Av Hild Borchgrevink
Mannen har hatt jobben i en måned, men vi spør likevel. Har du gjort deg noen tanker om den kunstneriske vinklingen på neste års Borealis?
— Det er jo det jeg har sittet og syslet med denne måneden, sier Nicholas Møllerhaug. – Jeg kan si så mye at jeg har tenkt mye på hva Borealis betyr. Det handler ikke bare nordlys, det har også tilknytning til navigasjon, til kart, kanskje også det som er utenfor kartet, helt her oppe i nord. En utkant er heller ikke bare et sted, det er nesten mer en slags tilstand.
Helt konkret kan han fortelle at han har fått tak i en fantastisk amerikaner og en festivalkomponist han betegner som en ”gamling”, som begge har bekreftet at de kommer. – Det blir en del amerikansk, og noe indisk, sier han. Men mer vil han ikke ut med. Ennå.
I 2004 ble de to tidligere samtidsmusikkfestivalene i Bergen, Autunnale og Music Factory, slått sammen til Borealis-festivalen. Fordi Kulturrådet bevilget støtte til den nye festivalen allerede fra første år, ble den første Borealisfestivalen arrangert før det var ansatt noen festivalsjef, i mars 2004. Styret, hvor det sitter representanter for begge de tidligere festivalene, fungerte som programkomité. I desember 2003 holdt Borealis-ledelsen et informasjonsmøte for musikkmiljøet i Bergen. Her ble det ifølge dem som undertegnet det nevnte brevet, skapt forventning om dialog rundt festivalprogrammet og ansettelse av kunstnerisk leder, og det ble tillyst et konstituerende medlemsmøte der sentrale aktører i Bergens musikkmiljø skulle inviteres inn som medlemmer.
Da dette ikke skjedde, og publikumsoppslutningen om Borealis var markant mindre enn hos dens forløpere Autunnale og Music Factory, reagerte noen aktører i Bergens musikkmiljø og oppfordret festivalen til å huske sin egen intensjon om å gå i dialog med det miljøet som allerede finnes i byen.
Kan du forstå reaksjonene til dem som skrev dette brevet?
— Ja, jeg kan forstå dem ut fra hva som ble sagt på det møtet, sier Møllerhaug. – Jeg var også på møtet. Jeg ble spurt om jeg ville være med på å skrive brevet, også. Men jeg tror det finnes mange måter å løse problemer på som er mer konstruktive enn å gå i skyttergravene.
Hvordan vil du gå fram nå i forhold til miljøet i Bergen?
— Jeg har brukt dem mye allerede, sier Møllerhaug. – Jeg kjenner jo miljøet, og jeg har sendt programforslag rundt og har fått veldig mye konstruktive tilbakemeldinger.
Den nye Borealis-skipperen sier det er litt tidlig å stake ut hvordan han vil organisere det kunstneriske arbeidet. – Men Øyvind Torvund har sagt ja til å jobbe sammen med meg, og det er jeg veldig glad for, sier Møllerhaug. – Vi har gjort mye sammen allerede, både med den siste Music Factory og med Øyvinds Bandrom-prosjekt, så dette blir en slags fortsettelse.
Kommer Borealis fortsatt til å være knyttet administrativt til BIT20 og Opera Vest?
— Jeg har bare vært her noen få uker, og utfra det jeg har sett, synes jeg administrasjonen gjør en fortreffelig jobb, sier Nicholas Møllerhaug. – Jeg har ikke lyst til å uttale meg så mye om de uenighetene som har vært rundt styret og i miljøet. Styret har ansatt meg, og jeg forholder meg til det.
Når vi ringer, er den nye festivalsjefen på vei til forelesning i italiensk på universitetet i Bergen. – Jeg skal i alle fall prøve å gjøre mellomfaget ferdig, lyder det litt tvilende. Sammen med Espen S. Eide har han etablert Trollofonen, et rullende konsertlokale for elektronisk musikk med strømforsyning fra Bergens trolleybusslinje, som både reddet trolleybusslinjen og fikk en mengde mer og mindre kjente elektronikakunstnere til Bergen. Trolleybussen i Bergen har vervet sine søsken i byer over hele verden som konsertsteder for elektronisk musikk. Alt som skjer i Trollofonen legges ut på nettradioen pilota.fm. I følge Borealis’ pressemelding har Nicholas Møllerhaug i tillegg til dette rukket å bo lengre perioder i Calcutta, New York, Ankara, Harvard, Trieste og Hammerfest foruten Bergen. Han er skribent i Dag og Tid og holder på med skjønnlitterære bokprosjekter på Det Norske Samlaget. Dessutan figurerer han på de siste platene til Jazzkammer, Alog og Phonophani.
Så en festival fra eller til gjør vel egentlig ingen forskjell, arbeidsmessig?
— Jeg har i alle fall tro på å gjøre som jeg har gjort før, sier han. – Jeg vil gjerne beholde den gløden man har når man jobber mer på grasrota, og jeg vil bruke alle jeg kjenner i byen. Vi må lage et program som fenger mange. Det er så mange bra folk her, og det vet alle.
Ballade klassisk: Jeg har delte meninger
Denne gangen er det delte meninger i enmannsredaksjonen Ballade klassisk.
Ny mentorordning for unge orkestermusikere fra nord
Musikkstudenter fra Nord-Norge kan nå søke opptak til mentorprogrammet Arktisk Mentor Arena. Programmet skal gi unge orkestermusikere erfaring, veiledning og et springbrett til profesjonell karriere.
Den største norske artisten i Spotifys historie
Sammenlagt seier til Kyrre.
Blodtur til København
I midten av januar dro ein full buss frå Oslo og omland til København med Tuvas Blodklubb. Sjå korleis det gjekk med "den norske invasion” på dansk folkemusikkfestival.
Slik ble jeg en diva
KRONIKK: – Jeg må slutte å late som om forståelsen av sangerens rolle i jazzmusikken ikke henger sammen med likestilling og en kjønnsdefinert og forutinntatt forståelse av hva sangere befatter seg med.
