Kilden Vokalensemble bestilte åtte nye verk av åtte nålevende komponister til å framføre under denne konserten i Grim kirke under Krag-jubileet 2021. Og de har et klart formål med bestillingsverkene og konserten: "Med denne konsertproduksjonen ønsker vi å feire Vilhelm Krag, gi diktene hans et nytt tonespråk og forhåpentligvis være med på igjen å gjøre Krag kjent utover landsdelen." (Foto: Anders Frode Marum)

Vilhelm Krag-jubileum: Gamle tekster, nye sanger

KONSERTANMELDELSE: I anledning Vilhelm Krags 150-årsjubileum premierte Kilden Vokalensemble hele åtte nye korverk basert på tekstene til sørlandets store dikter, og fylte Grim Kirke med tette klanger, lys, mørke og måkeskrik.

Kalender

Konsert med Kilden Vokalensemble
Grim kirke i Kristiansand, 4. november
Premiere på åtte nyskrevne verk av åtte ulike komponister. Konserten var en del av Krag-jubileet, som feirer at det er 150 år siden Krag ble født.

Jeg må først og fremst innrømme at jeg ikke er den største kjenneren av sørlandsk litteratur, og jeg hadde ikke noe spesielt forhold til Krag heller før denne konserten. Det som derimot gjør dette til en god ting er konsertens formål, formulert slik i programmet: Med denne konsertproduksjonen ønsker vi å feire Vilhelm Krag, gi diktene hans et nytt tonespråk og forhåpentligvis være med på igjen å gjøre Krag kjent utover landsdelen.

En ca 100 år gammel tegning av dikteren Vilhelm Krag, kalt ”Krag taler til fiskene paa sin Ø”. (Foto: Ukjent tegner. Bilde hentet fra www.visitsorlandet.com)

Konsept og program
Konsertens oppbygging programmessig støttet også opp dette formålet på en fin måte, også for oss uinnvidde. I tillegg til å ha bestilt åtte nye verk basert på Krag sine tekster fra åtte norske kvinnelige komponister, ble mer «klassiske» tonesettinger av kjente dikt fra henholdsvis Edvard Grieg, Eivind Bøksle og Jan Erik Usterud fremført av solister fra ensemblet akkompagnert av pianist Solveig Lie Refvik.

Slik kunne publikum oppleve inntrykk av Krag fra hans samtid, til vår egen samtid. Det ble sagt at Krag har blitt tonesatt av rundt 100 komponister (kun overgått av Bjørnson). Nå skulle tallet være mer rundt 108.

Flott levert
Først og fremst vil jeg gjerne applaudere alle de involverte sangerne og dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde. I mine ører var dette et særdeles krevende repertoar, og det ble levert med stor innlevelse og bredde av uttrykk gjennom flere unike tonespråk. Spesielt utnyttelsen av forgrunn og bakgrunn, solist mot kor, polyfoni og oppløsning av dissonanser.

At et så variert og modernistisk repertoar også greide å bli overbevisende kombinert med mer tradisjonelle perler var rett og slett imponerende. I tillegg må teknikerne også roses for effektiv lysbehandling underveis (jeg kommer tilbake til den senere).

Dirigent Marit Tøndel Bodsberg Weyde. (Foto: Øyvind Strand Endal)

Krag i dag
Underveis i konserten ble de individuelle verkene også presentert av sangere i ensemblet, og publikum kunne i tillegg til å lese tekstene i programmet få noen ekstra pekepinner på hva som hadde truffet komponistene personlig i arbeidet med verkene. Flere av komponistene satt også i salen, og mottok både applaus og blomster.

Noe jeg la merke til med akkurat hvilke tekster som ble brukt og hva som resonnerte hos publikum, så var det mange av de mer dystre og angstfylte tekstene som gikk igjen. Uten å si noe helt sikkert mener jeg å se at vi kan trekke en interessant parallell fra et Norge som rundt overgangen til det 20. århundre så en reell endring av landet med tanke på den industrielle revolusjon, og et Norge i dag der en reell endring i våre nåværende viktigste næringer diskuteres hett, både i media og på personlige plan.

Individuelle verker
Det å oppleve hele åtte urfremføringer på en og samme konsert er relativt uvanlig, så jeg vil gjerne bruke litt tid på hvert av de nye verkene.

Konserten åpnet med Bente Leiknes Thorsens “Sørlandet”, som er basert på fragmenter av flere forskjellige verk av Krag i tillegg til Agathe Backer Grøndahls tonesettinger av Krag. Eller rett og slett en remiks av en remiks, noe som ikke er helt uvanlig innen elektronisk musikk, men ganske originalt i den etablerte klassiske verden.

Og her kom den angstfylte siden av Krag tydelig frem.

Med en introduksjon av s-lyder kan en fantasere seg frem til en vindfull sørlandskyst. Ikke-tonale lyder var et trekk som gikk gjennom hele konserten. Ellers var stykket dominert av en del intense klanger som kan sies å følge sporene av en indre uro vi kan finne i noen av Krags tekster. Det hele sluttet med en glissando effekt, noe som jeg for alltid finner tilfredsstillende da det åpner opp et hav av mikrotonale ledd på veien fra dissonans til konsonans.

Kilden Vokalensemble (Foto: Anders Frode Marum)

Videre kom den første av flere varianter av “Der skreg en fugl”. Det at denne korte teksten har vært til inspirasjon for så mange komponister, både i og utenfor denne konserten, kan si noe om poesiens ofte unike evne til å formidle mye med få ord.

Her kom virkelig også den dynamiske bredden til koret frem.

For meg opplevdes Agnes Ida Pettersens komposisjon som en systematisk dekonstruksjon og rekonstruering av teksten. Spesielt i starten av verket var ordene brutt ned til små bestanddeler og manipulert til å skape en desorienterende bølgeeffekt. Her kom virkelig også den dynamiske bredden til koret frem. Store kontraster ble brukt på effektfullt vis.

Neste ut var Ellen Lindquists tolkning av diktet “Jeg lå ved sjøen”. Og her kom den angstfylte siden av Krag tydelig frem. De triste ordene “tag mig med!” gikk som et gjennomgående referansepunkt, mens resten av teksten ble dratt fram og tilbake i en bruk av forgrunn og bakgrunn jeg fant forfriskende i en korsammenheng. Dette kombinert med kaotiske sekvenser med kanon gjorde det hele til en engasjerende lytteropplevelse for min del.

Etter to Grieg-innslag stod Else Olsen Storesunds komposisjon for tur, kalt “Den Tyngste Song”, og basert på diktverket “Sommersange”. Nå stod koret rundt publikum langs veggene, og verket startet med alle sangerne som lagde lyder i en tilsynelatende ustrukturert kakofoni.

Så ble lyset slukket, og vi ble nærmest bombardert av sørgende skrik. Det var gripende. Etter hvert tente sangerne egne lommelykter og beveget seg forover igjen, før innslaget ble avsluttet med flere lange dissonante akkorder som gjennom dynamikk og stemmeføring gav en behagelig følelse likevel.

Videre kom to mer folkelige tonesettinger fra sørlendingene Eivind Bøksle og Jan Erik Usterud, før Kristin Norderval serverte oss sin “Minde”. På dette punktet i konserten hadde effekten av en stor s-lyd begynt å miste sin sjarm.

Heldigvis fant Norderval en unik måte å bruke den i samspill med tonale bevegelser som gav effekten en ny rolle som tekstur i bakgrunnen. Helhetlig var teksten veldig tydelig gjennom hele komposisjonen, og temaet minner ble eksternalisert gjennom repetisjoner av tidligere vers over senere vers.

Kilden Vokalensemble (Foto: Anders Frode Marum)

Etter dette kom “Høst på heien” av Marianne Reidarsdatter Eriksen. Dette verket ble presentert som et med humoristisk preg, og det var tydelig. Det var interessant å høre en tekst som i utgangspunktet er relativt dyster bli behandlet på et slags avvæpnende vis, i hovedsak gjennom innlevd «hekselatter» fra sangerne. Dette var et verk preget av intense polyfone trekk, som systematisk overstimulerte lytteren. Både utøverne og publikum koste seg her.

Deretter kom tre satser til av Grieg, inkludert en tonesetting til av “Der skreg en fugl”, før “Udover” av Eva Holm Foosnæs. Denne ble introdusert som «et forsøk på å utnytte klangfarger og stemmeteknikker for å underbygge en dirrende tilstand».

(…) det som kunne ha krysset grensen til å være pretensiøst holdt seg godt innenfor.

Jeg vet ikke om jeg dirret fysisk, men effekten av Foosnæs’ teknikker gav i hvert fall et riktig bakteppe som virkelig satte diktets melankolske stemning i kontekst. Til tross for et eksperimentelt utgangspunkt hadde komposisjonen et gjennomgående harmonisk og beroligende preg.

Siste “Der skreg en fugl”, som også var siste komposisjon, kom fra Birgit Djupedal. Hun ønsket å ha en postmoderne og feministisk tolkning som både utfordret den gamle teksten og kormusikkens etablerte normer.

Kilden Vokalensemble (KVE) er et prosjektkor, og består av 16 faste sangere som er tilknyttet KVE for en treårsperiode.  (Foto: Kilden Vokalensemble)

Den korte teksten ble behandlet i enda kortere bruddstykker, og de mannlige og kvinnelige sangerne ble delt i to slags lag som på et vis sang mot hverandre. Det var sterke trekk av både parodi og måkeskrik. De mannlige sangerne ble stilt opp som  overdrevne musikalske stereotypier, på en ganske så underholdende måte. Den kreative bruken av glissando (som jeg er svært svak for!) gjorde at komposisjonen som helhet traff meg, både kreativt og utfordrende – det som kunne ha krysset grensen til å være pretensiøst holdt seg godt innenfor.

Helhet
Det er som sagt ikke hver dag en får hørt åtte urfremførelser i én konsert, og jeg vil si at Kilden Vokalensemble har utført et smart konsertkonsept med sterke tolkninger og solide komposisjoner. Det var fint å se at de satset på flere yngre komponister og komponister med varierte musikalske bakgrunner. Høydepunkter for meg var komposisjonene til Agnes Ida Pettersen, Else Olsen Storesund og Birgit Djupedal.

Det eneste jeg muligens vil pirke litt på, er at det kanskje ble litt mye Grieg. Misforstå meg feil, Grieg er meget i sløyd det, men jeg ville heller ha hørt tradisjonelle tonesettinger av de samme tekstene som inspirerte de nye verkene eller fra flere av de 100 komponistene som har tonesatt Krag (for eksempel er Johan Halvorsens “Der skreg en fugl” fin). Om denne konserten settes opp i nærheten av deg, kjære leser, så vil jeg anbefale deg å ta turen og høre morgendagens Krag-tolkninger.

Hold deg oppdatert

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Previous Next
Close
Test Caption
Test Description goes like this