta, Trond Halstein Moe som Scarpia og Celine Byrne som Tosca. Foto: Stein Johnsen, Halden Arbeiderblad

Ho-Yoon Chung (foran) gjorde en glitrende Cavaradossi, mener Ballades anmelder. F.v.: Hoo-Yoon Chung, Kristian Krokslett som Spoletta, Trond Halstein Moe som Scarpia og Celine Byrne som Tosca. Foto: Stein Johnsen, Halden Arbeiderblad (Foto: )


Aller best var likevel sør-koreanske Ho-Yoon Chung. Chung er en erfaren utendørssanger, og fikk meg til å lure på om de fysiske begrensningene egentlig var så vesentlige. Der hvor de andre sangerne i stor grad unngikk pianissimoet, brukte han det ofte – og med stort hell. Fraseringene hans ble på langt nær de mest fargerike, og uttrykket likeså. Om det kommer av erfaringen, av et stort talent eller av en stemme som passer til utendørsscenen er vanskelig å si – det hadde virkelig vært interessant å høre den samme forestillingen sunget innendørs.
Kvalitet i alle ledd
Utendørsopera er en sjanger for seg selv. For publikum er opplevelsen sterkt avhengig av omgivelsene, av opplevelsen av nettopp å være utendørs, og opplevelsen av kunsten som en integrert del av naturen. Det er krevende, men Opera Østfold og regissør Michael McCarthys oppsetning av Tosca greier det med glans. Det er kvalitet i alle ledd som sikrer en god publikumsopplevelse fra første til siste tone.
Det vil si, helt til det begynner å regne.

Puccini: Tosca
Fredriksten festning
Fredag 12. juni
Regi: Michael McCarthy
Musikalsk leder: Magnus Loddgård
Scenograf og kostymedesigner: Samal Blak
Lysdesigner: Giuseppe di Iorio
Lyddesigner: Martin Mayer
Regiassistent: Karen Løken
Kormester: Vigdis Djupang

Floria Tosca: Celine Byrne
Mario Cavaradossi: Ho-Yoo Chung
Scarpia: Trond Halstein Moe
Angelotti: Jens-Erik Aasbø
Il Sagrestano: Johan Wållberg
Spoletta: Kristian Krokslett
Sciarrone: Patrick Egersborg
For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.