NOSO på turnè til Salzburg og Wien i Østerrike, April 2015.

– En investering

Det er lite gambling og mye penger i klassisk musikk i Salzburg og Wien. Jørgen Mathisen rapporterer fra NOSOs besøk i musikkmetropolene.

Kalender

Operagalla

09/08/2020 Kl. 19.00

Oslo

Opera Soirée

14/08/2020 Kl. 19.30

Viken

Cantango på Gamle Raadhus Scene

02/09/2020 Kl. 19:00

Oslo

El Muro Tango & Inés Cuello

19/09/2020 Kl. 20.00

Oslo

Legg til arrangement
Se alle

6 000 i Salzburg og nesten 2 000 i Wien hørte og så Nordnorsk Symfoniorkester og trompetisten Pacho Flores i perioden 15.-18. april. Mengden tilhørere var kanskje overraskende for publikum selv og muligens for orkesteret. Men for arrangørene var nok ikke de til sammen nesten 8.000 noen større overraskelse. De vet at god solist og godt repertoar gir et stort antall tilhørere.
Trompetfantomet Pacho Flores fra Venezuela er sprunget ut av El Sistema – det venezuelanske orkesterprosjektet som lar fattige barn og unge få en sjanse ved å gi dem et instrument i hånden. Flores er blitt godt kjent i Europa i de siste par årene. Dirigent Christian Lindberg hadde nok også en del hørt om – han er blitt en vidtfavnende orkesterleder, foran orkestre verden rundt. Det var nok atskillig færre som hadde hørt om Nordnorsk Symfoniorkester (NOSO), eller Arctic Philharmonic Orchestra som de heter utenlands.
Protestene har minsket
Både deler av nordnorsk kulturliv og nordnorsk publikum har vært skeptiske til reiser NOSO har gjort utenfor Nord-Norge. Det har handlet om at «vårt orkester skal spille for oss i vårt område og ikke bruke penger på å reise rundt i verden».
I forbindelse med konsertreisen til Salzburg og Wien har det ikke vært på langt nær slik som det for eksempel var knyttet til reisen til Kina jula 2010. Den startet en debatt om bruken av offentlige kulturmidler i Nord-Norge.
Godt PR-arbeid fra NOSO og gode konserter i egen landsdel har gjort at orkesteret etter hvert har klart å få en atskillig større del av publikum til å se på det som sitt eget. Og som noe like naturlig å ha i Nord-Norge som det er i Trondheim, Bergen og Stavanger. Protestene mot utenlandsreiser har stilnet, blant annet fordi de har vært lettere å forstå hensikten med reisene. St. Petersburg og Wien er dessuten nærmere enn Kina.
– Vi satser fortsatt på utenlandsreiser, men kanskje ikke til de aller største festivalene. Heller til byer med et interessert publikum og hvor vi også samtidig, sammen med våre samarbeidspartnere i næringslivet, kan bidra til å bygge noen forbindelser, sier NOSO-direktør Tor Lægreid.

NOSO på turnè til Salzburg og Wien i Østerrike, April 2015. Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Dirigent Christian Lindberg.

NOSO på turnè til Salzburg og Wien i Østerrike, April 2015. Foto: Yngve Olsen Sæbbe. Dirigent Christian Lindberg. (Foto: )


Store arrangører
Salzburger Kulturvereinigung vet hva de gjør, og det er nøye sammenheng mellom kunstnerisk og økonomisk satsing. Så er det da heller ikke småpenger det handler om.
Kulturforeningen er den ledende konsertarrangøren i musikkbyen Salzburg ved siden av Salzburger Festspiele. Titusenvis av musikkbevisste østerrikere er abonnementskunder og millioner av kulturinteresserte turister kommer hvert år til «Mozart-byen». Sånt blir det penger av.
Enda mer åpenbart er det i Wien, der arrangøren Jeunesse er et av flere store arrangør-foretak. Jeunesse har ansvaret for mange av konsertene i det gullglitrende men nokså slitte Musikverein. Massevis av turister vil inn på hver eneste konsert, bare for å ha vært i den verdensberømte «nyttårskonsert-salen». De kommer i tillegg til et svært musikkinteressert lokalpublikum, og det er mange av dem.
Store summer
Arrangører av denne størrelsen gambler nok sjelden. De vet hva som gir publikum, og dermed inntekter.
Ingen vil snakke om disse pengene, men regnestykket er enkelt, og vi opererer med lave anslag:
6.000 mennesker i Salzburg som betaler i gjennomsnitt 30-40 Euro hver, gir alene to millioner kroner inn. Legg så på 1.800 tilhørere i Musikverein, som hver betaler 40-50 Euro i snitt, det blir bortimot en million kroner til.
Selvfølgelig er det også mange penger ut. Grosse Festspielhaus og Musikverein nøyer seg ikke med fast utleiepris, de skal ha sin del av kaka. Likevel er det ganske sikkert en god slump igjen til Salzburger Kulturvereinigung og Jeunesse.
Det vises fort og tydelig ved et slikt besøk at i Østerrike er klassisk musikk big business.
Satsing
Alle skal tjene på et slikt evenement, de satser, og de får positivt resultat. Inkludert den østerrikske agent og manager til Christian Lindberg, Mark Stephan Buhl.
– Kjent dirigent, en fabelaktig solist og et spennende orkester, det er en god blanding som folk vil ha, sier Mark Stephan Buhl, som sammen med Lindberg har mye av æren for at denne orkester-turen til Østerrike ble noe av.
Både ledelsen i NOSO og andre har også stått på i flere år for å få det til. Det koster sikkert en halv million kroner å sørge for reise og opphold for rundt 80 personer fra Nord-Norge til Wien. NOSO får honorar av arrangørene for sine konserter. Det hjelper på.
Det koster like mye å frakte og innlosjere det samme antallet personer på en turné for eksempel fra Mosjøen til Hammerfest, som er innenfor orkesterets prioriterte nedslagsfelt, inkludert et stopp eller to underveis. «Honoraret» da kommer fra staten.
Næringslivssamarbeid
NOSO-ledelsen er trygg på at på lengre sikt har en slik reise som denne til Østerrike en pluss-side som kan bli en god investering.
– Denne turen til Wien har vist hvor mye det betyr å ha et næringsliv fra Tromsø og Nord-Norge i ryggen, sa NOSO-direktør Tor Lægreid etter Wien-konserten, og samstemmige næringslivsrepresentanter har ropt hurra for NOSO og Wien-turen i et innlegg i Nordnorsk debatt etterpå.
På et seminar i den norske ambassaden i Wien dagen før Musikverein-konserten presenterte nordnorsk næringsliv seg for nåværende og mulige kommende østerrikske kunder.
– Dette næringslivssamarbeidet skal vi fortsette med, det er til nytte for begge parter. Man må ut i verden for å bli kjent og anerkjent og få skikkelig kred for innsatsen, sier Tor Lægreid.
Tor Lægreid. Foto: Marius Fiskum

Tor Lægreid. Foto: Marius Fiskum (Foto: )


Ikke de eneste
Fra NOSO ble det på forhånd gjort et poeng av at Arctic Philharmonic Orchestra hadde fått en sjelden anledning til å ha konsert tre kvelder på rad i Salzburg.
– Så veldig sjeldent er ikke dette. De siste årene har vi hatt gode erfaringer, både kunstnerisk og økonomisk, med å la orkestre oppholde seg her flere dager på rad, sier Elisabeth Fuchs, som er den kunstneriske lederen for Salzburger Kulturvereinigung.
Til nå har blant annet både «det andre orkesteret i Wien» (Wiener Symphoniker), Hamburg symfoniorkester og kringkastingsorkestre fra Köln og Nord-Deutsche Rundfunk hatt tilsvarende flere-dagers besøk som artists in residence i Grosse Festspielhaus i Salzburg. Det har også orkesteret til Sveriges Radio, og senere kommer orkesteret til Finlands Radio.
Fuchs tror ikke publikum er så oppmerksomme på eller opptatte av hvilket orkester det er som spiller, eller at det er ferskt og ukjent.
– Publikum kommer fordi de er genuint interessert i det som skjer på musikkfeltet her i Salzburg, og på grunn av solistene, selvfølgelig. Vi har 5.000 abonnementskunder, og i snitt er det 22 prosent av den voksne befolkningen i området som oppgir i undersøkelse at de går regelmessig på konsert. Gjennomsnittet i andre større byer er fra fem til åtte prosent, sier Elisabeth Fuchs.
Med ærefrykt
Med sin spesielle oppbygning med aktivitet på to steder og samspill for alle noen uker i året er det litt ekstra stas for musikerne i NOSO, når hele orkesteret er samlet. Ellers er det konserter med kammerensemblene NOSOs sinfonietta i Bodø og NOSOs kammerorkester i Tromsø.
Å spille i Musikverein kan også fylle en musiker med æresfrykt, forteller førstefiolinist Sveinung Lillebjerka.
– Det løfter oss, samtidig som det blir ekstra store krav til oss. Og så er det så fantastisk å sitte på podiet og merke oppførselen og holdningene, ja ansiktsuttrykkene til publikum, for de følger med og gir en følelse av at dette er toveiskommunikasjon.
NOSO har opplevd kraftig bifall under konserter i Nord-Norge, preget av patriotisk hjemmebane, særlig i Bodø og Tromsø. Ikke helt slik her. Det ble kjørt et omfattende program i de fire konsertene. Man kunne merke stigning i intensiteten i Salzburg, mens i Wien var nok både dirigent og orkester vel tent og spent.
Men det var faktisk tendenser til trampeklapp og bravorop både i Grosse Festspielhaus i Salzburg og Musikverein i Wien, og det er visstnok ingen selvfølge i disse salene. Selvfølgelig var det særlig begeistring for trompetsolist Flores, men også noe for orkesteret. Både for solisten, Lindberg som dirigent, og for orkesteret, var det første gang i disse prestisjetunge salene. Dermed var nok både musikere og dirigent preget av stundens prestisje-risikable alvor.
Men det gikk bra.
Slik presenterte NOSO seg i Salzburg og Wien:

  • Tsjaikovskys fjerde symfoni sto på programmet i Wien og to ganger i Salzburg.
  • Peer Gynt-suite nr 1 eller Symfoniske danser, helt eller i deler, var med på alle konsertene.
  • En av de tre Salzburg-konsertene hadde med et verk for trompet og orkester av dirigenten Lindberg og verket «Borea Sings» av komponisten Torstein Aagaard Nilsen.
  • Sibelius var representert med Finlandia og Karelia-suiten på en av Salzburg-konsertene.
  • Pacho Flores var solist med orkesteret i Haydns trompetkonsert i Ess-dur, Tartinis konsert for trompet og strykere, og Alexander Arutjunjans konsert for trompet og orkester.

Jørgen Mathisen er kulturjournalist og kritiker, og tidligere journalist i avisa Nordland.

Stillinger

Kantor/ organist

Kongsberg kirkelige fellesråd

Orkesterbibliotekar

Oslo-Filharmonien

Kantor/ kyrkjemusikar

Gloppen kyrkjelege fellesråd

Produsent

Riddu Riddu Festivála

Produsent

Kulturfabrikken Sortland KF

Programsjef

Bodø2024 IKS

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev