Verk av disse seks er nominerte til World New Music Days 2025. Øverst fra venstre: Erik Dæhlin, Maja S. K. Ratkje, Knut Olaf Sunde. Nederst fra venstre: Kristine Tjøgersen, Jan Martin Smørdal, Natasha Barrett. (Foto: Pressefoto / kollasj Ny musikk)
Et av disse komponistenes verk skal representere Norge på World New Music Days i Portugal 2025
Seks norske verk er nominert til å konkurrere om å representere Norge på den årlige samtidsmusikkfestivalen World New Music Days, som i 2025 arrangeres i Portugal.
Komponistene bak de nominerte verkene til neste års World New Music Days er Natasha Barrett, Erik Dæhlin, Maja S. K. Ratkje, Jan Martin Smørdal, Knut Olaf Sunde og Kristine Tjøgersen.
– Det har vært et privilegium å lytte til og evaluere hvilke verk som skal nomineres for å representere Norge på World New Music Days 2025, sier jurymedlem og perkusjonist Jennifer Torrence.
Neste års World New Music Days-festival er kuratert av antropologen Pedro Prista og har fått undertittelen Thirst for Change. Med dette signaliserer festivalen et ønske om å fokusere på miljøproblemer og «det essensielle og eksistensielle spørsmålet i vår tid – vekst eller liv?», beskriver Ny musikk på sine nettsider. Vann er et særlig viktig og problematisk element, spesielt i Portugal, utdyper Ny musikk, og festivalen har som mål å reflektere over hvordan menneskeheten kan håndtere denne presserende utfordringen.
I tillegg til å vurdere de generelle kvalitetene til hvert verk, tok juryen også årets tema for festivalen i betraktning, i tillegg til de nødvendige logistiske begrensningene som følger med arrangementet, opplyser Ny musikk.
– Vi er stolte av å presentere de nominerte verkene for juryen i World New Music Days , og vi tror det vil være en svært vanskelig oppgave for dem å velge bare ett stykke! sier Torrence.
Foruten Torrence har juryen bestått av cellist og komponist Lene Grenager og komponist Jonas Skaarud.
Det er The International Society for Contemporary Music (ISCM) som står bak festivalen, med et mål om å vise mangfoldet av musikalske uttrykk globalt sett og samtidig styrke vertslandets lokale miljø for samtidsmusikk. Festivalen skifter vertsland hvert år og presenterer verk fra hvert av organisasjonens medlemsland.
I Norge er det nyMusikk, den norske seksjonen av ISCM, som organiserer juryen som velger ut verk fra de innsendte forslagene. De seks utvalgte verkene sendes videre som Norges offisielle bidrag til juryen i ISCM, som velger det endelige programmet.
Dette er juryens omtale av de seks verkene som er nominert. Et av dem går videre til World New Music Days 2025 i Portugal:
Natasha Barrett: Impossible Moments from Venice 3: The Other Side of the Lagoon (2023) er et elektroakustisk verk som på nydelig vis vever bearbeidede lyder og feltopptak sammen for å skape en drømmeaktig hyperrealitet om en vannholdig fremtid der Venezia langsomt synker ned i lagunen.
(Foto av kunstneren i kollasjen: Carsten Aniksdal)
Ledige stillinger
Erik Dæhlin: Flickering Site (2023) er et audiovisuelt verk som får det til å gå kaldt nedover ryggen på oss. Bestående av bilder av industrielle objekter i forfall og et århundregammelt skipsverft i Fredrikstad, stedsbestemte feltopptak og pulserende elektronikk, former verket en bevaring av en svunnet æra.
(Foto av kunstneren i kollasjen: Paal Audestad)
Maja S. K. Ratkje: Paragraf 112 (2014) er et fargerikt, ironisk og empatisk verk for orkester som fokuserer på Paragraf 112 i den norske grunnloven: “Naturressursene må forvaltes på bakgrunn av en langsiktig og helhetlig vurdering som sikrer denne retten også for ettertiden”. Verket viser samtidig Ratkjes insisterende politiske vilje og musikalske oppfinnsomhet.
Jan Martin Smørdal: My Favorite Thing 3 (2017) er et velutformet og modig verk for orkester bestående av noen av de beste musikalske minnene til de opprinnelige utøverne og komponisten selv. Det er et kontrastfylt, men fokusert stykke som oppfører seg mer som kammermusikk enn det typiske orkesterverk.
(Foto av kunstneren i kollasjen: Signe Fuglesteg Luksengard)
Knut Olaf Sunde: Memory of Oblivion (2023) er et ambisiøst og dystert audiovisuelt verk presentert som eksperimentell dokumentar. Ved å bruke lange panoramabilder, pulserende, elektronisk lyd og tekst, bearbeider verket aspekter av historie, hukommelse og identitet for folket og landskapet i Castro Marim, Portugal. (Foto av kunstneren i kollasjen: Henrik Beck Kæmpe)
Kristine Tjøgersen: Pelagic Dreamscape (2023) er en gnistrende og fantastisk utfoldelse av en drømmeaktig reise gjennom den pelagiske sonen, som kan tenkes som en imaginær vannsøyle mellom overflaten og bunnen av havet. Verket viser Tjøgersens enorme evne til å orkestere det uventede og det umulige.
(Foto av kunstneren i kollasjen: Frederic Boudin)
