– Musikkopplevelser har sjelden vært viktigere enn i år
Etter uker i uvisshet om de kunne arrangere festival eller ei, etter å ha hørt på NRK Alltid Nyheter for et helt liv, kom endelig beskjeden om at årets Sildajazz kunne gjennomføres. Den ferske festivalsjefen Andreas Meland grep mulighetene begjærlig, og skal arrangere festival neste år – pandemi eller ei.
– Gratulerer med din første gjennomførte Sildajazz som festivalsjef, Andreas Meland!
– Tusen takk!
– Hvordan har det gått med smittesporingen etter årets festival?
– Vi solgte alle billetter digitalt i år, for å best mulig kunne bistå med smittesporing hvis det skulle bli nødvendig. Det ble det heldigvis ikke. Normalen er at man må sitte på navnelister i 10 dager etter gjennomført arrangement. I skrivende stund har det gått 11 dager, så da må man vel kunne si at festivalavviklingen og smitteverntiltakene vi gjennomførte får en kronisk tommel opp.
– De første tiltakene vi gjorde i år i forhold til smittevern, var å avlyse alle gratiskonserter ute, alle store konserter og alle konserter på utesteder. De fleste av våre arrangementer har i år vært alkoholfrie og med fri aldersgrense. Det er en avgjørelse som har stått seg.
– Hvordan vil du oppsummere årets festival?
– Først av alt må jeg si at det har vært utrolig gøy å få lage festival i sommer. De verste ukene jeg har hatt i år var de ukene der alt var uklart og avlysning så ut som den eneste muligheten. I løpet av de ukene hørte jeg på NRK Alltid nyheter for et helt liv.
– Så fort vi fikk klare rammer kom også en bred vifte med muligheter. Dem har jeg grepet begjærlig. I år har jeg programmert en stillesittende festival med kortreiste verdensnavn. Vi hadde utelukkende norske artister i år, og rundt 40 arrangementer. Det er jeg veldig stolt av. Da er vi på linje med festivaler med en helt annen tilskuddsøkonomi enn det vi kan skilte med. Sildajazz er jo foreløpig en underdog i den sammenheng, og har mottatt veldig lave tilskudd sett i forhold til størrelsen på festivalen så langt. Jeg mener Sildajazz skal være viktig for flest mulig, så utvalget av konserter må være bredt, og gå fra det som er viktig for de få til det som er viktig for de mange. Det er en kampsak for meg at «bredde» betyr at flest mulig særinteresser skal tilfredsstilles. Mange misforstår «bredde» som at flest mulig skal tekkes samtidig, og da dras profilen inn mot midten av veien. Det er ingen tjent med. Festivalprogrammering skal være skreddersøm. Rett musikk skal plasseres i rett lokale foran rett publikum.
Musikkopplevelser har vel sjelden vært viktigere enn i år, og ikke alle verdier kan måles i penger, kan de vel?
I et normalår står Sildajazz på to bein: musikken og folkefesten, forteller festivalsjefen. I år var folkefesten av åpenbare grunner avlyst. Erfaringen fra det er at det skapte større armslag for musikken og de musikkinteresserte, sier han.
– Det var en veldig god opplevelse å gå på konsert – jeg var selv på nesten alle. Publikum var veldig lyttende og responderende, og selv med 200 i salen hørtes det på applausen ut som om det var 500 der. Det vi hadde å tilby av kvalitet var enklere å nå ut med, fordi støyen fra folkefesten naturlig nok ikke var der. Jeg er en varm forkjemper for den samlende kraften som finnes i folkefesten, så misforstå meg rett, det var trist å måtte avlyse denne delen av festivalen. I en tid der lokalsamfunn er truet av digitaliseringen og mye annet trenger vi samlende arenaer. Men for publikumsutvikling har dette vært et veldig viktig år der vi virkelig har kommet i kontakt med et trofast og lyttende kjernepublikum. Vi har heller aldri hatt så mange fri-aldersgrense konserter tidligere som det vi fikk til i år, og det er en noe vi er veldig glade for og som vi kommer til å ta med oss i senere festivaler. Det er et mål at festivalen skal bli viktigere for flere unge.
– Hva kan du si om økonomien etter årets Sildajazz?
– Det er foreløpig for tidlig å si noe endelig om økonomien for årets festival, men at vi isolert sett vil gå med underskudd kan jeg allerede slå fast med stor sikkerhet. Vi har arrangert på ren vilje i år fordi vi mente det var viktig og riktig. Sildajazz er en stiftelse, og vårt mål er ikke å gå med overskudd, men å tilby befolkningen konserter. Vi kommer til å søke Kulturrådets kompensasjonsordning for arrangører 15. september, og det vil nok hjelpe oss å unngå blodrøde tall når året nærmer seg slutten.
– Du begynte i stillingen som festivalsjef 1. januar i år, og fikk raskt booket flere store navn til årets Sildajazz – deriblant selveste Pat Metheny. Hvordan opplevde du den første kritiske koronaperioden, da det var uklart om det var mulig å gjennomføre årets festival?
– Det var helt drepen. Jeg var i tillegg hjemme med tre barn i hjemmeskole, og selv om vi har både hus og hage ble verden tidvis litt for liten. Det var selvsagt også mye vakkert. Vi fikk mer tid sammen, og det var en tid uten særlig stress og press, men jobbmessig var det tungt. Kontortid måtte skyves til etter skoledagen var over, og jeg ble sittende og nitenke på alle mulige scenarioer frem til leggetid. Til slutt måtte jeg begynne å snekre et gjerde i hagen for ikke å gå i frø. Det er ikke sunt å ha for mange scenarioer gående parallelt i hodet for lenge, kan man vel slå fast. Nå har gjerdet stått halvgjort siden slutten av april. Da styret mitt vedtok at vi skulle lage festival i år slapp alt jeg hadde i hendene og ga gass. Ferien ble også veldig kort og konsis, kan man vel si: en biltur med familien til Moldejazz og hjem igjen.
– Det må ha vært en voldsomt hektisk tid, med avlysninger, mulige utsettelser og erstatninger, slik også andre arrangører har meldt om. Hvordan opplevde du/dere dialogen med management og bookingbyråer, både internasjonalt og nasjonalt?
– Også her har det vært mye å være takknemlig over. De aller fleste har tatt ett steg tilbake og sett hva som har vært viktig. Det har vært stor fleksibilitet og forståelse. Alle har sett med klarhet at vi alle er en del av det samme kretsløpet og at vi må hjelpe hverandre. Noen andre ville kanskje svare noe annet, men dette har vært min erfaring. Bookingfeltet har jo blitt veldig hardt rammet av krisen. Vi festivalene har blitt gitt en større forutsigbarhet enn dem, etter min mening. Vi som arrangerer festivaler bør derfor strekke oss langt for å få til aktivitet og sysselsetting.
– Åpningskonserten med Pat Metheny måtte utgå, men erstatningen – Silya & Haugaland Storband – solgte ut på 48 timer. Hva tenkte du da?
– Da tenkte jeg at jeg hadde truffet planken. Jeg hadde et ønske om å løfte Haugaland Storband, som er et lokalt storband som holder veldig høyt nivå. Åpningskonserten har vært en ærefull konsert i vårt program, så de ble veldig glade for å bli spurt, og de leverte til fulle. Vi solgte faktisk ut to fulle hus på få dager.
– Sildajazzen har hatt et imponerende program! Hva betyr det for dere å ha gjennomført en festival med så mange levende konsertopplevelser med sterke navn, show og møter og samtaler med utøvere og stemmer fra musikklivet, til tross for mange restriksjoner og regler?
– Takk! Det er helt klart en boost for oss å ha klart å gjennomføre dette. Og jeg fikk skikkelig vann på hjulet i programmeringen. Det snek seg nok inn et mål om å få til flest mulig kvalitetsarrangementer. Det hadde jo vært mulig å krympe ned festivalen til et minimum, men mitt mål har vært å få til mest mulig med de pengene vi har hatt til rådighet – og sikkert også noen vi ikke har hatt til rådighet – hvis jeg skal være helt ærlig. Alt har vært mot alle odds i år, og det har fylt meg med en produktiv trassighet. Artistenes flyreiser har blitt kansellert og ombooket annenhver uke i et par måneder helt frem til festival. Vi har ikke et solid tilskudd å tære på, ei eller mulighet til å hente oss inn med billettsalg. Smittevernstiltakene har vært utfordrende, men også veldig spennende å jobbe med.
– Det har vært mye kritikk til kulturpolitiske myndigheter om for sent iverksatte tiltak, for lite treffsikre tiltak og for små krisepakker som ikke ivaretar næringskjeden i kulturlivet. Hva har dere selv savnet av bestemmelser og tiltak?
– Nesten like viktig som penger er jo forutsigbarhet – og det gjelder nok for hele næringskjeden. Det er usikkerheten som har tæret mest på. De tiltakene som har kommet har grovt sett vært gode. For mitt felt er det også kritisk viktig at Kulturrådet gis nok armslag til å kompensere for bortfall og kutt av tilskudd fra kommuner og fylker i årene fremover. Ellers kan krisen føre med seg økte regionale forskjeller innen kulturlivet. Vi svevde for eksempel lenge i limbo og var usikre på om vi ville beholde tilskudd fra kommunen ved mulig avlysning av årets festival.
– Nå har jo de tvangsgiftede parhestene «kultur og næring» vært mye i fokus politisk i noen år, men krisen vi står i gir oss også en viktig påminnelse om at kultur ikke bare er næring, og at tilskudd til kultur er både nødvendig og bærekraftig. Hvis denne krisen blir langvarig: Hva skjer da med det allerede vanskelige sponsorfeltet innen kulturen? Vil det være like attraktivt å sponse arrangementer som ikke har et like stort nedslagsfelt og like høye publikumstall som det man har vært vant til det siste tiåret?
– Hva tenker du om høstens kulturliv, om toseters avstand og grense på 200 deltakere på arrangement blir den stående regelen?
– Min erfaring er at man kan skape gode opplevelser for publikum også med de smittevernhensynene vi må forholde oss til. Det er kun vilje og penger det står på. Jeg tenker at stimuleringsordningen som er på trappene er veldig bra, men at den kom litt sent. Hvis denne ordningen hadde blitt åpnet for søknader på forsommeren ville vi kunne hatt et rikt kulturliv i høst selv med de begrensningene som gjelder nå. Nå tror jeg at høsten blir skrinn – i alle fall utenfor storbyene, og at vi kanskje nærmer oss et mer aktivt kulturliv igjen først nærmere sommeren 2021. Men etterpåklokskap er vemmelige saker. La oss først og fremst glede oss over det som kommer, og de mulighetene vi får.
– «Annerledesåret» 2020 byr på bratt læring for alle i musikkbransjen, ikke minst for en ny festivalsjef. Hva slags erfaringer tar dere med dere videre, både som organisasjon og som leder?
– Det er mulig at det har vært en fordel for meg at jeg ikke var festivalsjef også i fjor. Jeg har ingen etablert normal som jeg måler alt opp mot, og må uansett være fokusert på å se muligheter. Det største kicket jeg har fått i jobben er å oppleve å bli løftet av en fantastisk gjeng med frivillige og medarbeidere gjennom en intens festivaluke. Vi har ikke blitt skikkelig kjent før nå, og gleden over å ikke lenger bare sitte alene på et kontor, men å dele oppgaver og entusiasme med andre var virkelig lønn for alt strev. Jeg har også fått en styrket tro på at hver og en av oss er veldig viktige, og at vi alle kan utgjøre en stor forskjell – hvis vi vil. En ting som er helt sikkert er at jeg føler meg trygg på at vi får til å lage festival neste sommer også, uansett om pandemien er der fortsatt eller ei.
Andreas Meland er også medlem av Ballades styre.
Ledige stillinger
Førsteamanuensis i akkompagnement
Norges musikkhøgskole (NMH) Søknadsfrist:05/01/2025
Produsent for NUSO
NUSO - Norsk Ungdomssymfoniorkester eies og driftes av De Unges Orkesterforbund (UNOF)Søknadsfrist:10/01/2025
Førsteamanuensis i musikkhistorie
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Førsteamanuensis i låtskriving og musikkproduksjon
Norges musikkhøgskole (NMH)Søknadsfrist:05/01/2025
Tenortrombonist
Forsvarets musikkSøknadsfrist:20/12/2024