Eneste barn blant proffene

Blant kjente operasolister går 12 år gamle Philip Weiss-Hagen omkring i Trefoldighetskirken under øvelsene til operaen som har premiere under Oslo Internasjonale Kirkemusikkfestival søndag 24. mars.

Hans rolle heter The Child, og rommer en slags frelsesgjerning. Dette handler om å redde jorden fra klimaendringer og miljøkatastrofer.

Fra Bonde nummer to til frelser
Den unge solisten har stått på scenen i opera før; i operaen Purriot og den forsvunne bronsehesten av Gisle Kverndokk, som ble spilt på Den Norske Opera og Ballett i 2018.

Som medlem av Operaens barnekor hadde han en liten rolle som «Bonde nummer to». Nå er han den som bærer håpet inn i en katastrofetruet virkelighet. En kjernereplikk er denne: Se! En humle!

Humlesang
Og barnekorene som er med i forestillingen, koser seg med den spesielle humlesangen som Kverndokk har gitt dem. Han er bevisst på at det er annerledes å skrive opera når barn skal være med, enn når det bare er voksne sangere.

– Man må tenke enklere. Barn har ikke kraftige stemmer, og ikke så stort register. Dette legger føringer for instrumenteringen, man må sikre seg at sangen kommer fram. Da jeg skrev barneoperaen om Purriot, og et kirkespill sammen med Eyvind Skeie for noen år siden til forskjellige barnekor på Nøtterøy, vurderte jeg om jeg skulle lage eksperimentell musikk med mange morsomme, forskjellige lyder de kunne ha moro med – eller melodier de kunne bli glad i og huske. Jeg valgte det siste. Det har jeg hatt glede av. Hvis jeg skriver fine melodier, blir barna veldig glad i stoffet og får eierskap til det. I den operaen som skal framføres nå, har vi for eksempel en humlesang som barna er veldig glad i.

Gisle Kverndokk (Foto: Marianne Lystrup)

Komponist Gisle Kverndokk forteller at denne sangen allerede er framført mange ganger av barnekoret i St. Ignatius Loyola-kirken i New York. Det var denne kirkens Opera Society (sic!) som bestilte Upon this Handful of Earth og urframførte den for to år siden.

Barn
Forestillingen i Trefoldighetskirken søndag blir ganske forskjellig fra urpremieren. Barna har en større plass denne gangen.

– Hva gjør det med denne forestillingen at det er så mange barn med?
– Jeg tror det kan bli ekte og gripende. Det setter inn en ærlighet som er fin, sier Kverndokk.

– Da vi gjorde den i New York, ble vi hindret av en masse regler. Vi ville ha en gutt i hovedrollen, men det klarte vi ikke å få til. Det var mye snakk om forsikringer. De er så redde for alt mulig i USA. Så det ble til slutt en ung kvinne som sang The Child. Hun var kjempegod, hun, men det blir en helt annen opplevelse nå, med Philip.

Den unge solisten er plukket ut av lederne for barnekorene som er med i forestillingen, Oslo Domkirkes Guttekor og Trefoldighet Jentekor – David Maiwald og Edle Stray-Pedersen.

Philip Weiss-Hagen (Foto: Marianne Lystrup)

Philip Weiss-Hagen går i 7. klasse på musikklinjen ved Majorstua skole, og holder muligheten åpen for at det vil bli en musikalsk løpebane videre også for ham. Akkurat nå er han skikkelig begeistret for den musikken Kverndokk har skapt.

– Er musikken i denne operaen veldig annerledes enn det du synger ellers, Philip?
– Ja, dette handler om hvordan vi må ta vare på klimaet vårt. Noen steder høres det lykkelig ut. Vi synger om humler og sånt, mens andre steder er det trist, for det handler om hva vi faktisk gjør med denne jorda. Det er dumt at vi ødelegger den, for vi har jo ikke noen annen vi kan reise til, sier han.

Han forteller at han fikk en opplevelse av hvor viktig miljøvern er for et par år siden, da han var ute og gikk, og kom i nærheten av en byggeplass, der det sto gravemaskiner og lastebiler og spydde ut eksos. Han fortet seg hjem.

Så at han nå har fått denne oppgaven, er han veldig glad for. Selv om det blir mye øving, for stoffet er krevende, både melodisk og rytmisk.

– Hva er det vanskeligste?
– Å komme inn riktig på slaget. Jeg hører etter på musikken og ser etter kjennetegn som kan fortelle meg hvor jeg skal inn, sier Philip Weiss-Hagen.

Føder dødt barn
Under en av prøvene denne uken ser vi ham våkent følge med fra koret i kirken. Han finner sine posisjoner og synger sine passasjer, enten i direkte samspill med en av de andre solistene eller i opphøyet posisjon på prekestolen.

Barnet leder Den unge kvinnen (Foto: Marianne Lystrup)

Han har blant annet en rolle med å trøste Den unge kvinnen (Marianne Folkestad Jahren), som føder et dødt barn fordi hun har vært utsatt for forurensning.

Dette er bare én av de dramatiske, dystre hendelsene som det fortelles om i denne operaen. Andre er oljeforurensning, atomsprengninger, flom og tørke. Operalibrettoen er laget som en kombinasjon av eksempler på klimautfordringer og forurensningsproblemer som vi har sett i det siste, skriftene til presten Pierre Teilhard de Chardin og bibelsk materiale.

Bestilt i New York
– Vi laget operaen på bestilling fra The Church of St. Ignatius Loyola i New York. De har et profesjonelt kor med fantastiske sangere og et omfattende konsertprogram, sier Kverndokk.

– Operaen ble del av en serie som heter Sacred Music in a Sacred Place. Den ble skrevet for solister, voksenkor og barnekor i denne kirken, og da jeg skrev musikken, var jeg opptatt av å utnytte rommets akustikk og muligheter. Oppdragsgiverne ville at vi skulle jobbe med tekstene til Teilhard de Chardin. Han var prest og bodde i kirken der fram til han døde i 1955. Dette utgangspunktet var en stor utfordring for oss, for det var ikke akkurat noe naturlig operamateriale han hadde etterlatt seg. Det var filosofiske, kristne, tunge tekster – ganske heavy saker. Men blant alt sammen fant vi en messe som var en del av det hele. Den handler om at det er en plan med tilværelsen, og at man må tro for å overleve og finne håpet. Da vi fant ut at vi kunne kombinere denne teksten, som er nærmest som en nattverdliturgi ute i naturen, med ulike «tidsvitner» fra vår egen tid, om klimautfordringer og arbeidet med å ta vare på jorden, løsnet det, forteller Gisle Kverndokk.

– Klarte dere å få gjort tekstene til Teilhard de Chardin forståelige for oss?
– Jeg håper det. Vi har refrasert og forenklet. Vi bruker bare en sjettedel av hele det store diktet, som vi har lagt i stemmen til Presten (Halvor F. Melien). Det er en vakker ide om at det finnes en intelligens, en energi, som bare blir sterkere og sterkere ettersom menneskene utvikler seg. Han mener at vi etter hvert kommer til å oppnå den høyeste intelligens og skjønne hvor viktig det er å ta vare på jorden. Så selv om en ganske mørk grunntone preger verket, rommer det også håp, sier komponisten.

Philip Weiss-Hagen og Marianne Folkestad Jahren (Foto: Marianne Lystrup)

3500 år gammel visdom
Han og regissøren Aksel-Otto Bull, som også er medlibrettist, saumfor aviser og tidsskrifter etter relevant materiale. Slik kom de over et 3500 år gammelt sitat fra en indisk veda-tradisjon, som rett og slett ga dem tittelen:

Upon this handful of earth our lives depend.
Nurture it and it will grow our food,
our fuel and our shelter, and it will surround us with beauty.
Abuse it and the earth will collapse and die,
taking humanity with it.

Fra operaen Upon This Handful of Earth (Foto: New York Opera Society)

Mer aktuell
Observasjonen er ikke blitt mindre aktuell etter disse 3500 årene. Kverndokk forteller at det var sterkt å framføre denne i USA for to år siden, like etter at Trump var innsatt som president. Folk var lamslått. Hvordan skulle det gå? En klimafornekter som president?!

På mange måter er forestillingen enda mer aktuell nå enn den var for to år siden. – Gisle Kverndokk

Men det har ikke stoppet med aktualiseringer. Denne uka raserte syklonen Idai store områder i flere land i Afrika – en hendelse som kunne gå rett inn i denne operaens tematikk. Og det faktum at barna spiller en enda viktigere rolle i denne oppsetningen, er ytterligere aktualisert av skolestreikene som Greta Thunberg har satt i gang.

– Disse skolestreikene begynte etter at vi hadde planlagt å gi barna en større rolle i operaen. Det er ganske sterkt å se at nå er det barna som tar ansvar. På mange måter er forestillingen enda mer aktuell nå enn den var for to år siden, sier Gisle Kverndokk.