Arild Andersens første tur ut av Norge var til Montreaux, Sveits i 1968 med Jan Garbarek, Karin Krog, Terje Bjørklund og Jon Christensen. Siden har komponisten og jazzbassisten reist hyppig både med norske band og som medlem i internasjonale konstellasjoner. Han booket alle sine band selv helt til slutten av 1990-tallet.
— Vi hadde aldri støttepenger på 1970-tallet og 80-tallet, og det fantes ikke management i Norge som booket internasjonalt. Reisestøtte i den grad vi ser nå har dukket opp de siste ti årene, og flere og flere få støttepenger, sier han.
Les også: [link id=66674 title=»Den norske forbannelsen«]
Støtte ikke honorardumping
Han har flere ganger opplevd at bandet hans er ønsket, men samtidig fått forespørsel om reisen kan dekkes.
— Noen europeiske arrangører tror at alle har like mye støtte og at man bare kan knipse med fingeren så betales reisen med støttepenger fra Norge. Det stemmer jo ikke. Man får stort sett et brutto honorartilbud fra arrangører i Europa som fungerer bra for europeiske band, men som blir for lite for et band fra Norge.
Arild Andersen Group har fått ensemblestøtte fra Norsk kulturråd de to siste årene.
— Det betyr at jeg kan dekke reiseutgiftene for viktige jobber, men det er ikke det samme som å dumpe honoraret.
— Opp gjennom årene har jeg vært den dyreste å hente når jeg gjør jobber i internasjonale band, fordi mens de fleste europeiske musikerne tar tog eller kjører bil er jeg avhengig av fly. Flyselskapene tar igjen lave billettpriser på bagasjeavgifter. Musikere sliter fælt i forhold til frakt av instrumenter. For å utjevne slike ting er det bra med støtteordninger som gjør at vi kan konkurrere på samme prisnivå med de i Europa.
Ønsker stabilitet og bred fordeling
Med få unntak, deriblant støttepenger fra Fond For Utøvende Kunstnere som finansierte en solojobb på vestkysten av USA, bruker Andersen ikke støttepenger for å dekke reise på personlige jobber.
— På de jobbene jeg har gjort med eget band i internasjonal sammenheng vurderer vi og Kalleklev management fra sak til sak hva de enkelte betaler og bruker støttepenger til reise når det er viktige jobber.
Andersen synes støtteordningene fungerer bra, men savner stabilitet.
— Det kan gjøre at man sier ja til en jobb fordi man vet at kan få dekket toppfinansieringen og uventede utgifter som flypriser og overvekt fordi det alltid ligger noe i bunn. Konsertmarkedet er veldig ustabilt og tingenes tilstand kan vise seg å være annerledes enn de var tre fire måneder i forveien. Det kunne vært mer stabilt om de store pottene og stipendene ble fordelt på flere.
Les også: [link id=66593 title=»Hva betyr stor i utlandet?«]
— Det vil alltid være skjevheter om man går i detaljer, men det er ingen som er så mye bedre eller fortjener 800.000 eller 1 million kroner mer enn bandet i kjelleren ved siden av. Det ville vært fornuftig om flere fikk av potten, mener han.
– Det har vært en ære å jobbe med legendariske Jo Nesbø
Nick Cave og Warren Ellis står bak musikken til Netflix’ norske storsatsing Jo Nesbøs Harry Hole.
KI-assistert musikk har opphavsrett, KI-generert ikke
INNLEGG: Hvor mye menneskelig skapende innsats må til før musikk skapt med hjelp av kunstig intelligens får opphavsrett? TONOs Willy Martinsen svarer på Anders Oddens spørsmål til forvaltningsorganisasjonen.
Linda Melsom er ny festivalsjef i Moldejazz
– Jeg gleder meg til å bli bedre kjent med menneskene, musikken og kraften som ligger i Moldejazz, og til å se hvordan vi sammen kan skape veien videre.
– Vi er to introverte typer som lager en introvert skive
Har Norge plass til en moden og godt voksen hiphop-plate? Fredag 30. januar slipper rapper Kjartan Gaulfossen og produsent Fred Russel albumet "Etter alt", en utgivelse som verken lener seg på boom bap, trap eller kommersielle grep.
Musikkforleggerne: – Her er de nominerte til årets gjeveste
Fra store, historiske verk og hits, til profilert filmmusikk: Disse er nominerte til Musikkforleggerprisen 2026.
Kunstig intelligens dreper varen, men kan frigjøre kunsten
INNLEGG: Det er betryggende at vi deler bekymringen for menneskets plass i musikken, skriver Kjetil Manheim i sitt svar til musiker Torstein Slåen.
