Fra fri jazzdressur til partitur

– Det er ingen ny Kim. Men kanskje en mer definert Kim, forteller gitaristen og platelselskapgründeren Myhr når Ballade møter han i Berlin.

Den tidligere improvisasjonsmusikeren spiller på langt flere strenger enn de 12 (!) han har på gitaren, og vil i dag heller stille forberedt til konsert enn å improvisere fritt foran publikum.

Kvelden før spilte han «You | me»-plata, som blant annet ble nominert til Nordic Music Prize, for et utsolgt Berliner Festspiele under Jazzfest. Og førstkommende fredag kommer hans nye plate «pressing clouds passing crowds» ut. Det er hans fjerde på plateselskapet Hubro.

– Hubro har nok et litt bredere nedslagsfelt enn plateselskapet Sofa, som jeg driver sammen med Martin Taxt og Ingar Zach, som i enda større grad er en nisjelabel. For min egen del er det også fint å slippe å gi ut min egen musikk, det er fantastisk at Andreas Risanger Meland på Hubro kan ta seg av den jobben, også kan jeg tenke på musikken.

– Hubro er jo nesten blitt definisjonen på «åpen klasse»-feltet i Norge, og jeg synes det er fint å være på et label med ganske mye forskjellig musikk. At man er i et musikalsk felt som tangerer mange andre felt. Da kan man nå ut til flere lyttergrupper.

– Når begynte du egentlig å forlate improvisasjonen?

– Overgangen mot å lage mer avgrensede verker har vært gradvis. Det første større bestillingsverket jeg gjorde var med Trondheim Jazzorkester til Molde Jazzfestival i 2009. Der var det deler som var skrevet på forhånd, men mye av materialet var kollektivt skapt, og hadde rom for utbrodering live.

– Siden den gang, har verkene blitt mer og mer spesifiserte. Bestillingsverket jeg gjorde med den kanadiske strykekvartetten Quatour Bozzini, Caroline Bergvall og Ingar Zach til FIMAV-festivalen i Quebec i 2016, som kommer ut på plate nå, er kanskje det første verket jeg lagde som ikke har noe særlig rom for imprivisasjon. Det var nok det første steget inn i en mer gjennomkomponert musikk.

Flere hender
Myhr har jobbet som profesjonell musiker siden 2005 og har skapt seg en internasjonal karriere uten et stort plateselskap eller management i ryggen.

– Jeg har gjort alt på egenhånd, men nå får jeg veldig mye hjelp av Andreas på Hubro. Det har vært begynnelsen på å skape et lite apparat rundt meg. Han gjør mye promotering og får plata anmeldt, og vi er i dialog hele tiden om hva som må gjøres. Det har gjort at det har blitt litt lettere å nå ut, forteller Myhr.

«You | me» som kom ut på Hubro for nøyaktig ett år siden har fått gode anmeldelser. At den er vanskelig å sette i en musikalsk bås har vist seg å være prosjektets styrke.

– Jeg lager den musikken som er viktig for meg. Og når jeg har laget en plate vil jeg at så mange som mulig skal få høre den, men jeg tenker aldri på at musikken i seg selv må bli mer tilgjengelig. «You | me» er en plate som befinner seg mellom mange sjangere, fra å bli med på lista over de 20 beste klassiske albumene i 2017 i Scotland Herald til gode anmeldelser i jazz- og populærmusikkmagasiner.

– At den blir definert som en klassisk plate av noen er veldig gøy, men den har også populærmusikalske referanser. Det at jeg har med flere trommeslagere, og har vektlagt de rytmiske elementene i musikken, virker som at det gjør musikken lettere å spise i jazzkrestser også. Jeg befinner meg mellom alle feltene, og føler meg egentlig ikke helt innafor noe sted. I motsetning til for fem-seks år siden da jeg følte meg ganske godt etablert innenfor improvisasjonsmusikken. Nå er det annerledes, og det har også fått positive effekter på nedslagsfeltet mitt.

– Er det noe du har tenkt på mens du laget plata, at det skulle bli åpnere og mer tilgjengelig?

– Nei, når jeg sitter i studio er det bare musikken som leder vei. Jeg hadde jobbet mye med preparerte og modifiserte gitarer, og rundt 2013-2014 spurte jeg meg selv hva er det egentlig gitaren er best på?

– Jeg syns det hadde gått litt inflasjon i å utforske hver lille krik og krok av instrumentet, og kom frem til at gitaren måtte få være seg selv. At musikken låter litt mer popete er rett og slett fordi det bor i gitaren. Når man spiller gitar på instruments premisser, er det vanskelig å unngå populærmusikkreferanser. Det er jo der gitaren virkelig har kommet til sin rett. Den er jo et perifert instrument både i klassisk musikk og jazz.

Flere gitarer
Når « You | me» fremføres live får publikum blant annet oppleve Kims klangunivers med fire akustiske gitarer og tre perkusjonister. Egentlig skulle han sett at det var enda flere gitarer, og trommer.

– Jeg er ganske glad i homogene besetninger, at det er mange som spiller samme instrument. Da kan man få fram mange klangnyanser og sjatteringer. Det hadde vært kjempekult å ha med enda flere gitarer. Femti gitarer, og femti trommeslagere og perkusjonister, det hadde vært helt utrolig kult!

Internasjonal sjanger
Helt fra starten av karrieren har Kim Myhr hatt hele verden som scene.

– Det er en konsekvens av å være improvisasjonsmusiker, som er et veldig internasjonalt miljø hvor folk spiller med hverandre på tvers av landegrensene. Og det har jeg gjort helt siden jeg gikk ut av skolen. Men nå opererer jeg ikke så mye i dét feltet lenger, ihvertfall ikke på samme måte.

– Tidligere turnerte jeg så mye som mulig, men nå er terskelen for å reise ut litt høyere. Nå vil jeg heller jobbe med musikk. Hvis jeg bare reiser føler jeg at jeg jobber med reising, at jeg er et reisebyrå! Men hadde jeg fått spille på konsertsteder som Berliner Festspiele oftere hadde jeg gjerne gjort 40 sånne jobber på rad, ler han.

– Hvordan har det seg at du fikk spille på Jazzfest?

– Andreas sendte plata til Nadin Deventer som er ny sjef for festivalen. Og så fulgte jeg opp. Hun likte plata men måtte finne en kontekst hun kunne presentere prosjektet.

Valget falt på å la Myhr få spille før Bill Frisell under årets jazzfestival.

– Hun trodde folk som liker Frisell også vil like min musikk. Det var en kjemepfin mulighet å få presentere seg til et nytt publikum. Det er første året hun er festivalsjef og jeg har inntrykk av at hun bevisst har dratt inn flere unge navn enn de har gjort før, for å gjøre festivalen litt yngre. Jeg har vært mye i Berlin og spilt i mindre settinger, og nå virker det som at hun vil inkludere den eksperimentelle berlinscenen i festivalen i større grad.

«You | me» var som tidilgere nevnt også nominert til årets Nordic Music Prize, sammen med blant andre Björk og Susanne Sundfør. Sistnevnte vant.

– Alle sånne ting blir et godt salgsargument, og det var kult at plata ble inkludert i en populærmusikksfære. Men vi hadde ikke noe liveprosjekt klart, så det ble ikke noe rush av bookinger basert på det. Det var en plate med 200 gitarspor, og jeg visste ikke helt hvordan jeg skulle gjøre det, eller om det var mulig å fremføre den live, forteller Myhr.

Les også: Håkon Kornstad: En jazzmann i takt med sin tid

I tillegg til bestillingsverket fra Canada som kommer på plate denne uka venter også et annet bestillingsverk på utgivelse. Neste år gir Myhr ut plate med Australian Art Orchestra, et verk han gjorde tidligere i år til Melbourne International Jazz Festival.

– Australian Art Orchestra kan kanskje sies å være Australias svar på Trondheim Jazzorkester. De er også et ensemble som låner både fra jazzen og samtidsmusikken og har med folk fra ulike musikalske felt. Det var et perfekt ensemble å jobbe med for meg.

– Jeg satt fra januar til mai i år og jobba med musikken helt frem til konserten. Når plata kommer neste år blir det også flere konserter. Jeg syns det er veldig tilfredsstillende å sitte foran et publikum og samtidig vite at «det er akkurat dette her jeg har lyst å si», istedenfor å improvisere.

Men Myhr understreker at han lager musikk på samme vis som før. Med ett unntak:

– Det nye er at jeg jobber frem musikken i studio også transkriberer jeg den og lager partiturer av det. Slik at den kan fremføres igjen. Og igjen.