Vil ha mer undervisning i å skrive låter

Ingunn Ekern har nylig skrevet masteroppgaven Fire sanger-sangskrivere om låtskrivingsprosessen der hun intervjuet Sidsel Endresen, Beate S. Lech, Frida Ånnevik og Maria Skranes. Alle er sangere- og låtskrivere innenfor rytmiske sjangre.

— Da jeg skrev oppgaven ble det klart alle fire er selvlærte som låtskrivere og komponister. Og det er det jeg vil sette spørsmålstegn ved: Hvorfor trenger det være sånn, spør Ekern.

Tas for gitt
Hun viser til at låtskriving er en del av arbeidshverdagen for mange vokalister. Under masterkonsertene spiller vokalstudentene gjerne sine egne låter, men låtskriving er kun et eget fag i populærmusikkstudiet hos NISS. Ved Norges Musikkhøgskole (NMH) er det valgfag de årene det er nok sangere i kullet. Dette stusser Ekern over.

— Jeg stiller spørsmålet, og merker at mange er enige med meg i at det er rart at det ikke undervises mer i låtskriving. Det er skrevet veldig lite faglitteratur om låtskriving på norsk, knapt nok noe. Det er som låtskrivingen tas litt for gitt. Jeg ble overrasket da jeg gjorde litteratursøk. Nesten ingen andre hadde skrevet om det i Norge.

Les også: – [link id=68789 title=»Sett låtskriving på dagsordnen«].

Hun mener at en side av saken er hvordan det påvirker den kunstneriske utviklingen. En annen side er at låtskrivingen kan være en viktig del av inntekten din.

— Det vi til syvende og sist tjener penger på er våre egne låter. Det merker til og med jeg, som ikke er noen kjent musiker, men har noen låter inne hos Tono. Hvis du er så heldig å få spilt låta di på radio vil du tjene penger på det. Og det utgjør gjerne en god del av inntekten du får fra musikken, sier Ingunn Ekern

Viktig for vokalister
Beate Lech var en av Ekerns informanter. Hun er også underviser og intiativtaker til låtskrivervalgfaget for sangere ved NMH

— Frem til jeg startet dette kurset var det ikke noe låtskriverfag for sangere. For sangere er det spesielt viktig. Det finnes jo komposisjonslinje på Musikkhøgskolen, men det et annet felt, instrumentalister har et annet yrke. Vokalister skal ofte være prosjektledere, være det kunstneriske midtpunktet og drivkraften. Da er det ikke nok å lære å improvisere. Jeg syntes det var mangelfullt at den høyeste musikkutdanningen i Norge ikke har det tilbudet for sangere.

Hun mener at noe av årsaken til at det er spesielt viktig for vokalister å få undervisning og veiledning i låtskriverfaget er at låtene er så tett knyttet til dem selv som utøvende.

— Sangeren må få utvikle ikke bare stemmen og friheten til inspirasjon, men en helhet. Det vil si hele uttrykket med hvilke tekster, hvilke melodier, hvilke låter. Finne svar på: Hvem er jeg som hel kunstner? Det å skrive ærlig for den kunstneren en ønsker å være, det føler jeg er en veldig viktig del av instrumentet.

Da hun selv gikk på NMH fantes det ikke noe liknende studie til valgfaget hun nå gjør sammen med Sidsel Endresen. Faget kom til i 2010, etter at hun skrev et langt brev og etterlyste det faget hun savnet.

Gamle holdninger?
Nå mener hun at det ikke bare bør gis som et valgfritt tilbud, men bli obligatorisk for alle sangstudentene. Bakgrunnen for at det har tatt lang tid å etablere faget for vokalistene tror hun er todelt.

— Det blir åpnere. Men utgangspunktet var jazzutdanningen, som tok utgangspunkt i standardjazz. Man studerte sjangeren og la vekt på å gi studentene kompetanse i improvisasjon. Da ble det ikke så mye fokus på låtskriving.

— Det kan også ha noe å gjøre med kjønnsdelingen. Jeg vet ikke om det er likt fordelt på skolen som helhet. Men blant sangere er det absolutt flest jenter, og det er motsatt blant instrumentalister. Jeg vet ikke om det fortsatt handler om at damene skal synge det gutta har skrevet, og så skal gutta tjene pengene og dama være fin i front. Det kan være et lite etterheng av en gammel holdning.

Ung problemstilling i utdanningen
Rektor Peter Tornquist ved NMH tilbakeviser kjønn som forklaringsmodell når det kommer til den tidligere manglende undervisningen i låtskriverfaget.

— Jeg tror ikke det er noe kjønnsperspektiv som gjør at låtskriving ikke har vært en del av høyere utdanning. De historiske grunnene handler om at sanger-sangskriver-tradisjonen har vært koblet inn mot de kommersielle delene av musikklivet, som da ikke har vært en del av porteføljen til musikkutdanningene, sier Tornquist.

Han mener man kan snu problemstillingen og si at faget nå prøves ut som valgfag fordi det har kommet sterke stemmer til. I tillegg peker han på at selve den rytmiske konservatorieutdanningen er ganske ung.

— Det er først de siste 15 årene vi har fått dreis på det. I starten lå vekten på tradisjonell jazz. Men man ser at det ikke lenger er et utrykk den unge generasjonen forholder seg entydig til. Dermed kommer populæruttrykk og rock inn i bildet, og selve poplåten som format.

Ser behovet
Tornquist forteller at da høgskolen oppdaget at studentene skrev låter på fritiden, tok de til seg ønskene de hadde om slik undervisning. Musikkhøgskolen følger vanlig studieutviklingsprosedyre med å teste i valgfagsform før det blir inkludert i det øvrige tilbudet.

I tillegg kan Tornquist fortelle at det har kommet enda et initiativ, fra jazzmusiker og førsteamanuensis ved NMH; Morten Halle, som løfter låtskriving inn i et etterutdanningskurs. Dette vil være åpent for alle interessert studenter, og ikke bare sangere, ettersom han mener behovet er like stort uavhengig av hovedinstrument.

— Faget er på tegnebordet nå, og vi håper å kunne gå ut med det i løpet av neste studieår. Egentlig synes jeg at det bør komme på plass så snart som mulig, men en videreutdanning som gir studiepoeng krever at en del formaliteter oppfylles, og de jobber vi med nå. Men jeg mener altså dette er et viktig område å ha et tilbud på. Det fortjener låtskriverne.

I en bransje hvor dreiningspunktet er den gode låten, blir man også fagpionerer. Audun Molde er faglig leder ved populærmusikkstudiet ved NISS.

Dreiningspunket i populærmusikken
NISS er den eneste blant de høyere utdanningsinstitusjonene som per i dag har låtskriving som fast del av studietilbudet. Der er det et valgemne på andreåret på populærmusikk. Emnet er åpent for alle studenter.

— Vi har tatt det inn fordi vi har en bachelor i populærmusikk. I denne bransjen er det veldig fokus på låtskriving og publishing. I konservatorieutdanningen går det mye på det rent utøvende, og dette har vi også. Men vi mener at det i tillegg er viktig å gi et tilbud innen innholdsproduksjon; det vil si låtskriving, musikkproduksjon og arrangering. Hele dreiningspunktet i populærmusikkbransjen er den gode låten. Det har det alltid vært, helt siden før platebransjen startet, sier faglig leder Audun Molde.

Han understreker at NISS har vært pionerer på låtskriving som fag siden lenge før de ble høyskole, i rundt femten år, med førstelektor Jan-Tore Diesen i spissen. Ved NISS er låtskriving også trukket inn i skolens samspillprosjekter der studentene jobber sammen med profesjonelle produsenter i studio og på scenen, med eget materiale. I tillegg kommer selve bacheloroppgaven der det er mulig å velge låtskriving i den selvvalgte delen. De merker at interessen blant studentene er stor.

Mangel på litteratur
Molde mener Gramo-tallene fra 2011, hvor fire av de ti på topplisten er tidligere NISS-studenter, er med på å vise at NISS har gode resultater fra faget. Akkurat nå er tidligere populærmusikkstudent Vincent Dery nr.18 på Billboard i USA. Flere andre tidligere studenter har også gjort stor suksess som låtskrivere, blant annet i Donkeyboy og Katzenjammer.

Han ser samtidig at Ekern i sin oppgave peker på en helt reell mangel når det gjelder litteratur på feltet.

— Vi bruker en del britisk og amerikansk litteratur. Men vi har planer om å dele egne erfaringer, blant annet som del av FoU-prosjekter.

Han peker for øvrig på at det i Norge er mange flinke utøvere, men at det nok kanskje er et underskudd på gode låtskrivere. Og i likhet med Tornquist ser han ikke at det skal være viktigere for vokalister enn andre utøvere å kunne skrive egne låter.

— Det spiller ingen rolle hvilket hovedinstrument du har. Det er det samme om det er ei jente på trommer, eller en gutt på vokal. Det å utvikle låtskrivertalentet går på tvers av hvilket hovedinstrument man har.