Ikke et korps
På steder med få – eller ingen – musikkkorps, kan et nabolagsorkester være et godt alternativ. På Karmøy er Vorrå Blæs- og slaglag skapt for å lage stemning i 17. maitoget.
I et byggefelt i Karmøy kommune i Rogaland bor seks blåsere, tre slagverkere og en pianist som for anledningen stiller med melodika. En gang i året møtes de for å øve sammen i orkesteret med navnet Vorrå Blæs- og slaglag. Et par dager etter, på 17. mai, spiller de det som vanligvis er deres eneste årlige konsert. Dette har de gjort siden 2004.
– Vi bor et sted hvor det ikke er like mange korps som i storbyene. Da vi begynte var det et skolekorps, som ikke ga for mye lyd, så da slo vi i nabolaget oss sammen for å skape litt mer liv i toget, forteller initiativtaker, musiker og musikklærer Berit Johanne Folkedal.
Første gangen gikk Vorrå Blæs- og slaglag under fanen «ikke et korps». Låtene, eller marsjene, som ble fremført var arrangert av Folkedal. Hun omtaler det som «litt tøysemusikk«».
– Jeg tar utgangspunkt i marsjer eller andre stykker jeg jobber med på skolen. I stedet for Gammel jegermarsj, spiller vi Ny jegermarsj, hvor store deler går i 7/4. Vi har noen nummer der tempo går saktere og saktere, for så plutselig å gå kjempefort. Det kan også være blues med mye innsalg av improvisasjon. Det skal låte litt annerledes.
– Målet er at det skal være uhøytidelig. Den ene tubaisten stilte et år høygravid med tvillinger, i rullestol. Vi har det gøy, og vil at det skal være litt kos. Vi gjør jo ikke dette for å gå strengt på rekke og spille veldig flott.
Les også: Marsj på eigne vegar
Et eksempel på innstillingen til laget er reaksjonen i etterkant av en debatt i Haugesunds Avis, der flere klaget på for mange sambatakter i barnetoget. Folkedal gikk straks i gang med å omarrangere Amanda fra Haugesund-sangen, til en sambaversjon fremført i toget det året.
– Jeg ville provosere, og protestere, bittelitt. Men vi går jo ikke i tog i Haugesund. Vi er i nabokommunen, så det gikk fint, ler hun.
Uhøytideligheten reflekteres også i øvingsfrekvensen. Deres faste øvingsdag er 14. eller 15. mai. God kvalitet er det likevel, bedyrer Folkedal.
– Alle i orkesteret tar ting kjapt, og leser noter raskt. Jeg jobber jo til daglig med musikk og den ene trommisen har bachelorgrad i slagverk, en annen holder på med graden og et par andre har vært og er elever ved musikklinja på Skeisvang videregående. Dermed kan vi gjøre en god blanding impro- og arrangerte verk, forteller hun.
Ledige stillinger
– Er dette et veldig musikalsk område i og med at dere har kunne lage et slikt nabolagskorps?
– Ja, mange driver med musikk her. Men samtidig er jo dette ganske familiært. Laget består blant annet av meg, min mann og to av mine sønner. Vi er en forholdsvis musikalsk familie. Og så er det to nabodamer som spiller tuba. De er svigerinner. Slagverkerne er alle fra samme familie og i tillegg en nabogutt på sax. Den yngste som er med nå er 17 og den eldste er 52 år.
Folkedal er imidlertid åpen for å ta inn nye medlemmer, som ikke er i slekt med noen av dem som allerede er med. Eneste kriterium er at du må komme fra, eller bo på, Vorrå.
– Vi heter jo Vorrå blæs- og slaglag. Men hadde det flyttet en kjempegod gitarist hit, så ville vi ha fått puttet inn vedkommende.
Musikklaget har opp gjennom årene også gjort enkelte konserter utenom 17. mai. I fjor høst spilte de blant annet på en huskonsertfestival. Men primæroppgaven er altså toget, som går fra Avaldsnes skole til Olavskirka på Avaldsnes.
