Etter pandemien: Jevnere blant kunstnerne, men staten forsterket forskjellene i næringene

Publikum ble borte: Blødende utenlandsturné-avlysninger, musikere som måtte selge instrumentene og hissige beskyldninger om skjønn i saksbehandling av lange søkerlister om koronastøtte … Men også digitale felleskap, et statlig kulturbudsjett større enn noen gang og tilhørende engasjerte kulturpolitikere og store overskudd i kulturbedrifter og -institusjoner … Alt dette er deler av kulturkrisa i koronaen.

– Det er store forskjeller mellom foretakene. Mange har lave inntekter og lave resultat, beskriver Haakon Bekeng-Flemmen i Kulturrådets avdeling for analyse. De fikk sammen med Norsk Filminstitutt oppdrag av tidligere kulturminister Abid Raja å samle erfaringene om kulturfeltet gjennom pandemien. Rapportene om følgene av nedstenging, og politikken rundt den, ble lagt fram denne uka.

Prosjektlederen trakk fram at grovt sett har aktivitetsnivået tatt seg opp til å ligge på 2019-nivå igjen nå. Tidligere funn, som at sceneteknikerne samt områdene musikk og scenekunst tok den største støyten, bekreftes av Kulturrådets undersøkelse.

Haakon Bekeng-Flemmen la fram funn på vegne av Kulturrådet. (Foto: skjermbilde Kulturradet.no)

Skjevheten mellom de virkelig store, som klarte seg tålelig bra igjennom krisene, og de mange små, har Ballade.no skrevet om før. De aller største få mottok dessuten de største støttepottene i stimulering og kompensasjon under korona, viser Kulturrådets nye sammenstillinger:
– En liten andel fikk relativt store beløp. Og det er et gjennomgående trekk at det er relativt store forskjeller i kultursektoren, og mellom store og små mottakere av krisemidler. Kriseordningene medvirket vel så mye som å motvirke forskjellene, sa Bekeng-Flemmen i gjennomgangen.

Farvel, smittevernseter: Husker du de forskjellige avstandstiltakene? Her en koronatilpassa sal i Arendal kulturhus, der de grå setene ikke var lov å sitte på. I andre perioder var det bare ikke lov i det hele tatt, å tiltrekke seg publikum. (Foto: Finn Cato Andersen)

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen kommenterte at flere nå forstår hvor små marginer noen lever med i deler av kulturfeltet:
– Aldri mer skal noen igjen si at kulturen er mindre viktig enn de andre områdene, det har krisa vist oss, sa hun i sin tale under lanseringsseminaret.

– Hvordan ser du på at analysene bekrefter bildet med skjevhetene mellom noen få store, og mange små aktører?
– Kultursektoren er svært mangfoldig, også når det gjelder økonomi og markedspotensial. Vi har ansvar for hele sektoren, også de store virksomhetene som i en normalsituasjon klarer seg uten statlig støtte. Beregningsmodellen i koronastøtteordningene har vært lik for alle. I kompensasjonsordninga for kultursektoren har de som har tapt lite, fått tilsvarende lite kompensasjon, og de som har tapt mye, har fått mye. Det er ikke verre enn som så. I stimuleringsordninga har tilskuddsbeløpa gjenspeila søkernes aktivitetsnivå. De store aktørene i kultursektoren sysselsetter mange og bidrar til verdiskaping og omsetning i hele næringskjeden, utdyper hun i en epost til Ballade.
– Hvorfor skal staten forsterke denne forskjellen?
– Allerede før pandemien var det stor ulikhet og spredning i omsetning mellom virksomheter i sektoren. Det har vært viktig å ivareta alle aktørene, både store og små, når deres muligheter til å tjene penger falt bort over natta, skriver hun.

Kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen trekker fram kunstnerøkonomi etter koronakrisen. (Foto: Ilja C. Hendel)

Utjevnende kriseordninger hos kunstnerne – når noen tjente mindre
I gjennomgangen av kunstnerøkonomien, derimot, ser forsker Bård Kleppe at støtteordningene har truffet relativt godt. Kunstnerne med størst inntektstap finner man blant annet i musikken, som blant populærmusikkskaperne. Og de største tapene fant han blant dem som hadde bedre lønn og forutsetninger før krisa.
– Man kunne sett for seg at krisen ville øke forskjellene, men inntektene ser ut til å ha nærmet seg hverandre. En kombinasjon av at de som henter mest inntekter fra markedet er dem som ble hardest ramma – og der er forskjellene størst. Og støtteordningene har hatt en utjevnende forskjell, blant annet på inntektsforskjellene som lå der fra før mellom kjønnene, sier Bård Kleppe.

Forsker Bård Kleppe. (Foto: Telemarksforskning)

Trettebergstuen trekker også dette fram når vi spør om hvordan hun kan forsvare at koronastøtten har forsterket forskjeller mellom selskapene.
– For regjeringa er det viktig å forsterke kunstnernes økonomi og sosiale rettigheter, skriver hun videre.
– Kunstnerøkonomien skal styrkes, det var vi opptatt av også før krisa. Vi skal fortsette å bygge og styrke kultur over hele landet, og bygge ned barrierer for å bruke og utøve kultur. Vi har mange ting vi skal evaluere og lære av. Men rapporten viser heldigvis at mye har fungert, og vi skal gjøre mer av det som fungerer godt fremover.

Les også: – Mange kunstnere lever under fattigdomsgrensa

Mange ansetter seg sjøl
Sysselsettinga i kultur øker i helhet noe i løpet av perioden – men ikke i musikkfeltet. Mye av økninga i ansettelsesforholdene er dog i såkalt «selvsysselsetting», det vil si at flere organiserte seg i enkeltpersonforetak.
– Dette er verdt å følge med på, sier Haakon Bekeng-Flemmen.

Kulturrådets direktør Kristin Danielsen vil ha en gjennomgang av hvordan Norge forholder seg til kultur som næring.

På mandagens presentasjon pekte også Kulturrådet på flere langtrekkende følger, som at tilgjengelighet for grupper med forskjellige forutsetninger ble bremset, at frivilligheten går ned og at felles møteplasser forsvant. De internasjonale begrensningene i krisa traff noen særlig hardt – og ga særlige utfordringer for aktører fra Sápmi.

Flere av utfordringene vil direktør i Kulturrådet, Kristin Danielsen, møte med økte offentlige midler.

2020: Daværende kulturminister Abid Raja koronahilser Kulturrådets direktør Kristin Danielsen på en samling om koronaens effekter på kulturøkonomien. (Foto: Marta Anna Løvberg)

Sluttrapporten som ble lagt fram mandag, «Sterkere tilbake», er den sjette og siste i en rekke av delrapporter fra Kulturrådet og Norsk filminstitutt (NFI), og utgjør den samlede leveransen til Kultur- og likestillingsdepartementet, opplyser Kulturrådet. Ballade har skrevet om flere av rapportene, blant annet i denne saken om kunstnerøkonomi i pandemi og i denne om kultursektorens inntekter i pandemitid.