Etter Randi Hultins bortgang har mange lurt på hva som skulle skje med hennes store jazzhistoriske samling. Nå er Randi Hultins Stiftelse dannet. Stiftelsens formål er å bevare og gjøre offentlig tilgjengelig hennes samling av brev, bilder, lydopptak, artikler, kunst og annet materiale som kan kaste lys over vår nyere jazzhistorie.
— Da Randi ble syk, foreslo vi å danne en stiftelse som kunne ivareta denne unike samlingen, forteller Tom Sivesind i Randi Hultins Stiftelse. – Hun ble svært glad for initiativet, og utnevnte selv styret for stiftelsen.
Det private og det kunsthistoriske
I interrimstyret i stiftelsen sitter for tiden Anders Gjøen, Egil Kapstad, Tom Sivesind, Christina Hultin Ben-Ali og Wiwi-Ann Hultin. De to sistnevnte er døtre av den høyst respekterte skribenten, mens Egil Kapstad fungerer som musikalsk konsulent.
— Randi var selv klar over at materialet hun hadde samlet gjennom årene befant seg et sted mellom det veldig private og det kunsthistorisk verdifulle, sier Tom Sivesind. – Det er nok mange private brev og fotografier, men også svært mye som fortjener å bli tatt offentlig vare på for ettertiden. Vårt formål med denne stiftelsen er å bevare og gjøre offentlig tilgjengelig det meste av materialet. Rent praktisk vil vi begynne arbeidet med å scanne inn bilder og digitalisere opptak og artikler så snart som mulig. Når vi en gang i fremtiden er ferdig med denne katalogiseringen, regner jeg med at originalmaterialet vil bli sendt til Riksarkivets deponi i Mo i Rana.
Alle slutter opp om minnekonserten
På sikt er det meningen at den digitaliserte delen av Randi Hultins samling også skal legges ut på nettet i søkbar form. Slikt bevaringsarbeid koster naturligvis penger. Tom Sivesind forteller at Randi Hultins Stiftelse per i dag ikke har noen midler til rådighet.
— Men tirsdag var jeg og Kjell Karlsen i møte med Konserthuset i Oslo, og diskuterte mulighetene for en kombinert hyllest- og støttekonsert. Det er alt svært mange musikere som har henvendt seg til oss, og spurt om de kan få være med på et slikt arrangement. Nå ser det ut til at minnekonserten vil finne sted på Konserthuset 3. februar neste år.
Med hjerte for unge musikere
Også for Randi Hultins bolig i Gartnerveien finnes det planer. Den skal på sikt leies som bosted for musikkstudenter. Og Tom Sivesind legger til at man også håper å få til et eget Randi Hultin-stipend for unge, norske musikere.
— Randi var alltid levende opptatt av tilveksten av nye musikere. Ingenting ville glede henne mer enn om det ble opprettet et stipend eller legat for unge, fattige musikere i hennes navn. Om vi får inn penger gjennom minekonserten og andre tiltak, vil det dels gå til bevaringsarbeidet – og dels til et slikt stipend. Vi har mye tanker og ideer rundt arbeidet som nå står foran oss, og håper bl.a. å få til noe i samarbeid med Oslo Jazzfestival. Randi hadde en helt unik posisjon som Norges jazzmamma, og var alltid lydhør for ny utvikling. Jeg var så heldig å være en av husvennene hennes gjennom mange år, og fungerte også som en slags datakonsulent for henne den siste tiden.
Så vidt Ballade kjenner til, har ingen annen norsk journalist blitt en slik ære til dels etter sin død. Men så hadde da også Randi Hultin en helt spesiell posisjon i det norske musikkmiljøet – noe også boken ”Født i Jazzens Tegn” bærer tydelig vitne om.
Om du ønsker å komme i kontakt med Randi Hultins Stiftelse, finner du adresse og e-post nederst på denne siden.
Med omsorg for lydene
I denne månedens Ballade klassisk presenterer Ola Nordal seks aktuelle utgivelser innen «lydbasert musikk», som alle viser omsorg og omtanke for lydene.
Motvindfestivalen 2025: Ein slik hippiefestival, ell?
– Fred er mogleg, og det bør eigentleg ikkje vere så mykje å be om heller, sa arrangør Haakon Stiff Aamlid under årets Motvindfestival. Middelalderskogen i Rollag blei fylt med oppbyggjeleg musikk i mørke tider.
Har komponert musikken til det største norske spillet noensinne
Med Dune: Awakening representerer komponist Knut Avenstroup Haugen en ny æra for spillmusikk laget i Norge.
«En innflytelsesrik stemme blant vår tids komponister»
Kristine Tjøgersen er den første norske komponisten som har mottatt Ernst von Siemens-stiftelsens komponistpris. «Et stort og viktig gjennombrudd», sier komponist og direktør for Festspillene i Bergen, Lars Petter Hagen.
REPORTASJE: Festivalsommer med bismak
Musikkens politiske kraft og protestens plass i kulturen har fått ny aktualitet.
Det Burde sa. Det Benjamin Staern gjorde.
"Borde ska inte styra handen, hjärtat eller hörseln," skriver den svenske komponisten Benjamin Staern. Les hans reaksjon på Cathrine Winnes' tekst om den samme "Burde", som så ofte hjemsøker den skapende.
