Only Connect 2023: Foosnæs’ Fredrikke i urfremføring med Nordheims Aurora og tenorsax-impro

Only Connect er nyMusikks lydfestival som arrangeres vekselvis mellom Oslo, Stavanger og Trondheim. I år stod Trondheim igjen for tur.

Mellom 13. og 16. april kunne man oppleve nye orkesterkomposisjoner av svenske Lisa Streich og tysk-amerikanske Ingrid Laubrock framført av Trondheim Symfoniorkester i Nidarosdomen, norske Stina Stjerns solo-sett med improvisasjonspassasjer og nye komposisjoner for kassettbånd og walkman, musikkteaterstykket Institutions of the Flesh av den britiske komponisten, vokalisten og skuespilleren Alwynne Pritchard og arrangementet KinoKammer, der publikum var omgitt av et bevegelig lyd- og videolandskap i et 360-graders kinoformat.

Festivalen favner altså svært bredt, noe som ifølge festivalsjef Bjørnar Habbestad absolutt er ønsket:
– Only Connect er ein festival for samtidsmusikk der me forsøker å finne kontaktpunkt, samanhengar og friksjonar mellom forskjellige former for dagsaktuell musikk. Samtidsfeltet er ikkje ein sjanger, heller ikkje ein tradisjon; det er meir et heilt område med mange ulike former for estetisk praksis. Og dette mangfaldet er noko festivalen ønskjer å feire. Only Connect skal vera et trykkammer der me prøvar å finne nettopp disse kontaktpunkta mellom ulike måtar å laga og oppleve musikk på.

Trondheim Vokalensemble. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

På programmet stod også flere urpremierer, blant annet korverket Fredrikke om Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) av Eva Holm Foosnæs (født i 1983). Verket ble framført i Lademoen kirke lørdag kveld, sammen med en tenorsaksofon-improvisasjon av ovenfornevnte Laubrock og Arne Nordheims korverk Aurora fra 1983, som i denne sammenheng nesten er som tidligmusikk å regne. Konserten består dermed av tre cirka like store deler, der korverkene rammer inn Laubrocks spilling.

Fredrikke Marie Qvam er sentral i historien om norsk kvinnekamp, spesielt for kampen om stemmerett. Hun var også viktig i etableringen av Sanitetskvinnene i Norge. (Foto: Sanitetskvinnene)

Tyske Laubrock, som etter studier i Storbritannia har slått seg ned i USA, er en glimrende saksofonist som utforsker saksofonens komplette lydspektrum. Under første del av improvisasjonen spiller hun uten munnstykke på instrumentet, altså uten rørblad og uten mulighet til å lage noen tradisjonell saksofontone.

Ingrid Laubrock bidro til festivalen både som komponist og utøver. Her fra soloimprovisasjonen under konserten. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

Hun klarer allikevel å få fram svært varierende lyder – til tider knirker instrumentet som en ballong der man slipper ut luften, før hun så lager toner som minner om hvalsang. Etter hvert setter hun på munnstykket og spiller en punktert rytme som avbrytes av ville utbrudd som kan minne om gestikulering, til hun igjen avslutter med en luftstrøm uten tydelig tone, akkompagnert av perkusjonsaktige lyder fra klaffene. Det er sjelden jeg har opplevd like spennende improvisasjon, uansett instrument. Det er bare å håpe at Laubrock inviteres tilbake til Norge mange ganger i framtida.

Tenorsaksofon-spillingen omsluttes av to korverk som begge er fast forankret i en musikalsk tradisjon, dog uten direkte å ha blitt påvirket av hverandre. Eva Holm Foosnæs komponerte Fredrikke uten å ane at verket kom til å oppleve sin urframføring i en konsert med Nordheims Aurora; det er et bestillingsverk av Trondheim Vokalensemble som ble ferdig i august i fjor, og som skulle ha hatt sin urpremiere tidligere.

Hvis en vil lete etter slektskap, bør en trolig heller vende blikket mot Kammerkoret Aurums album Alt hva mødrene har kjempet (2022). Denne samlingen av korverk oppstod like før Fredrikke ble skrevet, og inneholder en rekke komposisjoner om sterke kvinner, stort sett skrevet av kvinner, Foosnæs iblant dem. Hun er dessuten korets dirigent.

Til tross for mangelen på tette bånd mellom Aurora og Fredrikke, finnes det en del likheter. Begge verk er skrevet for små vokalensembler, i begge verk både synges og snakkes det, begge bruker et utvalg historiske og ganske poetiske tekster som grunnlag, og begge verk er påvirket av en senromantisk musikktradisjon, er melodiske og lyttevennlige. Kontaktpunktene, men også friksjonene mellom dem, gir grunnlag for interessante refleksjoner.

Trondheim Vokalensemble framførte Arne Nordheims Aurora, et korverk for fire sangere, kor, crotales og lydbånd. Aurora omtales ofte som et av de flotteste korverkene i nyere norsk musikk. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

Verkene oppleves i forbindelse med konserten nesten som et noe ulikt søskenpar. Først og fremst må en i denne forbindelse nevne komponistenes fokus og målsetning. Nordheim tonesetter Bibelens Salme 139 (i hebraisk og latinsk versjon) samt utdrag fra Dantes Den guddommelige komedie (på italiensk), han tar opp store eksistensielle dimensjoner som Gud, stjerner og kosmos.

To av Trondheim Kammerensembles sangere under Fredrikkes urpremiere. Hovedpersonens liv byr ifølge komponisten på nok stoff for en opera, men har til å begynne med blitt til et a cappella-korverk i fire korte satser. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

I tillegg brukes det crotales, antikke cymbaler som ble gjenoppdaget for den klassiske musikken av blant andre Hector Berlioz, og som spilles her av sangerne med en kølle. Nordheim har også laget lydbånd med bearbeidede stemmer og crotales samt diverse elektronikk som han hadde til rådighet i EMS-studioet i Stockholm. Dette gjør bruken av en dirigent nødvendig – i dette tilfellet Frank Havrøy – som dirigerte med en stor klokke i monitor for å koordinere lydbånd og sangere.

Effekten er at det føles til tider som om en befinner seg i et hav av stemmer og crotales, som høres fra både sangerne og høyttalerne. Det er ikke alltid lett å vite hvor noe skjer, i tillegg til at elektronikken lager en slags sfæremusikk. Det er storslått, til tider på grensen til det pompøse, med et vakkert budskap: l’amor che move il sole e l’altre stelle, kjærligheten som beveger sola og de andre stjernene.

Frank Havrøy, selv komponist og sanger, ledet Trondheim Vokalensemble trygt gjennom Nordheims Aurora. Han er fra 2020 ansatt i den kunstneriske ledelsen for ensemblet. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

Eva Holm Foosnæs nærmer seg temaet sitt på en helt annen måte. Hun har et personlig forhold til Fredrikke Marie Qvam, som i likhet med henne selv kom fra Steinkjer. Qvams innsats for kvinnekampen legger på mange måter grunnlaget for kvinnenes muligheter i Norge i dag, Foosnæs’ inkludert.

Foosnæs ønsker derfor å løfte denne kvinnen og hennes liv fram; hun har gått gjennom Qvams brevvekslinger med ektemannen, Venstre-politikeren og Norges statsminister i Stockholm 1902-03, Anton Qvam. Hun har plukket ut tekstene hun ønsket å tonesette, i tillegg valgt ut beskrivelsen av gården Fredrikke vokste opp på (som vi finner i A.O. Vinjes Ferdaminni frå Sumaren 1860) og passasjer fra en moderne sakprosabok om Qvam, Fredrikke Marie Qvam: Rabaldermenneske og strateg, skrevet av Magnhild Folkvord.

Foosnæs benytter seg kun av a cappella-kor, noe som gir verket intimitet og formidler musikalsk at kvinnenes stemmer har like stor betydning som mennenes. Dessuten har hun latt seg påvirke av lokal folkemusikk i komposisjonsprosessen, og en finner både musikk av felespilleren Hilmar Alexandersen (også han fra Steinkjer) og en folketone fra Innherred i musikken. Verket er i motsetning til Nordheims svært nært og personlig, og forteller for eksempel om Qvams sorg over sine døde barn.

Begge verk er teknisk sett velkomponerte; en merker at Eva Holm Foosnæs har mye erfaring i å skrive for kor. Trondheim Vokalensemble takler verkene også på en overbevisende måte. Etter noen små usikkerheter rundt innsatser i begynnelsen av Fredrikke, finner sangerne fort formen og jobber seg, i ny og ne med stemmegaffel ved øret, konsentrert gjennom verkene.

Komponist, dirigent og pianist Eva Holm Foosnæs. (Foto: Olena Tokar)

Om en skal kritisere noe, er det kanskje først og fremst mangelen på tekstgrunnlag for publikum. De færreste forstår hebraisk, latin eller italiensk godt nok til å kunne følge Nordheims verk innholdsmessig, og Foosnæs’ bruk av forskjellige tekstbiter i forskjellige stemmer gjør det heller ikke nødvendigvis lett å følge med.

Foosnæs sier i et intervju hos nyMusikk at det er førstealten som gjennomgående synger rollen som Fredrikke, mens de andre stemmene har roller som strekker seg fra motstandere over medsøstre til folkemengde og så videre. Dette er krevende å få med seg når en hører verket for første gang, ikke minst hvis en ikke vet at førstealten er Fredrikkes stemme.

Slik forblir tekstdimensjonen i begge korverk i denne konserten på overflaten. Det er vakkert, man har en omtrentlig fornemmelse av hva sangerne synger om, særlig hvis en har gjort leksa si før konserten, men det er vanskelig å vurdere tekstlige kriterier. En kunne lett ha fikset dette ved å trykke tekster (og oversettelse til Nordheims verk) i programmet.

Hovedinntrykket mitt er derfor ikke nødvendigvis at dette er en sterk historie selv om jeg har lest om Fredrikke på forhånd, men at dette er en virkelig fin estetisk opplevelse, noe som også Ingrid Laubrock kommenterer idet hun går på scenen.

For helheten i konserten er programmeringen av Laubrocks saksofonspilling et smart trekk. Det gir lytteren en god dose musikalsk motstand som en kan trenge mellom de forholdsvis tilgjengelige korverkene.

Festivalsjef Bjørnar Habbestad ønsket velkommen til konserten i Lademoen kirke under Only Connect Trondheim 2023. (Foto: Thor Egil Leirtrø)

Samtidig framhever Laubrocks opptreden budskapet i Foosnæs’ komposisjon, kommenterer festivalsjef Bjørnar Habbestad:
– Ekstra fint blir det når tematikken, den sterke historia til Fredrikke og det feministiske aspektet i dette tekstunderlaget, blir understreka på scenen. I dag har me kvinner blant dei aller fremste kunstnarane våre, både som komponistar og som utøvarar. Til og med på eit tidlegare så mannsdominert instrument som tenorsaksofon.

I et musikkfelt der vi fortsatt trenger å jobbe med kjønnsbalanse og likestilling, har det vært en sann glede å få oppleve en festival som tar kvinnene på alvor og som viser hvor mye vi har å tape hvis vi ikke gir dem en stemme.