Av Øyvind Aase, pianist og forfatter
Juni måned står i Edvard Griegs tegn i år. 15. juni er det 180 år siden Grieg kom til verden i Strandgaten 152 i Bergen. Og 9. juni er det 100 år siden eieren av Troldhaugen, Griegs tremenning Joachim Grieg, i et brev til ordfører Fredrik Odfjell tilbød seg å gi Troldhaugen i gave til daværende Fana kommune, som i dag er en del av Bergen.
Høsten 1923 var overdragelsen et faktum. For første gang siden Troldhaugen sto ferdig våren 1885, kom eiendommen på offentlige hender.
«Nina og Edvard Griegs hjem», som senere har endret navn til både Edvard Grieg Museum Troldhaugen (1995) og senest i 2022 til bare Troldhaugen, ble innviet som museum i mai 1928. Siden den gang har Grieg-museet utviklet seg til å bli en viktig arena for forskning på og fremførelser av Griegs musikk.
I Julie Anne Sadie og Stanley Sadies pionerarbeid om komponisthjem fra 2005, Calling on the Composer, omtales museet som et av de mest vellykkede komponisthjemmene på verdensbasis. Det spørs imidlertid om den smigrende karakteristikken er fullt fortjent, om vi forutsetter at et museum bør være fortrolig med den historien det skal formidle.
Troldhaugen var ikke bare Edvard Griegs hjem, den var også hans arbeidssted i de månedene av året da han og hustruen Nina bodde i den uisolerte sommervillaen. Komponisthytten fremstår i dag som selve symbolet på Griegs komposisjonsvirksomhet på Troldhaugen; Grieg-biografen Rune J. Andersen beskriver toneverkstedet «som et lite monument over Griegs ekstreme behov for arbeidsro.»
Griegs diktervenn John Paulsen bidro tidlig til å gi hytten mytisk status. Arbeidsværelset omtaler han som «Troldhaugens allerhelligste». I «inspirasjonens øyeblikk», heter det, forlater Grieg villaen, «hvor der nå og da kan komme forstyrrende visitter, og flykter til denne lille, avsidesliggende hytte, som er stengt for all verden.»
Komponisthytten er ikke lenger lukket territorium. I årene som er gått siden bygningen kom tilbake til Troldhaugen sommeren 1926, etter fire år i eksil på Norsk Folkemuseum på Bygdøy, har Grieg-forskerne imidlertid vist liten interesse for å gløtte inn i hyttens tilblivelseshistorie.
Ettersom forskerne har sviktet, har Troldhaugens guider i snart hundre år vært henvist til å kaste blår i øynene på besøkende. Under omvisningene har de avlevert den samme leksen som står å lese på KODEs hjemmeside, hvor det heter at «I 1891 fikk Edvard Grieg bygget komponisthytten.»
KODE, som i dag administrerer kunstmuseene og komponisthjemmene i Bergen, gjentar bare hva Griegs biografer og andre skribenter har bragt til torgs i årene etter Griegs død. Med unntak av David Monrad Johansen, som i sin biografi fra 1934 skriver at komponisthytten så dagens lys vinteren 1891-92, har forfatterne angitt høsten 1891 som byggeår.
Misforståelsen skyldes formodentlig noen linjer Grieg sendte dikteren Jonas Lie 3. august 1892, hvor han klager over en mislykket arbeidsvinter i komponisthytten:
«Jeg bygde nede i dalen på Troldhaugen en liten torvtekt hytte, hvor der var fred og ro å finne og til den sto nå hele mitt håp. Men om forlatelse: Den lå rimeligvis for nær sjøtrekken og gulvet var ikke en alen fra den fuktige jorden. Faktum er, jeg fikk over jul noe i føttene, som begynte som krampe, og som sagt viste seg å være den rene gikt. Og dermed var min hytte dømt.»
Ut fra ordlyden i brevet kan det for så vidt synes plausibelt å anta at Grieg ble plaget av gikt etter sin første vinter i en nybygd hytte. Det forunderlige er at musikkforskerne har slått seg til tåls med denne antagelsen, uten å lete frem kilder som kan bekrefte eller avkrefte den. De samme forskerne har flittig saumfart Griegs omfattende brevveksling, ikke minst med vennen og naboen Frants Beyer, men få har vist synderlig interesse for hva Beyer selv skrev til Grieg.
I et brev til Grieg 17. november 1887 forteller Beyer om sin spasertur i Troldhaugens omegn. «Du kan tro din lille røde hytte», skriver han, «tok seg ut innimellom bjørkestammene, nå var der intet løv, som skjulte den.»
13. februar 1888 svarer Grieg at han venter seg noe av sin «lille hytte nede i dalen.» 9. april avlegger Beyer ny rapport: «I går gikk Marie [Beyers hustru] og jeg sammen utenom begge Næssene og gikk i land ved Komposten nr. 2.[1] Nei, hvor vakkert der var, og hvor jeg gledet meg på dine vegne! Det slår ikke feil, at du der vil finne fred og stillhet og skjønnhet. Det er en plett så idyllisk og gjemt, så man kunne tenke seg langt borte.»
Det var byggmester Johannes Haldorsen Nævdal i J H Nævdal Bygg i Bergen som bygde komponisthytten i september-oktober 1887. På firmaets regning til Grieg for 17. september er det oppført kostnader til materialer, arbeid og frakt m.m., mens den siste regningen datert 26. oktober inneholder totalsummen på 392 kroner og 65 øre. Frants Beyer holdt oppsyn med snekkerne, tok seg av utgiftene og rapporterte til Grieg i dennes fravær om arbeidets gang.
Er det så viktig å fastslå at komponisthytten ble reist fire år tidligere enn antatt? I et museumsperspektiv er svaret et klart ja. Både forskere på og beundrere av Griegs musikk har stor interesse av å vite hvilke komposisjoner Grieg kan ha latt seg inspirere til å gi seg i kast med i hytten.
Et eksempel er klaverstykkene i op. 54, etter manges mening det mest vellykkede heftet blant Griegs lyriske stykker. Grieg arbeidet med stoffet på Troldhaugen sommeren 1891, lenge etter at komponisthytten altså sto ferdig.
Gammelnorsk romanse for 2 klaverer op. 51, datert 14. juli 1890, ble også komponert på Troldhaugen etter at Grieg tok sin lille stue i bruk. Det er dertil sannsynlig at fire av sangene i Seks dikt op. 49 til tekster av Holger Drachmann, samtlige tonesatt på Troldhaugen i begynnelsen av juli 1889, kan ha blitt unnfanget i tonesmien.
Det kan virke som om fokuset er i ferd med å dreies bort fra Grieg og hjembyen Bergen. Grieg og Troldhaugen var en forutsetning for etableringen av Festspillene i Bergen i 1953. Det forhindrer ikke BTs kulturredaktør Jens Kihl fra å hevde at «det går greitt» om nasjonalkomponisten «må vike plassen» for andre i festspillprogrammet (BT 23.05.23).
Har denne holdningen, som innebærer at Grieg ofres mindre oppmerksomhet, muligens smittet over på forskerne som skal ivareta formidlingen av Grieg-arven?
[1] Kallenavn for komponisthytten. Nr. 1 sto i Lofthus i Hardanger, hvor Grieg bodde i perioder i årene 1877-80.
Dette er en meningsartikkel, der skribenten gir uttrykk for sine meninger og refleksjoner.
Mitt hittil ærligste forsøk på å være et ansvarsbevisst menneske
I en tid der demokratiet står på spill får begrepet skyldfølelse renessanse.
Ballade jazz: Å bryte og bygge vaner
Dette er platene du pakkar med deg i lag med krimromanen, kvikklunsjen og appelsina.
Nyhet! Ballades festivalguide
Vi lanserer Ballades festivalguide, som vil samle musikkfestivaler over hele landet, gjennom hele året.
Oppspark til årets Inferno: Gjenhør med debatt om hatytringer i black metal
Ballade radio: Varm opp til metalfestivalen med den heite debatten om hatytringer i black metal fra fjorårets festival, med et sterkt internasjonalt panel.
POSTKORT FRA JAPAN: – Individet er ikke verdt en jævla dritt. Og dét har japanerne skjønt.
Spellemannsnominerte Why Kai dro på turné til Japan, og fikk både nye fans og eksistensiell angst.
Mørk kveldssang med Michael Krohn
Nylig ble det kjent at Michael Krohn legger opp som vokalist på grunn av sykdom. Her er hans siste nachspiel som sanger.
