Er norsk klassisk musikkarv tapt?

Musikk er LYD, musikkmanuskripter og noter er TAUSE.

Det er minimalt med norsk musikk som blir spilt på konserter.

Det er minimalt med norsk musikk som har og er blitt innspilt.

Det er minimalt med norsk musikk som er blitt til hørbare opplevelser.

Dette er manuskripter som ikke ble behandlet av «Musikkarvprosjektet».

Noen verk kan ha blitt lydfestet for internt bruk. Musikkdramatikken. Litt historie.

Spesielt dårlig behandlet er musikkdramatikken. Både i dag og tidligere. Over 35 norske komponister har gjennom tidene bidratt med musikkdramatikk av høy kvalitet. Og komponister fortsetter med å komponere operaer, med håp om framførelser.

Musikkdramatikken som ble skapt i Norge for over 100 år siden, i den såkalte «gullalderen», var tenkt gjenoppdaget da Den Norske Opera ble grunnlagt i 1958. Forfatteren av boken «Den norske operas historie» (1942) og musikkpedagogen Ingeborg Kindem uttalte i den forbindelse:
– Gleden er stor! Nå skal vi endelig få vite hva våre operakomponister og deres verk står for! Slik ble det ikke. Også vår verdenskjente operasjef, Kirsten Flagstad, hadde slike ambisjoner på institusjonens vegne: – Den Norske Opera, navnet klinger godt. Det er et stolt navn, og det forplikter!

Noen nye operaer i stort format ble framført, fikk positive og gode omtaler, og så forsvant de, helt uten å etterlate hørbare opplevelser. Heldigvis finnes det enkelte hørbare kammeroperaer. Forsøk på å urframføre enkelte av de gamle verkene, finnes. Men lyd som forteller oss hvordan denne musikken er, finnes ikke. Heller ikke skriftlige vurderinger. Forsøk på å revitalisere historiens suksesser profesjonelt, finnes ikke.

Den uinnspilte musikkdramatiske arv har derfor gått tapt! Hvis ikke ..?

Hva må gjøres for å hindre tap av vår musikkdramatiske arv?
Tre av de fire operaene som ble komponert for over 100 år siden og som i dag kan høres på CD av alle, er oppdaget ved tilfeldigheter:

Hjalmar Borgströms Thora på Rimol ble ivrig lansert av en lokalhistoriker fra Melhus og hans andre opera, Der Fischer (kommer i august) ble interessant som oppfølger. Ole Olsens Klippeøerne er et «pandemiprodukt», den ligger på YouTube, del 1 her, del 2 her. Den fjerde var planlagt av, og innspilt på CD av DNO i 1987 er Christian Sinding: Der heilige Berg.

Men så, hva med alle de andre?

Hvis ikke Kulturdepartementet, Kulturrådet, Universitetene, NMH og musikkutdanningsinstitusjonene våre prioriterer midler til å lage nye og spillbare noter av alle disse ærverdige gamle manuskriptene, og hvis ikke de profesjonelle operaprodusentene tar det kulturpolitiske ansvaret det er å lage innspillinger, så er den norske musikkdramatiske arven tapt for alltid! Dette arbeidet er et kunstnerisk arbeid.

Musikkdramatikken kom dessverre aldri med i «Musikkarvprosjektet».

Håpet må være at nysgjerrigheten for det gjemte, glemte og uhørte, vil pirres og vekkes slik at viktigheten av utskrifter og lyd ikke kan ignoreres.

Det finnes hemmelige og neglisjerte operaperler som sover trygt – dog noe urolig – på Nasjonalbiblioteket, noter som bare ligger der og venter på å bli kysset av prinsen. 100 års modningstid er nok! Kindems ord; Nå skal vi endelig få vite hva våre operakomponister og deres verk står for! burde ha vært gjentatt ved åpningen av operapalasset i Bjørvika i 2008, og gjentatt igjen og igjen og igjen.

Og i tillegg har vi all orkestermusikken, kammermusikken, romansene og klavermusikken.

Ikke spillbare noter betyr ingen innspillinger eller konserter. Dette fører igjen til tapt musikkarv.

___________

De viktigste norske operakomponistene har skrevet:
Johannes Haarklou (1847–1925): 5 operaer (Fra gamle dager, Væringene i Miklagard, Emigranten, Mari-sagnet og Tyrfing)
Ole Olsen (1850–1927): 4 operaer (Marsk Stig, Lajla, Stallo og Klippeøerne)
Sigwardt Aspestrand (1856–1841): 7 operaer (Sjømandsbruden, Der Recke von Lysrskovsheid, Freyas Alter, Die Wette, Im Goethezimmer, Der kuss an Sicht, og Pervonte)
Gerhard Schjelderup (1859 – 1933): 9 operaer (Austanfyre sol og vestanfyre måne, Sonntagsmorgen, Der Norwegische Hochzeit,
En hellig Aften, Ein Volk in notr, Stjernenetter, Vaarnat, Den røde pimpernell og Sturmvögel)
Hjalmar Borgström (1864 – 1925): 2 operaer (Thora paa Rimol og Der Fischer)
Christian Sinding (1856–1941): 1 opera (Der heilige Berg)
Catharinus Elling (1858–1942): 1 opera (Kosakkene)
Alfred Andersen-Wingar (1869 – 1952): 2 operaer (Der alte Methode og Fritjof og
Ingeborg)
Arne Eggen (1881 – 1955): 2 operaer (Olav Liljekrans og Cymbelin)
Geirr Tveitt: (1908 – 1981): 2 operaer (Dragaredokka og Jeppe)
Johan Kvandal (1919 -1999): 1 opera (Mysterier)
Antonio Bibalo (1922 – 2008): 6 operaer (The Smile at the Foot of the Ladder,
Frøken Julie (Miss Julie), Gjengangere (Gespenster), Askeladden, Macbeth, Die
Glasmenagerie)
Edvard Fliflet Bræin (1924 – 1877): 2 operaer (Anne Pedersdotter og Den stundesløse)
Egil Hovland (1924 – 2013): 1 opera (Fange og fri)

Videre har vi alle de operaer som komponeres i vår egen tid:
Ragnar Søderlind, Gisle Kverndokk, Bertil Palmar Johansen, Rolf Wallin, Olav Anton Thommesen, Synne Skouen, Glenn Erik Haugland, Wolfgang Plagge, Ketil Hvoslev, Alfred Janson, Halvard Johnsen, Oddvar S Kvam, Bjørn Kruse, Terje Rypdal, Ketil Bjørnstad, Henning Sommerro, og mange flere.

___________

Kort operahistorie i utvalg:
1800 Dragedukken med musikk av Friederich Ludwig Æmelius Kunzen (Nordens Mozart) og libretto av Envold Falsen, far til grunnlovens far, Christian Magnus Falsen, ble i 1804 den første operaframførelse i Norge med nesten bare norske utøvere.

1820 Fjeldeventyret med musikk av Waldemar Thrane. Libretto: Henrik Anker Bjerregaard. Ble i 1825 framført som det første norske helaftens syngespill.

1870 Christiania teater. I 1872 ble den opera- og musikk-interesserte Ludvig Josephson teatersjef. Med han kom de store operaer som krever de store stemmene. For første gang Richard Wagners Tannhäuser i Norge. Peer Gynt ble framført med Griegs musikk. Teateret brant i 1877 og Fredkullan av Udbye måtte avlyses.

1880 Den norske opera. I 1882 startet sangerinnen Olefine Moe dette operaselskapet som spilte på Tivoli i Kristiania. Holdt på i nesten tre år. Siste forestilling ble Lohengrin av Richard Wagner, dirigent Johan Hennum.

1890 Eldorado i Torvgaten ble på 1890-tallet det store spillestedet. Her ble Catharinus Ellings opera Kosakkene framført med stor suksess i 1897.

1900 Nationaltheatret startet sin blandingsvirksomhet i 1899. Her ble flere norske operaer framført. Sjømansbruden, Lajla, Mari-sagnet, Vårnatt og En hellig aften. Den norske opera av 1916. Kristoffer Hannevigs planer om opera på Kontraskjæret.

1918 Opera Comique spilte i Stortingsgaten 16. Det ble spilt 38 ulike titler på to år og 10 måneder. De startet med Samson og Dalila i november 1918. Bruderovet av Gerhard Schjelderup var den eneste norske som ble spilt. August 1921 ble Opera Comiques siste måned. Da spilte de hele 27 forestillinger av seks produksjoner.

1920 Casino. Da Opera Comique måtte gi seg, i august 1921, fikk dette teateret allerede i september sitt nye navn Casino. Her ble den tredje oppsetningen i Norge av Sigvardt Aspestrands Sjømannsbruden satt opp, med Kirsten Flagstad i hovedrollen. Norsk Operasangerforbund ble stiftet i 1926. Sturmvögel av Gerhard Schjelderup ble i 1927 spilt på Nationaltheatret av et gjestespill fra Schwerin i Tyskland. Der hadde operaen et par år tidligere hatt stor suksess.

1940 Olav Liljekrans av Arne Eggen etter Henrik Ibsens libretto ble urframført i det nylige okkuperte Norge, i juni 1940. Stor suksess og reprise på Den Norske Opera i 1961.