– Vil jeg virkelig satse på noe så sårbart?

Det føles sårbart å velge et yrke som utøvende musiker etter koronakrisa, forteller norske musikkstudenter. Utdanningsinstitusjonene er ikke bekymret for rekruteringen til bransjen, men mener utdanningene må endres i takt med de nye utfordringene. Forrige uke tok Ballade.no for seg rekrutteringa i de scenetekniske yrkene – i dag er vi hos institusjonene som skal sørge for musikere for fremtiden. Vi starter på den høgskolen som ligger på Majorstua i Oslo:

– Koronapandemien har unektelig skapt en ny dimensjon av bekymringstanker, redsel og tvil når det kommer til mitt valg av yrke. Om musikkutdannelsen var en «skummel» vei fra før, ble den ikke mindre skummel da man fikk kjennskap til alle som hadde mistet store inntektskilder og spillejobber, mener Annie Lundgreen, leder for Studentutvalget på ved Norges musikkhøgskole.

Koronakrisa har skapt frustrasjon for store deler av norsk musikkbransje. Utøvere, agenter, bookingmedarbeidere og arrangører har den siste tiden søkt tilgang til koronamidler, og mange jobber samtidig for politisk forståelse for følgene av ulike smittevernstiltak. I tillegg lanseres ideer for hvordan bransjen kan komme på fote igjen etter pandemien. Om ikke alle får nok til å stå krisa av, får mange av dem oppmerksomhet i debattene.

Les også: Rekrutteringa stopper opp i konsertbransjen: – Mange vil slutte

Men på sidelinjen av bransjefolk som har fått arbeidshverdagen snudd opp ned, står en gjeng yngre aktører og føler seg maktesløse. Drømmen om et liv viet til musikk, føles mindre forlokkende i pandemien, innrømmer Lundegreen. Saksofonstudenten ved Norges musikkhøgskole forteller at hun personlig har følt på en tomhetsfølelse og hjelpeløshet etter at koronakrisa traff landet.
– Vi er vant med å strukturere egen hverdag, og mange har alltid noe å øve fram mot. Da alle konserter og kulturarrangementer ble avlyst, mistet man også øvemotivasjonen og strukturen rundt målene man ønsket å nå ved øvingen. Musikk som er en følelsesregulerer og en av de viktigste måtene å uttrykke seg på, ble endret over natta. En kunne stille seg selv spørsmål som: Betyr musikken min egentlig noe for noen? Burde jeg ikke heller studert medisin? Vil jeg virkelig satse på noe så sårbart?

Flere bekymrede studenter
Studentutvalget ved NMH er et organ som skal hjelpe studenter som trenger råd og hjelp – fra andre studenter. Lundgreen forteller at hun og de andre i Studentutvalget har snakket med flere medstudenter som har bekymringer for fremtiden etter koronakrisens inntog. Bekymringene er mange, spesielt blant frilansmusikerne innenfor jazz. De kunne før bygge nettverk ved å spille på småscener rundt omkring, men har ikke hatt samme mulighet nå som store deler av utelivsbransjen har vært stengt.

– Mange av de som gikk ut i fjor, som ikke har rukket å etablere noe stødig nettverk, er ekstra stressa. Flere eventplanleggingsbedrifter som driver med utleie av lyd- og lysutstyr har gått konkurs, og det har også hatt stor påvirkning på musikerne. Disse bedriftene har vært sikre arrangører og har fungert som «hjørnesteinsbedrifter» i musikkbransjen, forteller Lundegreen, og legger til at nyutdannede heller ikke får nytte av statens støtteordninger som baserer seg på fjorårets frilansinntekt.
– De helt nyutdannede som ikke har mer å gå på fra Lånekassa og som ikke har arbeidet som frilans tidligere, er spesielt utsatte.

Tror bransjen vil ta seg opp igjen
Rektor ved Norges musikkhøgskole, Peter Tornquist, er ikke redd for at koronakrisa vil føre til lavere rekruttering til norsk musikkliv. Men han deler studentenes bekymring for de nyutdannede.
– Noen lærere har kontaktet meg og fortalt at de sliter med å motivere studentene etter koronakrisa. Men min opplevelse er at mange av studentene tenker at det er dårlige tider akkurat nå, men de regner med at dette går over og er ferdig når de er ferdigutdannet. Det vi opplever er ikke en lavkonjunktur i økonomien, men en pandemi, og ingen ting tyder på at kulturlivet ikke vil ta seg opp igjen etter at den er over. Jeg hadde vært mer bekymret om jeg utdannet piloter til flyindustrien, for det er ikke sikkert reiselivsnæringen vil ta seg opp de nærmeste årene, sier Tornqust til Ballade.
– Mye frilansvirksomhet er blitt borte akkurat nå, men jeg har tro på at dette kommer i gang igjen. Men det er selvfølgelig store variasjoner i hvordan den enkelte elev opplever dette, så jeg har forståelse for at de er bekymret, legger han til.

Flere blir musikklærere?
Regjeringen har i år åpnet for 5000 ekstra studieplasser til høyere utdanning på landsbasis, også de som tilbyr høyere utdannelse innen musikk har opprettet flere studietilbud. Tornquist forteller om økt søkning til deres lærerutdanning, og han tror at mange musikere vil søke etterutdanning nå som konsertmarkedet delvis ligger nede.
– De som skulle rett ut i frilansvirksomhet er bekymret for fremtiden. Men noen hopper på videre studier, eller tar kanskje pedagogisk utdanning ved siden av, sier han.
– Det er vanskelig å spå utviklingen, men med veldig høy grad av offentlig finansiering, slik vi har i Norge, er kulturlivet bedre rustet til å ta seg opp igjen, mener han.

Vil endre studiene
Stephan Barratt-Due, rektor og kunstnerisk leder ved Barratt Due musikkinstitutt, er enig i at norsk kulturliv er i særstilling og at den norske bransjen vil ta seg opp igjen. Men Barratt-Due tror likevel musikklivet vil bli endret som følge av koronakrisa.
– Koronakrisen har vært katastrofal for musikere i mange land, og en del må rett og slett ut og gjøre noe annet. Men i Norge er vi heldige som har et kulturliv som er så finansiert av offentlig forvaltning. Likevel har vi en frilansvirksomhet som er preget sterkt, sier han, og fortsetter:
– Bransjen opplever utfordringer på mange plan. Mange av jobbene finnes i de sektorene som nå ikke finner sted. Spørsmålet er hvor lang tid det vil ta å bygge dem opp igjen. Jeg tror det tar tid før folk vil møtes i store konsertsaler, og reisevanene til folk vil endre seg, sier han.
Barratt-Due tror at unge musikktalenter må belage seg på å turnere i Norge istedenfor å reise utenlands for å gjøre karriere. Han tror i tillegg utdanningsinstitusjonene må tilpasse studiene til en ny hverdag.
– Vi må nok starte en ordentlig prosess rundt hva vi som utdanner musikere driver med. Vi må justere egne studieplaner til å passe den nye hverdagen musikerne vil møte. Endring er helt nødvendig, mener han.
– Om tre til fem år er nok musikklivet på fote igjen, men det er ikke sikkert det ser ut slik det gjorde før 12. mars 2020. Jeg tror elevene i større grad må lære om tilpasningsdyktighet gjennom sine studier. En utøvende klassisk musiker må være veldig god, men må også forstå kulturlivet, og delta på en rekke ulike arenaer. Man kan ikke lenger satse alt på én type rolle.

Viktigere med bransjeforståelse
Audun Molde, førstelektor i musikk ved Høyskolen Kristiania, var en av forskerne bak Musikkindustriens Næringsråds kartlegging av koronakonsekvensene for bransjen. Den viste et massivt inntektsfall for store deler av musikknæringen. Molde frykter ikke fallende rekruttering av musikkutøvere, men også han mener at dagens musikkstudenter må ruste seg for nye tider. 
– Studentene våre er i samme båt som hele kulturbransjen, vi er litt på vent alle sammen. Men det studentene kan gjøre nå er å ta utdanning, øke kompetansen sin, bygge nettverk og forberede seg på et yrkesliv etterpå. Hos oss arbeider studentene med musikalsk og kunstnerisk utvikling, men også med bransjemekanismer og entreprenørskap, sier Molde.
– Ingen vet hva som kommer på andre siden av koronakrisa, men det å forstå mekanismene i bransjen og hvor man selv er i næringskjeden, er et viktig utgangspunkt for å se mulighetene på vei inn i et risikofylt yrkesliv, mener han.   

Har endret studieplanene
Universitetet i Sørøst-Norge er blant dem som allerede har gjort endringer i studieplanene sine på grunn av koronakrisa. Nylig lanserte de, i samarbeid med Notodden Bluesfestival, et nytt studietilbud i strømming og konsertproduksjon for koronarammede musikere og arrangører i kulturbransjen. Musikklektor Bård Gunnar Moe, som er ansvarlig for det nye programmet, mener det er viktig for unge musikere å tilegne seg ny kompetanse.
– Vi synes det er spennende å ha klart å sette dette i gang på kort tid, og vi er alene om å tilby studievinklingen med strømmekonsertproduksjoner i Norge. Det finnes ingen quick fix på en pandemisituasjon for noen, men det er viktig å fordype seg i ny omstillingskompetanse, sier han til Ballade.no.

Campus Notodden opplevde ingen nedgang i antall søkere i år, selv om søknadsfristen var rett etter koronakrisas inntog. Det nye kurstilbudet har også vært populært.
– En musikkutdannelse i dag er veldig mye, den kan brukes til rein utøving, men også innenfor pedagogisk retning. Jeg opplever at folk nå søker mot å utvikle seg selv, og at studier kan føre til fordypning, sier Moe.

Redde for å snakke om tvil
Annie Lundgreen, leder for Studentutvalget ved Norges musikkhøgskole, mener på sin side at det er viktig at aspirerende musikere snakker sammen om de nye utfordringene i bransjen. Hun mener det til tider har vært et vanskelig tema for mange.
– Det er unektelig et visst «tabu» å fortelle om slike tvilende tanker i musikkstudiet, fordi lidenskapen og musikken burde stå på topp uansett hva. En kan være redd for å ikke være god og «verdig» nok musiker fordi man tviler på musikken, mener hun.

Lundgreen legger imidlertid til at koronaen også har hatt visse positive følger for musikkstudentene. Noen  forteller at de har hatt godt av en ufrivillig, men sårt trengt pause fra mange av kravene som følger med det å studere musikk. 

– En av mine Studentutvalg-kolleger forteller at hun fikk henta seg inn igjen, og hun fikk tatt en ordentlig pause som hun ellers ikke ville fått, fordi hun da ville følt at alle andre ville fått et forsprang på henne.

Lundgreen kjenner seg selv igjen i dette.
– Jeg opplevde den første koronatiden som skremmende, demotiverende og skummel, men etter en stund la jeg om på øverutinene og utforsket nye sider av instrumentet mitt. Jeg tillot meg å ta større pauser, måtte øve på alternative måter og endret målene mine til noe som kunne passe bedre under en pandemi. Da opplevde jeg at jeg lærte vanvittig masse om meg selv, musikken min og yrket mitt. Jeg tror faktisk ikke jeg ville vært foruten de endringene koronaen tvang meg til å gjøre.