– Akkurat nå føles det som om jeg lager verdens viktigste festival

Det kan hende det er et litt vel langt strekk mellom klassikeren Rop det fra berget fra 1953, der afrikansk-amerikanske James Baldwin skriver om tro, tvil og identitet i New Yorks Harlem, og samtidsmusikk- og samtalefestivalen TronTalks i Alvdal ved Tynset i 2021.

Men det de to utvilsomt har felles, er tematikken tilhørighet. I tillegg til fjellet, selvsagt. Der Baldwins fjell er en bibelsk referanse, er denne festivalen både inspirert av og oppkalt etter fjellet Tron i Nord-Østerdalen. Et annet, dog godt strukket, fellestrekk er at festivalsjefen selv, komponist Glenn Erik Haugland, selv er vokst opp i USA, mer spesifikt Upstate New York.

I et tidligere intervju med Ballade forteller han om hvor skjellsettende det var å se østkystbyenes fritenkere trekke ut på landet og arrangere sommersalonger i Woodstock, Rhode Island og Massachusetts, der størrelser som  Leonard Bernstein og Stravinskij trakk ut på årlige samlinger med samtaler og nybrottsmusikk.

Bilde fra TronTalks i fjor. Fra venstre Thomas Hylland Eriksen, Henrik Syse, Hege Gabrielsen og Tone Sofie Aglen. (Foto: Ingrid Eide)

Det er andre året TronTalks arrangeres ved foten av Tronfjellet, langt fra urbant ståk og kulturelitistisk bråk. Der, i Alvdal ved Tynset, samles kunstnere, filosofer, samfunnsstemmer og publikum til samtidsmusikk og samtaler om demokrati, ytringsfrihet, tilhørighet og identitet fra 6. til 8. august. Da «den tenkende festivalen» ble gjennomført i fjor, kalte Haugland den et eksperiment. Nå har eksperimentet vokst, og årets festival går over flere dager, og har et større program enn forsøksåret.

Vi ytrer oss best gjennom kunsten.

«På TronTalks går vi dypere inn i hva det vil si å høre til», skriver festivalen på nettsidene sine. «Hvorfor føler mange at de står igjen på perrongen, og at de store endringene i samfunnet raser forbi som et lyntog uten bremser? Hvorfor føler de stasjonære at de ikke blir hørt? Vil vi se et lignende politisk opprør i Norge som det vi har sett i andre land?»

Blant gjestene som skal delta i samtalene og diskusjonene er tidligere kulturminister og Senterparti-politiker Anne Enger, tidligere statsråd og Venstre-politiker Odd Einar Dørum, kunstner og kunstkritiker Tommy Olsson, komponist Olav Anton Thommesen og Irene Halvorsen, sjefredaktør i avisa Nationen.

– De siste månedene har vi opplevd intense debatter og meningsutvekslinger om ytringsfrihet generelt og kunstnerisk ytringsfrihet spesielt, på så å si alle plattformer og møteplasser. Hvordan griper dere ytringsfrihetsspørsmål an under årets TronTalks?
– Tema for årets TronTalks er Høre til. Det har vært mange ulike tråder i ytringsfrihetsdebatten, og en av de aller mest interessante er spørsmålet om premissene for den offentlige samtalen. Jeg opplever at kunstnere har trukket seg unna debatten på kommentariatets premisser. Disse er rå på å formulere seg og kunstnere blir fort seende ut som amatører. Vi ytrer oss best gjennom kunsten. Å ytre seg gjennom en teateroppsetning eller bok er noe helt annet enn en kronikk.

– Jeg tenker vi må lære oss å lese ytringer ut fra hvor de hører til. Det å forstå et kunstnerisk uttrykk som en ytring er relativt nytt. Jeg har tro på at det mistroiske og konfronterende vil roe seg etter hvert som bevisstheten rundt dette blir større, fortsetter Haugland.

Komponist og festivalsjef Glenn Erik Haugland forteller at omtrent halvparten av årets publikum er tilreisende, og at det er godt billettsalg. – Akkurat nå har jeg ikke helt oversikt over hvor mange som er solgt, sier han rett før oppstart, – mange har ventet med å kjøpe billetter til nå, men flere av våre innendørs arrangementer med 70 til 150 plasser er utsolgt – utendørs har vi derimot godt med plass. Han opplyser på tampen også om at festivalen kjører egne arrangementspriser for kunstnere, så det er fortsatt både rom og muligheter for flere. (Foto: Studio O)

– Det er ingen tvil om at vi er inne i en kulturell brytningstid som provoserer og rokker ved vante forestillinger. Nye uttrykk og ny forståelse av hvordan samfunnet henger sammen krasjer med innarbeidede kulturelle tilhørigheter som har vært dominerende og på mange måter enerådende. Debatten om ytringsfrihet bærer preg av kulturkollisjoner. Dette vil vi selvsagt snakke om på TronTalks.

– Ifølge nettsidene deres ønsker dere å være en «budskapsspreder», med Tronfjell som et metaforisk fundament, slik jeg leser det. Hvilket, eller hvilke, budskap ønsker dere å spre?
– Det høres vidløftig ut, men i den grad festivalen i seg selv har et enkeltstående budskap, så er det at vi må snakke mer sammen. TronTalks er et torg der mennesker fra ulike deler av samfunnet kan fremføre sitt budskap og tenke høyt rundt dette.

– Det er viktig å huske at filosofene også var aktivister som ville ha forandring, utdyper festivalsjef Haugland. – Det handler ikke om å skape opprør, men om å reflektere grundig og finne trygghet i sitt eget standpunkt slik at man bedre kan lytte til andre med gjerne motsatt syn. Jeg er overbevist at den åpne samtalen og de tankene vi hver for oss gjør i en slik setting gjør oss mer empatiske og menneskelig.

Det er store endringer på gang, og musikken vil komme til å være avgjørende som påminnelse av hvem vi er.

– Fortell om den musikalske profilen til årets TronTalks. Hvordan har dere gått fram i programarbeidet, og på hvilken måte bygger festivalens musikkprofil oppunder festivalens tema?
– På TronTalks spiller musikken en selvstendig rolle, ofte fristilt fra innholdet til samtalen for øvrig. Musikken er en kunstnerisk ytring på egne premisser som fungerer som et refleksjonsrom midt i samtalen. Samtidsmusikken har denne egenskapen ved seg som ikke andre musikkuttrykk har. Den er ofte selvflekterende, åpner for tvetydighet og flere fortolkningsmuligheter.

Akkordeonist Frode Haltli fra Våler er festivalmusiker under årets TronTalks i Alvdal. (Foto: Heikki Tuuli)

– I år er musikken programmert rundt festivalmusikeren, Frode Haltli, forteller Haugland. – Han har kommet med en smørbrødliste som vi har bygget programmet rundt. Han er en musiker i ordets rette forstand. En som tar med seg møtene inn i spillet og som dermed er stadig i bevegelse.

Samtidsmusikken har denne egenskapen ved seg som ikke andre musikkuttrykk har.

– Vi har også tre urfremføringer i år: Poing urfremfører to nye verk av Olav Anton Thommessen og et av den unge komponisten Amund Røe. For øvrig blir det musikk av Maja Ratkje, Arne Nordheim, Jan Erik Mikalsen, Magnar Åm med flere. Norsk musikk står sterkt i festivalen. Frode har også satt opp en konsert med Avant Folk, dermed blir det en dose musikalsk tilhørighet med denne konstellasjonen i tillegg til konsert med norsk-samiske Kajsa Balto og en musikalsk generasjonsfortelling av norsk-sørafrikanske Nosizwe Baqwa.

TronTalks skjer 6.-8. august, men starter allerede i kveld med et oppspill, som de kaller det, med forestillingen Mor av en nasjon i Tynset kulturhus. Forestillingen er en musikkscenisk fortelling laget av sanger, skuespiller, samfunnsdebattant, aktivist og kulturformidler Nosizwe Baqwa. Nosizwe betyr «mor av en nasjon» på det sørafrikanske språket xhosa, og gjennom musikk, bilder og fortelling skildrer hun livet til en familie som flytter til Norge og alt det innbefatter gjennom tre generasjoner; Nosizwes eget liv, hennes mors og bestemors. Her ser vi bilde fra forestillingen, med Nosizwe Baqwa og datteren. (Foto: Smile Studios)

– I et debattinnlegg her på Ballade.no nylig skriver du at «hverdagspraten, de tilfeldige møtene og den åpne samtale-arenaen som tillater høyttenkning og utprøving» er det viktigste ytringsrommet vi har, og at det har blitt «kraftig begrenset» under pandemien. Kan du si noe om hva slags konsekvenser du tenker mangelen på slike rom kan ha på lang sikt, og hvilken rolle en møteplass som TronTalks kan spille?
– Akkurat nå føles det som om at jeg lager verdens viktigste festival. Når samtalen, selvbildet og tenkningen overlates til polariseringsmaskiner i sosiale medier, så mister vi noe vesentlig. Vi glemmer kanskje hva det vil si å lytte og lese hverandre.

– Hva, mener du, er det akkurat nå som står på spill i – eller for – kunsten og samfunnet?
– Jeg mener vi hele tiden må kjempe for å bevare og utvikle vår menneskelighet. Det er store endringer på gang, og musikken vil komme til å være avgjørende som påminnelse om hvem vi er. Jeg nevnte at vi er inne i en brytningstid der vi har tilgang på kraftige digitale redskaper som er i ferd med å endre oss på godt og vondt. Den levende kunsten er godt for nærsynet, nærlyttingen og nærlesningen, sier Haugland.