En herre med bart

Terje har alltid følt at han er like lite hjemme i både rockeleiren og i samtidsmusikkens verden, som barten hans er gangbar mote utenfor Trøndelag og sjåførnæringen. Likevel får han respekt i begge leire. I november åpnet han den tredje utgaven av Oslo Synthfestival. Publikum var til å begynne med musikere, de mest innbitte entusiastene som primært sto og siklet over den dels selvbygde synthesizerparken. Etterhvert økte ikke bare publikums-tilsiget enormt, men mange lot seg overaske over at det var mulig å få slik driv inn i det mange mente var en stagnert genre.

Etter at Kraftwerk strammet opp synthgenren, ble sporet til storheter som Tangerine Dream og Klaus Scultze i stor grad fulgt opp av hasjrøykere og new age-folk. Terje er en mild mann og kritiserer ikke selv uten at undertegnede haler det ut av ham. Han henviser heller til guru Klaus Schulzes kritikk av det meste som har skjedd innen genren som talentløs kopisme.

– Når jeg trekker fram dette her, stiller jeg meg kanskje lagelig til for hogg, men jeg håper jo….

Det kan godt være Terje Winters klassiske bakgrunn som er med på å heve ham litt over hopen. Likevel merker undertegnede seg en tendens i de av hans samtidsverker som har kommet ut på CD, slik man f.eks. kan høre på Ny Musikks Komponistgruppes «In Real Time» og den kommende utgivelsen til Komponistforeningen. Han benytter nemlig i stadig større grad elektroniske instrumenter sammen med de organiske også her.

Det er kanskje slik at det man virkelig elsker også er det man gjør best, og kanskje er det i fri dressur midt i mellom genrene at Terje virkelig kan la barten vokse fritt?

Terje spiller på Kunstnernes hus lørdag 9. februar kl 12.00, som en del av vernisagen til Yngvill Myre. Han er ikke sikker på om det er for inviterte eller for allmuen.

— Men de som tar turen og spør etter meg skal jeg nok klare å få inn uansett..