Stefano Boggiani har utforsket hvor mange måter en komposisjon kan fungere som en kilde til improvisasjon på. 16. november kl. 19:00 spiller han debutkonsert med trioen TryΔngles i Majorstuen kirke. (Foto: Francesco Saggio)

Masterportrett: Spontan-komponistene

– Vi prøver å lande i en slags struktur eller form som ligner en nedskrevet melodi, forteller gitarist og masteralumni ved NMH Stefano Boggiani, som nå tar videreutdanning i improvisasjonsbasert samtidsmusikk ved samme institusjon.

Kalender

Artikkelen er produsert av og først publisert på Norges musikkhøgskoles (NMH) hjemmesider, og Ballade republiserer med tillatelse. Flere intervjuer i denne serien vil være å lese på Ballade.no i de kommende ukene. Utover dette intervjuet vil musikken til TryΔngles være å oppleve på sin debutkonsert i Majorstuen kirke den 16. november klokken 19:00.

Gitarist Stefano Boggiani fra Italia begynte med rock og blues, før det i tenårene ble stadig mer jazz. Han ble ferdig med en master i utøvende jazz og improvisert musikk på NMH i mai, og nå tar han videreutdanning i improvisasjonsbasert samtidsmusikk. Men ifølge Stefano spiller han ikke så mye mainstream jazz lenger – nå handler alt om komposisjon og improvisasjon.

LES OGSÅ: Masterportrett: Hamskiftaren

Stefano Boggiani bruker elektronikk med loop og lydmanipulasjon for å skape en form og – musikk som utvikler seg konstant, med veldig, veldig subtile forandringer, sier han. (Foto: Liliana Sommariva)

Dyp lytting
TryΔngles bruker begrepet «spontan kollektiv komposisjon» når de beskriver musikken sin.

– Vi prøver å lande i en slags struktur eller form som ligner en nedskrevet melodi, forteller Stefano.

Det gjør de ved dyp lytting seg imellom – for eksempel ved at én musiker introduserer et veldig simplistisk musikalsk element, som deretter utvikles og berikes av de andre to.

Et av spørsmålene Stefano stilte i masterprosjektet sitt, var hvor mange måter en komposisjon kan fungere [som] en kilde til improvisasjon på.

– Uttrykket vi ønsker oss er musikk som utvikler seg konstant, med veldig, veldig subtile forandringer. For å få til denne effekten skal Stefano også bruke elektronikk med looper og lydmanipulasjon.

LES OGSÅ: Masterportrett: Polymetrikeren

Stort spenn
Stefano skryter av bandkollegene sine. Han forteller blant annet om multi-instrumentalist Erlend Albertsen, som har tatt master i kontrabass på NMH, men på denne konserten skal spille fretless el-bass og sopran-saksofon.

Å veksle mellom å enten ha bass eller saksofon i besetningen, gjør at det dynamiske spennet og graden av rytme i låtene blir helt forskjellig, alt ettersom.

LES OGSÅ: Blir klassiske musikere fratatt improvisasjon? Betraktninger rundt improvisasjon, musikk og læring

Trommeslager Bruno er også italiensk med base i Norge. Han har akkurat blitt ph.d.-stipendiat på Grieg-akademiet i Bergen.

Vil vi ha et mer oppslukende oppsett, og bruke klangen i rommet til sin fordel. (Foto: Marco Slaviero)

Skal omringe publikum
Planen for konsertopplevelsen i Majorstua kirke er å sitte vendt mot hverandre i midten av rommet, med publikum rundt seg.

– Siden denne musikken er så rolig og nesten ambient, vil vi ha et mer oppslukende oppsett. Det kan være lettere for publikum å lytte ordentlig da.

Elektronisk jazz eller ambient er kanskje ikke det folk flest forbinder med konsert i et kirkerom, men med tanke på musikkens meditative, atmosfæriske stemning, tror Stefano at lokalet taler til trioens fordel.

– Vi kan bruke klangen i rommet til vår fordel, sier han, og forteller at den greske bokstaven Delta som A-ens stedfortreder i TryΔngles er ikke tilfeldig.

– Den er ofte brukt som et symbol på utvikling eller forandring. Kontinuerlig evolusjon.

LES OGSÅ: Klingende skrift. Om notasjon som komposisjonsverktøy

For å kommentere og diskutere artikkelen må du være logget inn på Facebook. Dersom du har en mening du ikke får postet her kan du alltid sende oss en e-post.
Konserttips Oslo