Rune Grammofon har holdt det gående siden 1998, og har 22 utgivelser på baken. Selskapet har så langt vært et hobbyprosjekt for Rune Kristoffersen, ved siden av brødjobben på plateselskapet Grappa. Kristoffersen forteller at han ikke tar ut en krone i lønn, men at han hatt en «fin utvikling» og håper å kunne leve av labelen sin ettersom den tar mer og mer av tiden hans.
Lykkelig som liten
Rune Grammofon gir ut plater i skjæringspunktet mellom kunstrock og samtidsmusikk, og distribueres internasjonalt av den prestisjetunge labelen ECM (unntatt i USA). Det er gjennom disse kanalene at Kristoffersen selger 90 til 95 prosent av platene sine.
— Det har blitt sånn, som en naturlig følge av at det ikke er store markeder nok i Norge. Men det er også en følge av at jeg har produkter jeg kan selge til utlandet. Enten det er instrumentalmusikk som ikke er knyttet til et bestemt språk, eller nisjeprodukter hvor standarden er høy på norske utøvere er høy, sier Kristoffersen.
Om å selge sand til Sahara
Kristoffersen, som selv har bakgrunn fra en av Norges få vellykkede popeksporter, åttitallsbandet Fra Lippo Lippi, har meninger om hvorfor det gang på gang viser seg at norske forsøk på å eksportere mainstreammusikk går på trynet.
— Innen mainstream rock eller pop har det vært problemer å få fram norske artister med internasjonal schwung. Man legger for lite vekt på originalitet og personlighet. Jeg mener ikke at man på død og liv skal være grensespregnende hele tiden, men man må i alle fall ha noe som er ens eget. Når man bare prøver å etterligne utelandske forbilder, er det utrolig vanskelig å selge resultatet tilbake til forbildenes hjemland. Det blir som å selge sand til Sahara, sier Kristoffersen.
For å følge sandmetaforen videre, selger nok ikke Kristoffersen nok sand til å mure så veldig mye. Salgsrekorden er to utgivelser med Arne Nordheim, som har solgt 7000 hver. Det er meget bra for en samtidskomponist. Og Kristoffersen ser lyst på fremtiden.
— Innen elektronika, samtidsmusikk og improvisert musikk har Norge dyrket fram folk som er bra og derfor får internasjonal anerkjennelse. Jeg tror at hvis jeg henger i stroppen i et par år til har dette et potensiale, sier Kristoffersen optimistisk.
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
