Av Kurt Kristensen, prosjektleder, Stavanger kommune
Rådmannen fremmer nå forslag til finansieringsplan for nytt konserthus. I finansieringsplanen, som legges fram for formannskapet 10. og bystyret 14. juni, legges det opp til at Stavanger kommune skal bidra med det største beløpet, inntil 600 millioner kroner. Det foreslås å søke staten om minst 250 millioner kroner og Rogaland fylkeskommune om 75 millioner kroner i tilskudd. Innsamlingskomiteen blir anmodet om å bidra med 100 millioner kroner fra private. Dette gir en samlet finansieringsplan på 1025 millioner kroner.
Når det gjelder Stavanger kommune sitt bidrag forslår rådmannen at 100 millioner kroner skal komme fra eiendomssalg og at 500 millioner kroner skal komme fra Lyse Energi AS. Stavanger kommune har ytt et lån på 1,3 milliarder til Lyse. Lånet har en avdragstid på 60 år og nedbetalingen starter i 2009. Ved å endre nedbetalingstiden på lånet til 20 år, vil Stavanger kommune få økte årlige utbetalinger som kan øremerkes konserthuset eller eventuelt benyttes til å betjene et lån. Endring av avdragstid vil ikke berøre Stavanger kommune sin eierandel i Lyse.
Bearbeidingen av konserthusforslaget pågår fortsatt og det blir ikke presentert reviderte planer og fullstendig kostnadsoppstilling nå. Dette materialet blir lagt fram senere. Rådmannen mener at bearbeidingen av vinnerforlaget nå har kommet så langt at det med en akseptabel grad av sikkerhet kan konkluderes med at konserthuset kan realiseres for litt i overkant av 1 milliard kroner.
For å få ned kostnadene har det vært nødvendig å redusere arealet i vinnerforslaget. Foreløpig er det oppnådd ca 700 m2 i arealbesparelser, og det arbeides for å oppnå ytterligere reduksjoner. Arealbesparelsene kommer først og fremst i administrasjonsdelen, i trafikkarealer og i de tekniske rommene, mens de to salen og foajeområdet blir skånet. Det blir dermed ikke rokket ved vinnerforslags hovedgrep og arkitektonikse uttrtkk. Rådmannen foreslår at driften av nytt konserthus blir ivaretatt av et eget selskap som skal drive nytt konserthus sammen med dagens konserthus. Kapasiteten vil øke fra 1070 publikummere i dagens konserthus til maksimalt 4300 publikummere fordelt på en sal i gammelt og to saler i nytt konserthus.
Det vil være klare gevinster ved en felles drift av begge konserthusene. Det trengs 18 årsverk for å drive konserthusene. Dette er en økning på 8 årsverk i forhold til i dag.
Årlige driftsinntekter er estimert til 32 150 000 kroner. Den største inntektsposten er husleie fra Stavanger symfoniorkester. Denne inntekten er estimert til 14,85 mill. kroner. Videre er det lagt til grunn at utleie til konsertarrangører skal gi 7 mill. kroner i inntekter, og at billettinntekter fra konserthusets egne arrangementer vil gi 5 mill. kroner i inntekter. Dette er de største inntektspostene.
Driftsestimatet viser at det er realistisk å drive konserthuset med overskudd og uten driftstilskudd fra Stavanger kommune. Det er anslått som realistisk at konserthusene vil få et årlig besøk på mellom 250 000 og 280 000. Ettersom konserthuset får størsteparten av sine inntekter fra utleie, er det ingen direkte kopling mellom besøk og konserthusets inntekter. Konserthuset vil kunne få et positivt driftsresultat også ved lavere besøk.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
Ballade video: Trygghet og kontroll
På utstilling med Himmelleite, Luna Mare, Andie Loui, Maizu & Richard, Kristine Blir Rapper, Kamelen, Rule Of Two og Clawfinger.
Mari Boine hedret
Artist og låtskriver Boine fikk ærespris for langt og betydningsfullt virke. Og avslører at hun skriver på ei bok.
Adama Janlo lar seg ikke stanse av musikalske grenseposter
Fra Sagene til Mississippi-deltaet, via Senegal og Gambia – Adama Janlo er Norges mest oppsiktsvekkende tilskudd til den tradisjonelle bluesen, og hun er ikke redd for å hente inspirasjon utover det forventede.
