Oslo Jazzfestival: blå musikk, røde tall

Årets festival var den største gjennom tidene, og bød på utøvere fra et titalls nasjoner, med en musikalsk spennvidde som strakk seg fra ragtime til moderne techno. Konsertarenaene varierte fra ærverdige lokaler som Gamle Logen og Oslo Konserthus til intime klubber som Blå, Jazid og Cosmopolite.

Ros til medarbeiderne, ros fra artistene
Ballade har snakket med festivalsjef Aage Teigen, som riktignok måtte se blå musikk kombinert med røde tall, men som likevel er optimistisk med tanke på festivalens fremtid.

— Alt i alt har det gått veldig greit. Dette er den største festivalen vi har gjort, noe som stilte store krav til våre ca. 230 medarbeidere. Alle sammen sto på døgnet rundt, og gjorde en fantastisk jobb. Vi har fått kjemperespons fra både norske og utenlandske utøvere, som mente at dette var den mest profesjonelle festivalen de hadde vært med på her til lands.

Billettrekord og motbakker
Det ble også ny billettrekord for Oslo Jazzfestival, som til sammen solgte over 18 000 billetter. Det var en økning på 15 prosent i forhold til tidligere år, og ga rundt tre millioner i inntekter. Budsjettet var likevel stramt, og sluttfasiten viste et underskudd for første gang på mange år.

— For første gang på lenge fikk vi ikke den vanlige lotteritillatelsen fra Oslopolitiet, noe som alene innebar nærmere tohundretusen i tapte inntekter. Jeg har lenge hevdet at det er langt vanskeligere å drive en festival i en stor by som Oslo, der det er et så rikt tilbud av aktiviteter fra før av. Vi blir nødvendigvis en del av et totaltilbud, og klarer ikke å sette like stort preg på lokalmiljøet som festivalene i Kongsberg og Molde. Oslo ligger for øvrig helt i Europatoppen i antall arrangementer, noe som bl.a. gjør det tungt å nå gjennom til media. Men når det er sagt, vil jeg også gjerne tilføye at vi fikk gode tilbakemeldinger i pressen for det kunstneriske innholdet vårt.

En profil for fremtiden
Aage Teigen sier at hensikten med Oslo Jazzfestival er å presentere en kvalitetsfestival, der fokus blir satt på alle sider av sjangeren.

— Vi ønsker å være en helhetlig festival, som presenterer alle jazzens aspekter fra forrige århundreskifte til dagens improvisasjonsmusikk. Vi er absolutt lydhøre for ny utvikling, men vil samtidig ikke tukle med selve jazzbegrepet, eller vanne ut konseptet vårt ved å bringe inn pop- og rockartister. Ut i fra våre smaksløker føler jeg i hvert fall at vi har klart å lage en festival som har vært godt fundamentert i selve jazzfølelsen. Dét akter vi da også å fortsette med.